Stein.

AT wrote: Feste fleksiskinner(sviller) direkte til styrofoam permanent?   Dra ei rasp eller tennene på ei fintanna sag over styrofoamen. På ei ru flate er det større hefteareal. Så brukar eg vintertrelim. Opplever den som seigare i legge sporet i. Gir deg og nok tid til justering.    Vintertrelimen er utan vatn og tåler frost. Dermed skal den ikkje la seg bløyte opp når ein legg ballast seinare med vannfortynnande trelim.

Men dersom du bruker vintertrelim så vil det nettopp IKKE kunne bløtes opp dersom du så ønsker å ta opp sporet. Det kan det være behov for ved justering eller for ombruk av sporet dersom anlegget rives eller endres. I alle de årene jeg har brukt vanlig hvitt snekkerlim til å lime plastspor med og også festet ballasten med vanntynnet lim (snekkerlim, acryl medium, o.l.), har jeg noen gang opplevd at dette har påvirket negativt festet av sporet til underlaget. Ballasten med lim er i seg selv med til å stabilisere det hele, samt at når vannet tørker, så gjenvinnes efaringsmessig tilstrekkelig med festestyrke i det nederste limlaget.

Teknikken med å raspe ned og skape en ru overflate, høres derimot ut som et godt tips for å skape heft.

For å skape enda bedre heft, ikke minst under selve leggeprosessen, har vi i TMJK erfart at papirunderlag er utmerket. Papiret må selvsagt være godt festet til underlaget, men når det først er gjort, så oppstår en veldig god sugeeffekt mellom plastspor, hvitlim og papiret slik at man i limets "åpningstid" (ca 5 minutter) kan justere sporets plassering samtidig som justeringeringene "sitter" hele tiden. Vi har erfaringer med Peco code 70 fleksispor og det var knapt behov for tegnstifter el.l. til å holde sporet på plass horisontalt. Det må da sies at vi bruker ikke kurveradier normalt under 75 cm, så behovet for bedre forankring enn vått lim med mindre radier kan nok være til stede. Vi oppdaget dette tilfeldig fordi papir ble limt på underlaget fordi det inneholdt et plott for hvor sporet nøyaktig skulle gå, slik bildet fra vår http://blog.tmjk.no - blogg viser:

helleland wrote: Jeg trenger noen mål på denne tegningen. Spesielt avstand til strøm-mast og signal fra skinne. [...]

For avstanden mellom kontaktledning og midtpunktet mellom skinnetoppene bør en vel holde seg til normene fra MOROP:

http://www.morop.eu/de/normes/index.html - http://www.morop.eu/de/normes/index.html

I dette tilfellet vil det si NEM 201, som for H0 normalspor sier minimum 60 mm, normalt 69 mm og maksimum 73 mm.

NEM 201 finnes på tysk og fransk, men så vidt jeg kan se ikke på engelsk.

Når det gjelder signalenes plassering i høyden, kan kanskje denne være relevant:

http://mjwiki.no/wiki/Selvbygging_av_signaler - http://mjwiki.no/wiki/Selvbygging_av_signaler

Mål for flere typer signaler finnes på en tegning av Svein Sando i NJK's H0-fortegnelse. Jeg vet ikke om tegningen finnes på nett, men siden Svein er svært aktiv her på forumet, håper jeg at han kan svare på det.

Hverken linken over eller den nevnte tegningen sier noe om sideveis plassering av signalene, eller hvor høyt sokkelen bør stå i forhold til skinnene.

Når det gjelder sideveis plassering, må du i hvert fall holde dem utenfor frittromsprofilen, jfr. NEM 102 og NEM 103 i linken fra mitt forrige innlegg.

Edit: Svein Sandos tegning i H0-fortegnelsen refererer faktisk høyde-målene i forhold til skinne-overkant. Mitt eksemplar av H0-fortegnelsen var ajourført 1/7-1980, så det kan tenkes at det er kommet til mer relevant info siden.

Men min tegning sier ikke noe om signalenes avstand fra sporet. Men generelt gjelder at dette er faste installasjoner som må holde seg utenfor frittromsprofilet.

Jon Einar Jevistad vil jeg tro kan svare på alt dette, både ut fra sin dyktighet som MJ-bygger og ut fra sin profesjon.

Jeg anskaffet noen signaler fra skala-design, og der er det oppgitt 29mm avstand fra spor midt til signal.

Det var visst et par spørsmål til meg som jeg ikke oppdaget før nå.

Når det gjelder den blå bakgrunnen, så er den laget av en kombinasjon av gipsplater (de rette) og 3 mm huntonitt (de krumme), med en litt kompleks overgang mellom de slik at skjøten ikke skal vises. Dette er på TMJK-anlegget som du kan lese mer om på vår blogg:  http://blog.tmjk.no - http://blog.tmjk.no (Unnskyld litt rare tegn på litt eldre innlegg. Det skjedde noe med kodesettet ved oppgradering til ny WordPress-versjon som vi ikke har funnet ut av ennå.)

Sporunderlaget er 12 mm porøs plate oppå 13 mm finér. Noen synes kanskje 12 mm porøs plate er litt tykt, men jeg innbiller meg at dette er en billigere løsning enn kork, som mange bruker. Siden vi driver med stedvis selvbygging av spor, er dette også et greit underlag for skinnespiker.

Hvis man ser på tverrsnittet av baneleget som er lenger opp her i tråden, så ser man at ballastprofilen er todelt med en avtrapping midtveis. Ved å bruke 12 mm porøs, så får vi begge disse trinnene i ett hva høyden angår.

EirikS wrote: Nå vet ikke jeg hva slags porøse plater de bruker i Trondheim, eller hva de koster. Men kork er ikke største kostnaden om en skjærer ut stripene selv. Presskork: http://www.sloyd-detaljer.no/Product.aspx?productid=4727 Stållinjal: http://www.biltema.no/no/Verktoy/Maleverktoy/Vinkelhake/Stallinjal/ Og så trenger du en skarp kniv :)

Man bør vel opp i 5 mm kork skal det være noen vits i for MJ (ballasthøyden + støydemping), og da ser jeg du betaler 100,- for 09, x 0, 6 = 0,54 kvadrat når du kjøper i pakker på 10. Jeg strever litt med å finnepriser på porøse palter på nettet akkurat nå, men disse går noen steder under navnet "trinnlydplater". Der fant jeg to steder nå hvor de også selges i pakker på 10 og da til mellom 25,- og 35,- per kvadratmeter for 5mm tykkelse. Dvs for samme tykkelse er trinnlydplatene mellom 6 og 8 ganger billigere. Det vil si at du må kjøpe 5,4 kvadratmeter kork til en pris av 1000,- og 10 kvaratmeter trinnlydplater til mellom 250 og 350. 12 mm trinnlyd/porøsplate fant jeg ikke pris på, men de faller selvsagt dyrere, men det er likevel et stykke igjen til prisen for kork. 

Så jeg tror jeg kan si at jeg ikke bare innbiller meg at porøs er billigere kork, men er nå helt  sikker på det, og at forskjellene heller ikke er marginale.

I TMJK bruker vi denne standarden for sporet:

Legg merke til alternativet til kryssfinér som basis: stående lister. De må være rimelige tynne hvis de skal brukes i kurver, men har man først slike (må gjerne skjæres til på en snekkersag eller få et høvleri til å gjøre det for en), er det en veldig materialbesparende måte å bygge sporunderlag på utenfor stasjoner, og den er også lett, for de anlegg det betyr noe.

b e pedersen wrote: 'Trinnlydplater' er nok ofte betegnelsen på myke skumplastplater, og det er sikkert ikke slike det er tenkt på (eller eget ) her ...

Det er definitivt ikke det jeg mener, i hvert fall. De jeg har sett er ganske like "vanlige" porøse plater, kanskje litt fastere og planere overflate. Det er mulig at man bruker "trinnlydplater" på flere typer plater, bare de demper lyden når man går på gulvet.

MDF-plater går jo også, men da snakker vi vel om en annen prisklasse.

Tøøøft.... 

Det var grovt hva jeg mente...vet ikke om det er mulig å få til å stemme med stasjoner, bru/tunnel/høyder osv... ??

Kurven ut fra Urdland nederst på halvøya blir fortsatt veldig krapp. Hva med å legge den i tunnel? 

Jeg synes også strekningen som går like til venstre for/nedenfor Urdland stasjon kommer alt for nær stasjonen, og ville heller lagt den i tunnel under Urdland. Da kan stasjon forlenges noe mot hjørnet på halvøya, så det kanskje blir plass til en vogn mer ved perrongen.  Så kan du jo evt. bytte om hvilken strekning som går i tunnel på den andre siden av halvøya.

Om du ikke vil ha tunnel på begge sider av Urdland, kan du legge stasjonen litt diagonalt, og la den øvre enden gå i en slakere, åpen kurve direkte i retning Voss. Om det passer for dårlig med forbildet, kan du speilvende halvøya igjen, så tunnelen igjen vender mot Voss.

Hvorfor er det forresten så om å gjøre å la sporet gå to runder på halvøya?

helleland wrote: [...]Beregner R3 og R4 kurver på halvøy.

Vær obs på at "R3 og R4" ikke sier noe særlig uten at man vet hvilket skinnesystem du bruker. F.eks. kalles en radie på ca. 36 cm R1 hos Märklin, men R2 hos Roco. Det kan til og med være forskjellig radius i forskjellige systemer fra samme produsent, f.eks. er R5 i Rocos Geoline 542,8 mm, mens R5 i Rocos gamle system ("classic") var 529 mm. Radier i mm eller cm er greiere å forholde seg til på et forum der folk bygger med forskjellige merker.

Vil bare ha mer kjøretid jeg... Det er høydeforskjell der, så tenkte det var mest utnuttelse av plassen jeg har. Ikke så stor den...

Nå vel, det er de som har adskillig dårligere plass. Ikke alle som har (nesten) et helt rom tilgjengelig. 

Hadde jeg hatt like mye plass som deg, ville jeg gitt høy prioritert til å kunne krysse med tog bestående av lok og minst 4 personvogner. Her vil det si å gjøre Urdland stasjon lang nok.

b e pedersen wrote: Det er to momenter som dukker opp når jeg ser på spor-planen, en smule generelle ... - Dersom du ønsker å benytte deg av en styrekontroll som gjør at du kan følge toget rundt, er det en (liten) ulempe å la toget komme ut på halvøya på motsatt side av der det kommer fra - Jeg kjenner ikke geografien, men det synes umiddelbart litt rart at havna ligger på det høyeste nivået

Det med at toget kommer ut på motsatt side kan fikses ved å myke opp halvøya helt ved å benytte 8-tallsløsninger. Se forslaget mitt her. Oransje piler viser hvordan man går når man kjører et tog fra Voss(?) og til Eidet(?).

Jeg tror også at du bør ha mer i tunnel der sporene ligger rett ved hverandre slik at det ikke skal virke for overlesset. Jeg har også lagt inn noen røde høydemålere for å se litt på det. Du har nemlig hele tre nivåer slik at banen må opp i 22 cm over det laveste på det stedet der sporene går over hverandre i tre plan. Jeg har da regnet 8 cm som minste høydeavstand ved kryssinger. Sporlengden på endestasjonen med kaia var svært kort, så der ville jeg ha snudd om på plasseringen av kaia. At den ligger på høyeste nivå kan vel forklares med at dette er en innsjø.

Med mating hver meter så vil jeg si du får en sikker strømtilførsel med tilnærmet lik spenning over det hele....   vet ikke om jeg går på for hver meter, men man finner ut litt ved prøvekjøring og...  der det går dårligere, mater man ekstra :)

helleland wrote: Koblingsboxen min har bare 1 kontakt, trodde nesten det var en fordel at det var iallefall 2 kobl.

Hva mener du med "koblingsboksen"? Er det der strømmen kommer fra som skal til sporet, du mener?

Hva mener du med "koblingsboksen"? Er det der strømmen kommer fra som skal til sporet, du mener?

helleland wrote: Er det noen som kan gi meg tips ang. rusting av skinner, og om dette gjøres best før eller etter at skinner er lagt? Det var en tråd om dette her inne, men finner den ikke igjen jeg... Sånn er det å være noe redusert om dagen! I`ll be back... Ha en fin onsdag!

Siden du bruker Geo-line ligner vel de på C-skinnene, så da kan vel teknikken Gleng-gutta brukte på Lions-anlegget brukes. Det var jo vellykket.

Ellers er det noen som maler skinnene med pensel, andre bruker air brush, og andre igjen brunerer skinnene ved å legge de i passende bad med dertil egnet kjemi. I det siste tilfellet blir skinnene koksgrå og ikke rustfarget, og passer vel best på sterkt trafikkerte baner, eller som heft for annen etterbehandling.