Hvordan lage realistiske tømmerlast?
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=5927
Printed Date: 16 mai 2025 at 00:06
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Hvordan lage realistiske tømmerlast?
Posted By: Asgeir
Subject: Hvordan lage realistiske tømmerlast?
Date Posted: 06 januar 2011 at 14:42
|
Hei
I prinsippet er det bare å finne noen pinner og lime sammen, så har man en tømmerlast.
Spørsmålet er mer hvilket treslag de forskjellige har brukt / hørt om. og hvordan disse kan / bør bearbeides så de ser mest mulig realistiske ut???
Jeg har hørt om tømmerlast lagd av såkalt Spirea busker, men de jeg har fått påvist (er vist veldig mange varianter) i forskjellige hager er enten bøyd eller med kort avstand mellom knekkene så det blir vanskelig å lage "tømmer".
Noen som har bedre forslag? ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Replies:
Posted By: limatog
Date Posted: 06 januar 2011 at 15:35
|
Jeg har aldri brukt noe annet enn Brudespirea. Busker som har noen år på baken er etter mitt syn alldeles glimrende. ------------- trondle |
Posted By: Steinar Snøtun
Date Posted: 06 januar 2011 at 17:42
|
Jeg hadde en artikkel på de norske FREMO siden om tømmerlast, men det er visst historie. Men her er iallefall teksten som sto der. Bildet som ble brukt finner jeg ikke igjen. Lange tog med tømmer var i alle fall tidligere et vanlig syn på jernbanen. Det finnes fine modeller av tømmervogner i forskjellige tidsepoker. Jeg har gjort en del forsøk med forskjellige vekster for å lage tømmer, og er kommet fram til Potentilla som det beste alternativet. Potentillaen er tett og fin i veden uten markert marg og har fin farge. Den er en hardfør og svært vanlig hekkplante i hager og parker. Kapp til stokker i forskjellige lengder på ca 7 cm og nedover. La disse tørke godt før du tar av barken. Etter at barken er tatt av vil det sitte en tynn hinne igjen på stokken, ved å skrape denne forsiktig og la litt sitte igjen, vil det se ut som om stokken er barket. Tidligere, da tømmeret ble fløtet, var det viktig at det var barket, for ellers ville det synke. En annen ting som kan nevnes er at stokkene da ble målt i halvmetere. En stokk på 9 halvmetere, vil dermed være 4,5 m lang. Grunnen til dette var at tømmerhoggerne målte opp og hogg inn lengden på stokken med romertall. Når du har nok, det går med mer enn du skulle tro, kan man lime sammen stokkene til last. Legg et papir i bunnen på vognen, og lim stokkene sammen med vanlig hvitt lim. Pass på at det ikke blir limsøl på sidene og toppen. Noen fine sommerkvelder, og tømmertogene kan rulle utover vinteren. ------------- Steinar |
Posted By: Fabian
Date Posted: 06 januar 2011 at 19:18
| Det er ikke helt riktig at tømmer som skulle fløtes var barket. Jeg husker godt tømmerflåtene som lå i elva nedenfor Gulskogen Cellulosefabrikk, og de var med bark. Det samme var tømmerflåtene som lå ved Smørstein i Sandebukta, og som vi pleide fiske fra. Så det var nok både og om tømmeret var barket. |
Posted By: trulss
Date Posted: 06 januar 2011 at 20:10
Siste år med fløting i Drammensvassdraget var 1969, så tømmeret du så var neppe fløtt, om du er født i 1970? Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg vil tro at mange av fabrikkene var bygd opp slik at tømmeret kun kunne komme vannveien, så da ble tømmeret lastet over fra bil og bane på flåter, og så dyttet i vannet ved inntaket til fabrikkene. De fleste av disse ble jo lagt ned i løpet av 70-tallet, så det var sikkert ikke lønnsomt å bygge om produksjonslinjen. Ellers er det mulig flåtene hadde en funksjon for å bløte ned tømmeret før det skulle slipes. ------------- Truls Slevigen |
Fabian wrote:Posted By: Sven Ole
Date Posted: 06 januar 2011 at 20:42
|
Som oppvokst ikke langt fra Glomma, og med en bestefar som mannskap på en av slepebåtene ved Glennetangen lense, tittet jeg ofte på slep med båten, og også på svære tømmermoser som var lagret langs elvekantene, og jeg kan ikke erindre annet enn at alt det tømmeret jeg så var barket. Når det gjelder tømmer, har jeg prøvd litt med både spirestilker og malte blomsterpinner.Jeg har ikke fått det som jeg jeg har ønsket, men er interessert i andres erfaringer for å ta til meg lærdom. Samtidig som vi er inne på tømmer. Hvor langt bør tømmer til tømmervogner være både i 1:1 og 1:87? Og har denne lengden endret seg over tid og hva tømmeret skulle brukes til? ------------- SOHo |
Posted By: Steinar Snøtun
Date Posted: 06 januar 2011 at 21:14
|
Lengden blir jo litt avhengig av vognene. En T3 er litt over 8cm, en T4 ca 11 og en svensk O-vogn 12. Hvis et lass på vognen er 4 cm vil det bli plass til to på en T3 og tre på en O-vogn. Jeg har også sett bilder av T3 lastet med tømmer som fyller hele vognlengden. Så jeg tror svaret må bli det som går opp på flest av de vognene en har. Jeg har laget en jigg av klosser som er 4cm lang (to lass i en T3), som jeg limer stokkene sammen i. Ved å sette en kloss i hver ende kan jeg sjekke at ingen stokker stikker utenfor. Jiggen må tilpasses den smaleste vognen du har og høyden på stakene. Fint om noen kunne legge ut bilder av både nye og gamle vogner lastet med tømmer.
------------- Steinar |
Posted By: KjellAn
Date Posted: 06 januar 2011 at 21:30
|
Min far jobbet med tømmer i sin ungdom. Han er født i 1936 og drev med tømmer mellom 1952 og 1955 i Hallingdal. Han forteller at tømmerstokkene var 9 1/2-metere - altså 4,5 meter, men det kunne være at enkelte stokker var litt lenger - spesielt hvis det var toppen av stammen - men de var ikke særlig lenger enn 5,5 meter. Tømmeret ble barket på den tiden - for ellers sank tømmeret når det ble fløtet i elva. Tømmeret ble dratt fra skogen i lange renker ned til store lunneplasser hvor tømmeret ble lagret i påvente av fløtingen nedover Hallingdalselva. Når tømmeret kom til Gulsvik ble tømmerstokkene dratt sammen og slept med slepebåt til Krøderen, hvor tømmervasene igen ble åpnet og tømmeret ble fløtet videre nedover Snarumselva og Drammenselva til papirfabrikkene nederst i Drammensvassdraget. Tømmeret som skulle fløtes ble merket med spesielle merkeøkser - med et eget merke for hver mottaker av tømmeret. Merket ble slått inn i enden på tømmerstokken. Etter hvert ble mer og mer av fløtingen erstattet med tømmerbiler. Jeg har en annen slektning - Halvor Jorde fra Nesbyen - som drev de første tømmerbiler på riksvei 7 nedover Hallingdal. Den kan nok stemme at tømmeret da ble kjørt ubarket før det ble tippet i elva ved papirfabrikkene, siden det ikke skulle fløtes hele elva nedover. En del tømmer ble nok også lastet over på tømmervogner fra Krøderen og kjørt videre med jernbanen derfra. ------------- hilsen KjellAn Livesteam - Member of the Assosiation of 16mm Narrow Gauge Modellers |
Posted By: jevistad
Date Posted: 06 januar 2011 at 21:45
|
Jeg tror vel at dette med barket tømmer heller har noe med hva brukene kunne/ville ta i mot.
Den siste fløtningen her til lands foregikk vel i Telemarksvassdraget, og jeg kan ikke huske at det ble fløtet barket tømmer der i allfall (fra ca.1970 og fram mot nyere tid)
 Fløtningen her tok slutt med nedleggelsen av Union Bruk i Skien.
Grantømmer bruker veldig lang tid på å synke, verre er det med furu, men den ble også fløtet.
Men den måtte forholdsvis raskt fram til bruket, men at den skulle bruke lengre tid på synke hvis den var barket har jeg vondt for å tro.
 Lensa på Dalen med slepebåten "Axel" på '80-tallet ------------- Hilsen Jon Einar  https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: jevistad
Date Posted: 06 januar 2011 at 22:01
|
Jeg har beskrevet hvordan jeg lager (moderne) grantømmerlast http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=1502&KW=T%F8mmerlast&PID=17027577&title=fra-togkjelleren#17027577 - her
Forøvrig ligger det lasteinstruks for Sgnss http://www.jernbane.net/db/bilde.asp?img=528&kat=Godsvogner - her ------------- Hilsen Jon Einar https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 06 januar 2011 at 22:42
|
Mye spennende som kom frem her.
Ikke helt sesongen for å finne spirea eller potentilla, men jeg skal forsøke.
Blomsterpinner på Europris bør være mer overkommelig, så får vi se hva man får til.
Min farfar var også skogsmann. Dessverre døde han for mange år siden, men jeg husker godt at jeg var med han på Skogbruksmuseet i Elverum.
Hvis jeg ikke husker feil; ble tømmeret barket før det skulle fløtes fordi da tørket det fortere før det ble tippet i elva. Jeg mener også å huske at det hadde noe med å redusere insektangrep på tømmeret, disse oppholder seg og gnager treverk mellom barken og veden. Tørrere tømmer fløt uansett lengre før det ble mettet med vann og eventuelt sank før det kom frem til mottakeren.
Jernbanen fraktet tidligere også kubb". Hvis jeg har forstått korrekt er dette korte stubber av tømmer (kappet etter å ha kuttet hovedstokken til 4,5 m?), som gjerne ble fraktet vertikalt i kassevogner eller stakevogner med lemmene oppe.
Skåret trelast ble gjerne fraktet med stakevogner med lemmene oppe og eventuelt en pressening tjoret over som "tak", slik at trelasten fortsatt var synlig på sidene. Dette er ideell last på modeller av stakevogner hvor lemmene ikke kan slåes ned (f.eks. Hobby Trade svenske O-vogner, som det gikk mengder av i Norge også).
Ser frem til flere forslag og metoder, her skal intet være uprøvd. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: jevistad
Date Posted: 06 januar 2011 at 23:35
Det er jo et poeng, spesiellt for furua sin del i allefall.
Det kan vel være at det ble glattere når det ble barket også, slik at det var enklere å fløte i "løsvekt" i elver samt å dra fram med hest på land, spesiellt på vinterføre?
Jeg vet ikke, men jeg har på følelsen at barket tømmer forsvant en gang på '60-tallet, i allefall i øvre Telemark (Det var jo da elvefløtingen forsvant også)
En liten avsporing dette, men uansett greit å vite når epoken med med barket tømmer på jernbanevogner sluttet kankje.  ------------- Hilsen Jon Einar https://www.facebook.com/IndreStambane" rel="nofollow - https://www.facebook.com/IndreStambane |
Posted By: Per-Arild
Date Posted: 07 januar 2011 at 11:21
|
Hei.
Lagde noe tømmerlass med Potentilla, som i hovedsak beskrevet av Steinar lenger opp i tråden. Lagde meg en mal av vognens (NMJ’s Kbps) størrelse av gamle plastkort. Benyttet så denne til å lime sammen tømmer. Dermed ligger tømmeret løst på vognen, slik at det kan tas av ved behov. Benyttet et kjedet fra et ”billig-smykke” til å illudere kjetting som lasten er bundet fast med, men ikke til selve vognen. 
Per-Arild |
Posted By: b e pedersen
Date Posted: 07 januar 2011 at 13:03
|
Vi har noen bjørketrær i gården, og de 'reker' stadig tørkvist. Jeg plukket en del, det er rikig nok ikke så langt mellom vinkelendringene, men nå er det jo heller ikke så lange tømmerstokker vi snakker om  Barkingen av slike kvister går omtrent av seg selv. I tillegg til tømmer, kan de også brukes til ved  http://forum.mjf.no/uploads/34/DSCN7815.jpg - ------------- Bjørn Egil |
Posted By: Thofin
Date Posted: 20 januar 2011 at 10:32
|
Kommer vel an på hva tømmeret skulle brukes til om det hadde bark eller ikke. Tømmer med bark råtner raskere en tømmer uten bark, det er fordi barken fungerer som en forseiling for veden. Fuktighet, sevje, kvae kommer ikke ut hvis barken er på, det er jo også grunnen til at vi klyver ved til oppvarming sånn at den kan tørke best mulig. Hvis tømmeret skulle brukes til cellulose så betydde det ikke noe om barken satt på det skulle uansett opp i ei ”suppe”. Hvis det derimot skulle brukes til plank og bygningsmateriale var det viktig å fjerne barken for da konserverte man veden og stoppet forråtnelsen.
|
Posted By: Tom Lynga
Date Posted: 25 januar 2011 at 22:55
|
Hei,
Jeg laget tømmer til mine tømmervogner, med grillpinner, laget av tre, ikke bambus. Jeg kuttet med sag, i passende lengder, malte de gråbrune, for de skulle illustrere grantrær, med bark. (Jeg ser tømmertog daglig til Petterson i Moss) Deretter en skarp kniv og ei fil, raspet litt i treverket her og der, for å illustrere at en maskinkutter hadde bearbeidet trestammen, renset for kvister.
Jeg skulle ha tømmer til mine 8 Lps tømmervogner, så det ble en del ..... 1550 stk
 Fant ikke igjen bilder.....Togbutikken hadde bilder av tømmertoget mitt en stund, for de som har sett det.
MJ-hilsen Tom Lynga
------------- Det enkle er ofte det beste... |