Rimelig damproter
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=5325
Printed Date: 21 februar 2025 at 14:43
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Rimelig damproter
Posted By: Mikael Järn
Subject: Rimelig damproter
Date Posted: 06 april 2010 at 16:18
|
Flere har ønsket seg en damproter - roterende snøfres. Collector har laget en variant,men prisen kan bli litt vel høy for mange. MEN det finnes en utvei. Trix har nemlig en gavepakke - Trix 22521 - der det både ligger en BR52 - temmelig lik den norske stortyskeren - samt en damproter med tender nokså lik den norske som gikk rundt om i landet vårt.
På tyske eBay.de fikk jeg tak i et slikt sett under navnet - "dampfschneeschleuder". Og prisen var ikke avskrekkende - 2400 NOK inkl. frakt og moms. Jeg har en helnorsk stortysker fra før, så BR52"en solgte jeg på QXL og fikk 1900 for den. Altså satt jeg igjen med et roter-"råbygg" for 500 kroner. Ikke verst.
Denne roteren ble kjøpt inn av NSB og modifisert til norske forhold.Modellen fra Trix er grønn, og vognsidene må således lakkes sorte og påføres nummer 6 eller 7.De runde rutene må klemmes ut med en myk pinne og tas godt vare på under prosessen.
Sneinntaket er lett å skjære til norsk type med en skalpell.Selve roteren tas ut og hele inntaket og utkastet lakkes rødt. Det norske utkikksrøret lager du av et rør der diameteren smalner noe inn mot vognkassen.
På pipen setter du et rundt lokk og smusser litt sot bakover. Bak på roteren er det på Trix" modell åpen plattform som du enkelt bygger inn med et par messingplater med vindusglass i. Mellom boggiene under setter du på et plogskjær.Husk også røde markeringer på hjulringene.
NSB byttet ut vognsidene med slett trepanel, i motsetning til den tyske modellen der det er festet vertikale
avstiverjern. Årsaken til dette er åpenbar, fordi sidepanelet ikke skulle skape unødig friksjon under norske forhold med meterhøye brøytekanter. Dørpartiet ble også litt annerledes på de norske. Vil du gå "linen ut" og ha de helt korrekte sidene finner du disse enkelt i EverGreen sortimentet. Grunnen til at jeg - foreløpig - har avstått fra dette,er problemet med å få festet inn de runde vindusglassene og rammene på en pen måte.
Men er du ikke altfor kresen, så kan du med enkle midler skaffe deg en "norsk" roter for en billig penge.De ulike dekalene får du samlet fra sortimentet til Kløfta Modelljernbaneklubb v/ Svein-Ove Johnsrud.(Røde gnister/Høyspenningsskilt og 6- eller 7-tall.)Selve roteren roterer under fart og det er lys forover.Lykke til..
   |
Replies:
Posted By: Mikael Järn
Date Posted: 06 april 2010 at 16:47
Og her har dere rotere fra to mestere (Øverst Asgeir Stordahl, nederst Bjørn Bratz). Bemerk de slette vognkassesidene.Litt ulike tendertyper er lov!. 
|
Posted By: ses
Date Posted: 06 april 2010 at 16:52
|
"lik den norske som gikk rundt om i landet vårt." Gjorde denne typen det? Trodde disse var først og fremst var i bruk på Saltfjellet? Men de kan selvsagt ha hatt en og annen gjesteopptreden sydpå ved særskilte høve? Noen som vet noe om det? Sørlandsbanens tunge vintre på begynnelsen av 1950-tallet for eksempel? ------------- Svein S |
Posted By: Mikael Järn
Date Posted: 06 april 2010 at 17:17
Er heldigvis den lykkelige innehaver av den komplette Bibelen for alle jernbaneinteresserte - På Sporet fra nr. 1 og helt frem til idag. I PS nr. 15 og på side 37 finner du artikkelen "Blandet Tog": Der heter det retrospektivt :
"TO NYE ROTERENDE SNØPLOGER TIL NORGES STATSBANER IDAG:
Fra Belgia er det idag kommet to nye roterende snøploger til Norges Statsbaner. De skal brukes på Bergensbanen.Plogene ble under krigen bestilt av tyskerne,og NSB har fått anledning til å overta dem."
(Fra Dagbladet 1946)
I Temaregisteret til NJK på nett (PS nr. 1 - 100) er de referert til som nummer 6 og 7. Regner da med at dette er roterne med runde vinduer. De med firkantede ruter ble trolig produserte i 1914. En slik står på Hamar.
|
ses wrote:Posted By: ses
Date Posted: 06 april 2010 at 17:47
|
Men ble de så faktisk brukt på Bergensbanen? Det du referer er jo fra en Dagblad-artikkel fra 1946 som refererer det man tenkte seg ville være oppgaven for de. Men jeg kan ikke huske å sett noe dokumentasjon på at de har vært på Bergensbanen. En sjekk på Jernbanemuseet fotosamling nå, viser 122 bilder av roterende snøploger. Det var ikke mange bilder av disse nyere med runde vinduer blant de, men samtlige var tatt på Saltfjellet, mens det på Bergensbanen bare var bilder av de norske, de med firkantede vinduer. For ikke å avfeie Dagblad-notisen uten videre, kan man tenke seg at man i NSB tenkte seg at de nyeste plogene burde brukes på den mest værharde fjellovergangen, Bergensbanen. Og kanskje ble de tatt dit først, men at de så av en eller flere grunner ikke viste seg egnet der. I tilfelle de nye skulle gå der, måtte de eldre norske sendes til Nordlandsbanen. Og kanskje fant personalet på Finse ut at de foretrakk de roterne som de allerede hadde 35 års erfaring med. Eller kanskje er forklaringen ennå enklere. I 1946 var gikk ikke Nordlandsbanen lenger enn til Dunderland. Altså trengte man ennå ingen rotere på Saltfjellet (åpent 8.12.1947). Altså sender man de nye roterne til Bergensbanen den første vinteren for at de skal bli testet der. Da kunne man skaffe seg erfaring og så ta stilling til hvilke rotere som så skulle til Dunderland neste sesong, for da trengtes det roterberedskap på Saltfjellet. Vi vet i hvert fall at de nye roterne helt sikkert var i bruk på Saltfjellet. Så inntil man kan komme med noen dokumentasjon på noe annet, holder jeg på at disse roterne ble brukt på Nordlandsbanen, og stasjoneringstedet var nok ganske sikkert Dunderland stasjon. Det betyr selvsagt ikke at disse roterne ikke kan være interessante å ha på et norsk MJ-anlegg, og man kan jo bare lage seg en historie for å sannsynliggjøre bruken, for de som synes slikt er viktig. ------------- Svein S |
Posted By: Mikael Järn
Date Posted: 06 april 2010 at 17:51
Videre granskning i PS viser at de tyske roterne (5,6 og 7)ser ut til å ha levd sitt liv fortrinnsvis på Nordlandsbanen ja.Om de var tiltenkt Bergensbanen men likevel endte på Nordlandsbanen har jeg ikke funnet ut. Det ser imidlertid ut til at de var stasjonert i Trondheims distrikt.(5,6,og7) Disse var nyere og kunne visstnok drive seg selv ved rangering. De gamle nr. 1-4 med firkantede vinduer ble blant annet laget på Thunes Mek. Verskted. "Vår" roter - nr. 7 - ble den siste utrangerte av damproterne i 1975 og hugget i Mo i Rana. 
PS. Kanskje intervjuobjektet til Bergundhaugen i PS for en tid tilbake (det pensjonerte mannskapet på roterne)kunne gi en avklaring på dette før de svinner hen?
|
Posted By: a[c]e
Date Posted: 06 april 2010 at 20:36
|
Kjempeinteressant tråd! Jeg skulle likevel gjerne hatt enda større bilder av de modifiserte modellene! Lar det seg gjøre? :)
------------- ace@samlerforumet.net |
Posted By: Mikael Järn
Date Posted: 06 april 2010 at 20:56
|
|
Posted By: Mikael Järn
Date Posted: 06 april 2010 at 21:00
|
Asgeirs roter finner du på Norsk MJ Forum. Tast inn Asgeir på navn og Roter på stikkord. Da kan du blåse opp bildet selv. Det er også andre interessante byggedetaljer beskrevet der.
Bratz" roter finner du på Collector Modells hjemmesider under Modellmuseum - ganske langt nede i rekken. Bare kopier det inn med høyre musetast og "lim inn" på for eksempel "Mine bilder" e.l. det på maskinen din.Lykke til!
|