Hvor lange vognstammer?
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: H0 2-skinne
Forum Description: For spørsmål relatert til H0/1:87 DC
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=5156
Printed Date: 15 mai 2025 at 02:42
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Hvor lange vognstammer?
Posted By: Renton
Subject: Hvor lange vognstammer?
Date Posted: 05 februar 2010 at 23:32
|
Hvor lange vognstammer bør man ta høyde for i passasjertog når man designer stasjonsområder?
I dag har jeg kun 2 teakvogner som er ganske uproblematisk, men jeg tenker at en perrong for 7 B7-vogner vil beslaglegge i overkant mye plass på et ellers begrenset baneutlegg. Tenker derfor å komprimere skalaen noe når det gjelder stasjonslengde.
Hva mener dere erfarne mj-ere om dette? ------------- H0 stort sett norsk |
Replies:
Posted By: Øyvind Erik
Date Posted: 05 februar 2010 at 23:58
|
Spørs hvilken banestrekning du modellerer. Modellerer du Raumabanen eller MEråkerbanen fx er det rikelig fotodokumentasjon for at man kan kjøre tog med Di3 og to vogner: BF11 og B3 for Raumabanen, og Di3 og to SJ-vogner for Meråkerbanens vedkommende. Det er en 3er-regel for modelltog; tre vogner ser "mer" ut. Men jeg tror hvis du skal kjøre "store passasjertog, så bør du ha plass til 4 vogner i hvert tog. Dagtoget på Nordlandsbanen i lavsesong har det, og kjører du B7 stamme, kan du ha en AB, en FR og to vanlige B7. Det betyr i praksis fri sporlengde på ca 140 cm på stasjonen ------------- Øyvind Erik Planlegger H0 - AC, men med en liten DC-bane i tillegg. NSB diesel/damp. Driftsår 1960 og 2000. |
Posted By: ses
Date Posted: 06 februar 2010 at 00:13
|
På TMJK har vi lagt oss på en standard på 3 m lange kryssingsspor på hovedlinjen og 2,5 på sidelinjen. Men det er stort klubbanlegg med store ambisjoner for trafikkspill da, så det blir vel litt heftig for et lite(?) hjemmeanlegg.
------------- Svein S |
Posted By: Renton
Date Posted: 06 februar 2010 at 00:27
|
Blir nok litt heftig med 3 meter, ja. Tenker i førsteomgang at 3 meter er mer totallengden på hele anlegget. Så jeg får nok heller holde meg til Øyvind Eriks anbefaling. Takk begge to! ------------- H0 stort sett norsk |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 06 februar 2010 at 03:49
|
Snakker man om Di3 eller DI4(Di6) + vogner så kommer det litt ann på hvilken rutetermin man snakker om. (har samensetninger for en del diseltog ligende fra nsb)
Noen samensetninger:
Rørosbanen
Di3b+BF11+B3+B3+CB1. CB1 bare søndager.
Di3a+BF15+BF14+B3+B3+B3 via kongsvinger.
Di3a+B3+B3+B3+BF14+GBS+GBS. Noen ganger bare en GBS godsvogn.
Di4+BF11+B3+B3
Lokbytte på Hamar både 13 og 16 lok har vært brukt. Og lokbytte på Kongsvinger når det gikk via Kongsvinger og solør. Dieselokene gikk fra Hamar/Kongsvinger hele vegen til Trondheim.
Rørosbanen hadde en rutetermin satt opp med Di4, men det ble som oftes brukt Di3b. PÅ den tiden hadde man ikke dreieskive på Marienborg(de har nå) Så da kunne datogene på Rørosbanen gå med opp til 3 lok i samme tog, hvor 2 lok var på veg til Lodalen i Oslo for hjuldreing(eller til/fra valdresbanen). Man kunne se trippel Di3 eller Di4+Di3+Di3+vogner. Di4 gikk helst først i toget. Så på Rørosbanen kunne man ser både Di3a og b. På slutten var togene satt opp med Di3b. Di6 fungerte ikke og Di3 ble tatt ut av lokstallene og satt i drift. NSB hadde hendsat Di3 lok i stallen på Hamar, Trondheim, Mosjøen, Mo i Rana og Bodø. Di6 ble sendt med båt til Kiel fra Trondheim. Raumabanen:
Di3a+BF1+B3+B3
Di3a+BF12+B3+B3
Di4+BF12+B3+B3
Når NSB fikk Di6 ble Di4 sendt til Raumabanen. Men siden man fikk problemer med Di6, ble Di3 satt inn igjen i drift på banen. Di4 ble sendt nordover igjen.
Polarsirkelpendlen: Mosjøen-Bodø
DI3b+BF1+B3+B3.
Di3b+BF1+B3.
DI3b+BF10+B3+B3.
DI3b+BF13+CB2+B3+B3
Ole Tobias: Trondheim-Mo I Rana.
Di3b+BF1+B3+B3
DI4+BF14+B3+B3+B3 Siste B3 sommersesong.
Di3+BF13+B3+B3+B3.
Meråkerbanen
Di3a BF12+B3+B3
Di3a+B5+B5+WL1(alle sj 60 tallsvogner) Trondheim.Stockholm.
Har også gått 80 tallsvogner fra sj her. (lok + 3 vogner)
DI3+BF12+B3
Nordlansbanen
Di4+Bc5+FR3-2+BF14+B3+B3(siste fre + søndager og øverige helidager) 2006-2010
Di4+BC5+FR3-2+BCF13+BC3+B3+B3 (Di6)
Di4+Bc5+FR3-2+BCF13+B3+B3+BC3. (Di6)
Di4+Fr3-2+B3+B3+B3+B3 (Påske/sommer/jul 2008-2010) BC5 gikk i nattogene ved høytider.
Di4+BC5+BF14+BCF13+B3+B3
Di4+BC5+FR3-2+BF12+B3+B3
DI3a+wla+wlab+wlab+BF11+B3+B3 Ekstra nattog Trondheim-Bodø sommer.
Noen tog på Nordlandsbanen var satt opp med DI4, Di6 ble brukt hvis disse fungerte. Men siden det var så mye problemer med DI6 gikk disse mest i godstog samme med Di3 som redningslok.
Hadde man ikke Di4 eller DI6 gikk natt og dagtogene med dobbel DI3(enten a eller b versjon)
Noen DI3 har ikke togvarme disse gikk som oftes i godstog, som lok nr 2 bak et med togvarme eller sammen med flikevogn(togvarme) Di3.602 til jernbanemuset gikk mye i som lok nr 2 på Nordlansbanen de siste årene, siden dette ikke hadde togvarme.
Valdresbanen:
DI3+BF+B3
Di3a+BF+B3+B3, BF13 eller BF14
Di3a+B3+BF11+B3+B3
Di3.630 gikk mye på Valdresbanen i tømmertog på sluttet grunnet at man ikke tørner lokene grunnet manuelle svingskiver på banen. Di3.630 som den eneste Di3 lok var støyisolert i begge ender mot ende nr 1 på øverige Di3 og ende nr 2 på Di4. Mens på andre baner ble DI3 og Di4 tørnet(dette grunnet støy i lokene) Dette gjelder også CD66 til Cargonet.
Gjøvikbanen:
El17+BF14+B3+B3+B3
El13+BF14+B3+B3+B3
El13+BF12+B3+B3
Lokbytte hver søndag på Valdresbanen Ble sendt i Ordinær tog fra Eina til Oslo. Løslok til Hamar og videre med Rørosbanen dagtog til Trondheim. Gikk vogner direkte Oslo-Fagernes i Gjøviktoget. Disse gikk bakerst i toget. Seinere ble det togbytte på Eina.
Skulle du få god plass
 Nordlansbanens 455 (nattog) Rutetermin 1995-1996.Di4+Di3+WLA+WLAB2+WLAB+WLAB+WLAB+WLAB2+BF13+CB1+AB12+B5+B5+B3+F3+LGJS(sommer)
DI4+WLA+WLAB2+WLAB-WLAB+WLAB2+BF13+CB1+B5+B5+LGJS
WLA Trondheim-Mosjøen
WLAB2 Trondheim-Mo i Rana.
LGJS(post) Trondheim-Fauske(Man-Fredag) LGJS vogna ble satt igjen i spor 1, og seinere skiftet inn på godsterminalen.
Ekstra DI3 sommer, dette for å holde rutetidene. Di4 har blitt kjørt med 18 vogner, men klarte ikke å holde ruta. Ordinærtog + matrielloverføring i samme tog (grunnet ras)
Noen av vognene har Lima(Bc3+Bc5) laget og Nmj har noe på programet. Borsett fra tog 455 har jeg ikke tatt med de lange togene.
Noe kortere enn Di3+BF(teak, litera?)i persontrafikk fant man ikke.
------------- A matter of life and death |
Posted By: Renton
Date Posted: 06 februar 2010 at 13:37
|
Takk for utrolig bra oversikt! Ser ut til at så lenge jeg holder meg unna Nordlandsbanen så skal jeg klare meg lenge med plass for fire vogner. Mulig jeg faktisk nøyer meg med tre vogner av plasshensyn i forhold til resten av anlegget. ------------- H0 stort sett norsk |
Posted By: ses
Date Posted: 06 februar 2010 at 13:43
|
I MJ kan du jo selv helt bestemme deg for hva slags bane du modellerer. Den behøver slett ikke være en eksisterende. Lag din egenhistorie som begrunner akkurat det materiellet og mengde materiell som du vil kjøre med. Det er også en del av MJ-hobbyens mange fasetter. For TMJK laget Henning denne historien og kartet som begrunner akkurat den sporplanen vi holder på å bygge:  ------------- Svein S |
Posted By: Tåge
Date Posted: 06 februar 2010 at 13:50
|
Jeg holder også en knapp på den 3"er regelen.
Det ser bedre ut med tre vogner en 2.
Som du ser fra tidligere inlegg, så har det gått mye 3 vogner"s sett mange plasser i Norge
Lok + BF + ( B3 - B3 )
Skal du da kjøre et kort nattog, kan du for eks som på Raumabanen bare ta bort den ene B3 vognen og sette inn en sovevogn.
Men det er til slutt du som bestemmer det hele.
Vist du kjører en side bane så gikk det jo ikke så lange tog der.
------------- Mvh Åge Det er bedre med ti tommeltotter en med ingen  ....
|
Posted By: Hermann
Date Posted: 06 februar 2010 at 20:43
|
Takk for flott og nyttig oversikt, Byman!
Frister og skaffe seg El. 13 og B3 og BF12, så man kan kjøre et real Gjøvikbanetog...
 |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 07 februar 2010 at 00:59
Nattog 405/2355 Oslo-Trondheim/Åndalsnes. Termin 1999-2000
El16+B3+B3+BF14+AB12+FR3+WL5+WLAB2+WLAB2+WLAB2+WLAB+WLAB+BF1+WKAB+WLAB
BF1+WLAB+WLAB Gikk Oslo-Åndalsnes(bakerst i tog 405). Lokbytte på Dombås til Di3a for Raumabanens Nattog 2355. Grunnen til El16 var at det var plass i spor 1 på Oslo s. Med El18 fremst ble det forlangt(grunnet signaler i spor 1)
Tog 405 gikk hele uken. Tog 2355 Hele uken, men ikke natten Lørdag/Søndag.
Kan legge til at det også har vært kjørt Di3+DF37+B3 på raumabanen, så mulighetene er mange. Det kunne være forandringer fra det ene ruteterminen til den andre. Eller grunnet andre årsaker at feks BF12 ble brukt i stedet for BF14 osv. BF14 har kjøkken og ble satt inn på Nordlansbanen ved mangel på FR3-2. De seinere årene vært brukt CB1 i stedet for bistro. Den ene Fr3-2 har vært på Grorud i vinter grunnet problemer, og Bergensbanens tomatsuppe CB1.21219 har gått noen turer på Nordlansbanen(også i nydesign).
Så det er vell bare fantasien som begrenser togsammensetningen på en Mj-anlegg.
Bare hyggelig å kunne hjelpe Herman :-) (og de andre) ------------- A matter of life and death |
Tåge wrote:Posted By: Wickerman
Date Posted: 07 februar 2010 at 01:09
Nordlansbanens Dagtog har vært nede i Di4+BF14+B3+B3 når de ikke hadde bistro. Gikk lok + vogner en periode Fre+Søndag og type 93 ellers i uken. Dvs samme som Ole Tobias hadde en periode.
Bare hygelig å kunne hjelpe :) ------------- A matter of life and death |
Posted By: Øyvind Erik
Date Posted: 07 februar 2010 at 09:02
Du nevner B4. Jeg har kun reist en gang i en B4, på Østfoldbanen i 1992. Den beskrives som en B3 men med dårligere seter (samme relasjon til B3 som AB11 hadde til AB12). Jeg mener å ha hørt at alle B4 ble bygget om til B3 på 90-tallet; dvs fikk samme seter som B3. NJKs materielldatabase angir ingen utrangeringsdato eller omlittereringsdato for B4. Vet du noe om dette? Hvor sent gikk B4 på Nordlandsbanens dagtog? ------------- Øyvind Erik Planlegger H0 - AC, men med en liten DC-bane i tillegg. NSB diesel/damp. Driftsår 1960 og 2000. |
Posted By: limatog
Date Posted: 07 februar 2010 at 17:16
|
Raumabanen har i Di3-tiden hatt en "uendelighet" av vognstammer. Har ofte selv på 90-tallet kjørt med BF12, B3 og B3 type 2, 25642, bilde på side 119 i NLM/01. (Vindusplassering som en B4?) Det var ellers en spennende periode fra 1995 da spesialbygget CB1 21221 gikk opp og ned Romsdalen i alle persontog.
Har også bilde fra midten av 90-tallet med BF12, B3, AB12 og B3. Etter min smak er Svein Sando sitt bilde av Di3, DF37 og B3 et kjempebilde, se side 107 i boka Modelljernbane på norsk.
Av persontog kjører selv mest lok og 3 vogner på mitt Raumabaneanlegg. Lykke til med valg av hobby da MJ er en flott og lærerik hobby. Jeg har holdt på siden 1956 og kan nå litt historie, lodding, landskapsbygging og litt av alt det andre. Du ser det er mange som vil bidra så lenge du er en aktiv spørrer. ------------- trondle |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 07 februar 2010 at 18:49
------------- A matter of life and death |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 07 februar 2010 at 19:01
Det har vært mye forskjelige samensetninger etter hvilken rutetermin man snakker om. Jeg har tatt med noen av de i denne tråden. Men variantene er mange fra Di3 ble satt inn i drift på 50 tallet frem til siste turen januar 2001(godstog). Feks så har Nordlansbanen hatt alt fra type 93 til Di4 + 3 vogner til 7-8 vogner og nattoget fra 6 til 15 vogner alt eller som hvilken rutetermin man snakker om. Så mulighetene er mange. I høytider ble det som oftes satt inne flere, eller andre vogntyper grunnet flere reisende. Både Dovrebanen og Nordlansbanen(nevt i tråde) gikk med ekstra persontog i skoleferien. Dovrebanens tog gikk føre Dovreekpressen og gikk med El13 + B3.
Skal man kjøre kort B7 stamme så kan kan sette inn signatur erstatning. Denne gikk noen turer på Dovrebanen(mulgens andre baner også) ved manko på type 73. Gikk da EL18 + 5 B7 vogner. Ellers hadde Dovreekpressen på 80 tallet EL14 + B5 vogner.
Når man er inne på korte tog så har også godstogene vært korte. Lokalgodstoget Mo i Rana-Bodø kunne man oppleve å se Cd66 eller en Di8 med 3-4 godsvogner. Dette toget ble innstilt for noe år siden.
Selv med lite anlegg kan man kjøre korekt togstamme.
------------- A matter of life and death |
Posted By: Øyvind Erik
Date Posted: 07 februar 2010 at 20:29
Nema problema! Jeg trodde kanskje det kunne være en tastefeil i kampens hete! Kjempeflotte innlegg du har om togstammer! Tror ikke jeg har plass jeg heller til å kjøre helt forbilderiktig, men med så gode opprangeringer som du lister kan man i det minste kjøre forbildenært! HAdde vært veldig fint om du også kunne liste opp noen typiske Dovrebane-stammer på 70/80-tallet, fx ekspresstogene Oslo-Trondheim, og daghurtigtoget til Otta med kursvogner til Åndalsnes. Husker jeg tok dette fra Åndalsnes til Lillehammer ca 1978 og at det ble rangert på flere vogner inkludert en BR på Otta.
Du nevner ekspresstogene med B5 på Dovrebanen. Hva slags førsteklassevogner hadde disse? Gikk de med A2 evt AB11/ AB12? De to A3-vognene som ble produsert gikk vel bare på Bergensbanen? Eller forvillet de seg også til andre banestrekninger, fx Dovrebanen?
Jeg tillater meg også å bli hengende ved temaet B4. I materielldatabasen står det at alle disse vognene kom i 1947, men utrangeringsdato mangler. B4-vognene kom altså før B3-vognene. Av billedtekstene i materielldatabasen ser det ut til at to ble bygget om til B4-2, og det beskrives som B4 med B3-seter og skistativ. Andre ble tydeligvis ombygd til CB3-vogner. Er noen av B4 vognene fortsatt i drift som B4, evt. B4-2? Eksisterer det B4ere i modell? ------------- Øyvind Erik Planlegger H0 - AC, men med en liten DC-bane i tillegg. NSB diesel/damp. Driftsår 1960 og 2000. |
Posted By: limatog
Date Posted: 07 februar 2010 at 20:35
|
Jeg var vel en av de siste passasjerene på Raumabanens nattog før det ble endelig nedlagt. Det var fra avgang Åndalsnes Di3, wla, wlab og BF1. Lurer forresten på om ikke vognene representerte hver sin designperiode. Som det er sagt tidligere: Det er bare fantasien som setter begrensningene. Virkeligheten har bydd på det meste. ------------- trondle |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 08 februar 2010 at 02:11
Det var Di3.623 som fikk ærend av den siste turen, som også fikk æren av siste tur på Rørosbanen sammen med Di3.629+Di4+ vogner. DI3.628 ble satt ut på Hamar og skulle hente en DI2 som skulle opp til Marienborg for service(gikk via Dovre) Di4 kom opp som løslok til Hamar etter å ha vært på hjuldreing i Lodalen. ------------- A matter of life and death |
Posted By: Wickerman
Date Posted: 08 februar 2010 at 03:07
Jeg har ikke samensetninger for Dovrebanen så langt tilbake. Men måtte ta en titt på bilde jeg hadde ligende, av tog 42 1981. El14+B5+B5+B5+B5+A2+B5(resten av toget ser man ikke) Men trolig BF"en og R1 sist i toget. Jeg vet det gikk R1 sommeren 1981 på Dovrebanen i Dovreekspressen(dagens A3 gikk vell mest på Bergensbanen og avsluttet også sin karierre her i likheten med R1.
Bergensbanens dagtog 601: F3+BF14+A3+B5+B5+R1+B5+CB3+El16 (1994) i 1998 gikk det feks A2 i toget i stedet, og EL18. Siste A3 sto ribbet i Bergen lenge, føre resten ble hugget opp for ikke så lenge siden(2009)
B4 ble bygget om fra B10 på 70tallet. 1991 ble de bygget om til CB3. Om det gjelder alle B4 vognene vet jeg ikke. CB3 ble vell tatt ut av drift rundt 2000. Gikk også en CB3 som forsterkning på Raumabanen ved behov i tilegg til ordinær vogstamme.
------------- A matter of life and death |
Posted By: PR
Date Posted: 09 februar 2010 at 09:58
|
Litt om B4 vogner.
Dette er litt off topic… B4 vognene hadde sitt utgangspunkt i kupe stålvognene fra 1947, litra B 10. Disse var i henhold til tiden umoderne, og det var på tide med en større overhaling (hovedrevisjon). I tillegg var NSB kommet til den konklusjonen at kupe vogner var umoderne. Leveranser av nytt materiell, slik som B3 vognen, måtte gå gjennom en politisk prosess. Men en ombygging av eksisterende vogner gikk på vedlikehold. Dermed tok NSB 13 B10 vogner og bygde dem om på begynnelsen av 70 tallet til litra B4. NSB brukte hva de hadde på ”lager” av utstyr. De to første vognene fikk seter fra utrangerte Bm 88 sett. De resterende fikk seter som var fra trevogner. (2+2 seter vendt mot hverandre med bord i mellom) Forbildet til vognen var B3, men standarden var ikke større enn den NSB kunne tilby i trevognene. Vognene fikk ikke B 3 vognens ventilasjonssystem, men beholdt lufteventilene i taket. To av vognene fikk seter fra B3 vogner på slutten av 80-tallet. Disse fikk litra B4-2. Vognene var nesten umoderne når de forlot verkstedet på 70-tallet, og NSB begynte å bygge om vognene på nytt. 4 vogner ble CB 2 (Intercity Spesial) med det vi i dag kan kalle stille avdeling. 1 vogn ble F 3. 8 vogner ble CB 3 (Barnetoget) |
Posted By: ses
Date Posted: 09 februar 2010 at 10:45
|
Om B4: De hadde nå andre (lengre) boggier enn trevognene (noen også MD-boggier) og en mer moderne vindusløsning, så å si at "standarden var ikke større enn den NSB kunne tilby i trevognene" er vel ikke helt dekkende? Som stålvogner ville de også oppføre mye bedre i en evt. kollisjon enn trevogner som lett teleskoperer. ------------- Svein S |
Posted By: Claes Lislerud
Date Posted: 09 februar 2010 at 16:44
|
Her i Bodø gikk det for noen år siden lok og vogner i Saltenpendelen. Det var kun på ettermiddagene og en tur til Rognan og tilbake. Materiellet var Di4+BF14+B3Idag går denne turen med type 93. ------------- Modellhilsen Claes |