Jeg kjører togene digitalt, men har blokkdeling av sporene.

Det enkleste er en kobling mrd 4 dioder i serie til høyre skinne i kjøreretningen og 1 den andre vegen. Anvisningen finnes hos Lenz under ABC teknikk og bremsemodul BM1 om du vil bruke systemet, men husk at det er bare de lok som har riktig dekoder som reagerer, alle andre går rett forbi, og i motsatt kjøreretning virker det ikke.

Som du vet er DCC en vekselspenning som med sitt digitale/serielle signal svinger symmetrisk om 0 volt. Ved å innføre i kretsen en kobling som den ene veien er 4 dioder i serie og i motsatt vei er bare 1 diode, så blir spenningen på signalet den ene veien litt lavere i forhold til 0 volt enn den andre veien. Forskjellen er spenningsfallet over de 3 ekstra diodene.

Når en ABC-dyktig dekoder kjenner at spenninge i høyre skinne(rød kabel) er litt lavere, bremser/stopper den som den er programmert. På anlegget i Kråkstad har jeg laget det på 2 steder slik at min 67 motorvogn går i automatisk skytteltrafikk mellom 2 stasjoner med både mykt stopp, vending av kjøreretning og ny myk start i begge ender med progammert ventetid i hver ende.  

 

Til denne skytteltrafikken, er det en dekoder som har en funskjon at når den senser asymmetrisk spenning så bremser den ned OG skifter kjøreretning?? Eller skifter du kjøreretning vi noe annet?

Det ser dumt ut nåt et tog som kommer mot signalet bakfra (den veien det ikke lyser) stopper på rødt lys andre veien.

Det jeg lurer på, er hvordan dette fungerer i kombinasjon med "Adresse =0"?

Dette er en mulighet som noen DCC-system har med å kjøre et analogt lok sammen med digitale lok på "Adresse =0". Det som da skjer, er "samme sak" med asymetrisk spenning. 

Dessuten lurer jeg på hva som skjer med lok som passerer i motsatt retning når digitalspenningen reduseres?

Vil disse lok fortsette jamnt - eller pendle i hastighet når det kommer inn på et sporavsnitt med ABC?

Har eksperimentert litt med en DC-spenning med motsatt kjøreretning på stoppavsnitt for noen år siden. Erfaringen med dette er delt og svært avhengig av dekodertype/fabrikat og innstillinger av CV29.

 

Dette fungerer ikke med adresse 0, for som du sier, så endrer man o-punktet for å styre det analoge loket, så disse 2 systemene virker ikke sammen.

Om du kommer  i motsatt retning, så reagerer ikke loket, da den bare ser etter senket spenning i høyre skinne i kjøreretningen om den har den riktige dekoderen, og at den er riktig programmert.

Hastigheten vil alltid være den riktige om du ikke har satt topphastigeten til max på dekoderen.

Alle andre dekodere vil kjøre forbi signalet i begge retninger uten påvirkning.

Vil du ha slik virkning på alle lok, så må du ty til PC-styring som Railware, som brukes i både Loox i Berlin og Miniature Wunderland i Hamburg. I dette systemet må alle lok(dekodere) testkjøres(kan gjøres automatisk) slik at systemet vet hvilken topphastighet hvert lok har og bremsestrekningen.

På denne måten har systemet full kontrollover alle blokkstrekninger og stopp før signaler, selv om ingen signaler er montert, bare du har en tilbakemelding om at blokken er besatt, og systemet følger alle dekodere på alle strekninger, så det vet hvor alle lok befinner seg til en hver tid, enten de er kjørt automatisk eller manuellt med en håndkontroll.

 

Du så kanskje ikke mitt spørsmål lengre oppe, så jeg tar det en gang til

 

Beklager at jeg misset ditt spørsmål.

Lenz har lagt inn flere muligheter i sitt ABC system, så det er din programmering i dekoderen som bestemmer om du vil ha vending med ventetid eller om loket bare skal stoppe på rødt lys.

I dekoderen kan du legge inn en fast bremsestrekning, som blir den samme enten du kjører på full hastighet eller kryper av gårde. Denne stopstrekningen gjelder enten det er stopp for rødt eller pendelkjøring. Ventetiden ved vending i pendeltrafikk er også programmerbar i dekoderen.

På Lens sin hjemmeside finnes en utmerket beskrivelse på ABC-systemet.

Slike løsninger må være universelle og helst bakoverkompatible skal de få noen utbredelse.

 

Da var det som jeg antok, at funksjonaliteten på "adresse = 0" for kjøring av analoglok ikke virker.

For noen av oss, har dette betydning.

 

Jeg ser at det kan bli utfordringer på noen lok som ikke har "fartsreserve" og må styres ut med full dekoderspenning. Disse vil altså "kjøre kenguru" på ABC-avsnitt i motsatt retning. Dette gjelder stadig flere nye modeller. Hastighetsendring vil også være momentan, da det er spenningens effektivverdi som endres.

De fleste dekodere er også pulslengdemodulert. Det gjør at når effektivverdien av spenningen endres, så vil dette gjenspeiles over hele hastighetsregisteret - om ikke EMF-regulatorens I-del klarer å kompensere for dette?  Det setter igjen krav til innjustering av dekodere og dekoderens egenskaper ellers.

For så vidt er dette greit, men man bør vite litt om slike utfordringer - før man velger system.

Det er sikkert ikke tilfeldig at MiWuLa har valgt å løse dette på annen måte?

Det hele blir altså en avveining av økonomi (alle dingsene med rare navn som beskrives tidligere i denne tråden er vel heller ikke gratis), trafikkmengde (hvor mange tog skal kunne kjøre samtidig, uten PC-styring klarer de færreste å holde styr på særlig mange fler enn to tog om gangen) og størrelse på anlegget.

Jeg har selv bare skrapt forsiktig i materien som heter PC-styring, og gleder meg til fortsettelsen!

Måtte bare nevne det ...

Å.

Det var fint å høre at STP virker bra, og som du sier, er det håpløst å styre fler enn 2 tog, og da kan en PC styre flere andre og skape liv på anlegget mens du kjører skiftet for å sette opp den neste slærka som sendes ut på linja.

Særlig om man har en større skjult stasjon med flere togsett som venter på å bli sendt ut på hovedlinja. 

Kan i den sammenhengen nevne at vi som allerede er i startblokkene med dette har hørt noen vage rykter om (og krysser fingra for) et kurs i bruken av Zimo sammen med STP. Vet ikke om dette blir noe av, men det er visstnok aktuelt med praktiske demonstrasjoner på et anlegg som er oppe og kjører allerede. Tror nok det vil gå et lys opp for endel, når man ser det i praksis. PC-styring er nemlig så uendelig mye mer enn å kjøre to tog uavhengig av hverandre ...

Til slutt en rask tilleggskommentar til det jeg skrev i går: Det stilles ikke store krav til selve PC"en som kjører STP-programmet. Folk flest har sikkert en gammel PC stående som kan dedikeres til trafikkstyring i togrommet, eller en brukt kan fåes for en meget rimelig penge, så DEN kostnaden bør i hvert fall ikke skremme noen...  :-)  En jeg kjenner påstår faktisk at en veteran-PC med 286-prosessor kan gjøre nytten. Regner med at han spissformulerer litt, men det er altså ikke nødvendig å kjøpe noen ny PC for å styre dette!

Åsmund.