Er rundbane eller sløyfe umulig eller uønsket ?
Printed From: MJF Forum
Category: FREMO-snakken
Forum Name: FREMO-snakken
Forum Description: Diskutere det meste innen FREMO
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=5044
Printed Date: 25 november 2024 at 19:50 Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Er rundbane eller sløyfe umulig eller uønsket ?
Posted By: ses
Subject: Er rundbane eller sløyfe umulig eller uønsket ?
Date Posted: 01 januar 2010 at 12:37
Når det gjelder sammenstillingen av Fremo-moduler på treff - norske i hvert fall - har jeg ikke sett at man har koblet sammen modulene slik at banen går i ring eller i sløyfe. Nå har man i mange år blant mer eleverte MJ-ere raljert med rundbanensom uprotoyp. Tog går fra et sted til et annet. Likefullt finnes det en rekke steder på det innenlandske norske nettet der baner ikke bare går i en stjerneform. De fleste av disse har sløyfeform: - Drammen - Skien - Nordagutu - Kongsberg - Drammen - Hønefoss - Roa - Oslo - Drammen - Hønefoss - Ski - Mysen - Sarpsborg - Moss - Ski - Leangen - Marienborg - Lerkendal - Leangen - Støren - Røros - Elverum - Hamar - Dombås - Støren Vi har to trekanter der "hjørnene" er disse: - Oslo S - Alnabru - Grefsen - Lillestrøm - Hamar - Elverum Til slutt har vi på en måte det motsatte av en rundbane, men likevel ikke trekant eller sløyfe, nemlig to parallellbaner: - Lillestrøm - Hamar - Dombås - Støren - Lillestrøm - Kongsvinger - Elverum - Røros - Støren
Hvis vi går til andre land med et landskap som ikke legger klare føringer som i Norge hvor baner skal gå på grunn av dalfører, så vil jeg anta at forekomsten av slike sammenkoblede banestrukturer er ganske utbredt.
En mulig svakhet ved de Fremo-treffene jeg har vært på, er at en eller flere av sidelinjene til tider har så liten trafikk at det blir litt for rolig å betjene stasjonene. Dette kan sikkert avhjelpes ved å utstyre disse banene med flere sidespor slik at den lokale aktiviteten kan gjøre interessant nok. Noe av det trafikkmessige problemet med en sidelinje er imidliertid at antall tog som kan sendes på banen er avhengig av endestasjonens kapasitet til å håndtere togene, særlig de som går med lok og materiell (som for de fleste er de mest interessante) der man trenger å gå rundt med maskinen og kanskje også en tur innom tørna for å snu den, samt bunkring. Nå er dette selvsagt interessante aktivieteter i seg selv, men altså bare for endestasjonen. Mellomstasjonene på en sidelinje kan fort bli vel stillestående. Ved å lage en banestruktur med sløyfe eller trekant eller parallellbane (for å følge de norske forbildene kun), innbiller jeg meg at trafikkflyten kan bli større da det vil være behov for færre endestasjoner til å håndtere trafikken.
Det er to (overkommelige) tekniske utfordringer med en sløyfestruktur. 1. Den letteste er at man må ha en strekning med polvending. Der finnes det automatiske løsninger. Lenz har i hvert fall en slik som vi bruker med hell på TMJK-anlegget. Det krever imidlertid at man har mulighet for å isolere noen moduler fra resten av banen, men det gjøres vel enkelt ved å la være å koble ledningene mellom modulene under forutsetning at skinnene ikke danner elektrisk kontakt i de to aktauelle modulskjøtene. 2. Den andre er at modulene høyst sannsynlig ikke vil passe sammen slik at det går opp når banene skal møtes på to steder. Teoretisk sett kan man lage en modul tilpasset en bestemt oppsetting, og må antagelig bygges på stedet under oppsetting. Enklere vil det være hvis man har to moduler som er lengdejusterbare innenfor et visst spillerom, kanskje så mye som 20 cm forskyvbar. Ved to slike som plasseres vinkelrett eller nesten i forhold til hverandre, skal man kunne fange opp tilpassinger i både lengde- og bredderetning av en banestruktur. Landskapsmessig vil slike moduler sikkert bli litt kjedelig, men det finnes sikkert noen fikse løsninger på slikt også - kanskje lettest med urbant miljø?
Jeg har laget en skisse til slikt anlegg for at det skal bli lettere å skjønne hva jeg mener. Det er tegnet med åtte stasjoner som er det antallet som er brukt på de siste Gardermotreffene. Det finnes vel minst tre stasjoner (Thorshaug, Grimstad, Ålgård) som er ekte endestasjoner, dvs. som ikke kan brukes som gjennomkjøringsstasjoner. For å bruke slike må man selvsagt ha en sidebane, men nå har jeg gjort den kort for nettopp å unngå de søvnige mellomstasjonene på sidebanen. Rise som forgreningsstasjon til sidebanen passer bra. Til forgreningsstasjon for sløyfa har jeg valgt Nelaug, for denne stasjonen er viktig at tog ikke propper seg på, og Nelaugs mange togspor gjør den mer egnet enn Bjørnlia, tenker jeg. De andre stasjonsnavnene er valgt som eksempler. Det er selvsagt mange konkrete måter å implementere en slik struktur. Det bør nok være en del stasjoner på selve sløyfa for at den skal en viss prototyp troverdighet.
Det er godt mulig at jeg har oversett ting som gjør at dette ikke er mulig å realisere i virkeligheten eller ikke ønskelig. Men dette var nå noen nyttårstanker som jeg gjerne ville dele med dere. Godt nyttår.
------------- Svein S
|
Replies:
Posted By: halvors
Date Posted: 01 januar 2010 at 14:17
Hei Svein,
Interessante tanker .
Jeg tror at de tekniske "problemene" kan løses relativt enkelt. Når det gjelder de trafikale utfordringene tenker jeg foreløpig følgende:
- På din eksempelplan vil trafikken i sløyfa bli begrenset av kapasiteten på strekningen Nelaug - Rise - Centralstasjonen i den grad togene skal starte og ende på Centralstasjonen.
- Stasjoner som er laget for en sidebane vil i mange tilfeller fortsatt bli forlagt til en sidebane fordi de ikke har egenskaper som egner seg for en hovedlinje, for eksempel lengde, sporkapasitet, sporplan osv.
- Slik jeg ser ditt forslag er hensikten å få flest mulig stasjoner lagt til hovedlinja på anlegget. Dette kan også oppnås ved å ha lenger hovedlinje ...
- Centralstasjonen som her skal betjene alle tog både ved start og slutt kan lett bli overbelastet.
På den andre siden så er tanken om å ha sløyfer av forskjellig type i anlegget interessant, og vil kunne tilføre kjøringen nye elementer. Vi hadde et slikt eksempel i Alsfeldt i 2006, men der var sløyfa så stor at man knapt la merke til den. Muligheten for å kunne rute togene forskjellige veier mellom to (eller flere) destinasjoner er spennende.
Hilsen Halvor
|
Posted By: ses
Date Posted: 01 januar 2010 at 15:05
halvors wrote:
- På din eksempelplan vil trafikken i sløyfa bli begrenset av kapasiteten på strekningen Nelaug - Rise - Centralstasjonen i den grad togene skal starte og ende på Centralstasjonen.
|
Ja, man kan jo la noen tog ende på Nelaug etter å ha kjørt gjennom sløyfa en av veiene. Eller man kan benytte Nelaugs "evne" til fire baner ved å koble en skyggestasjon til den fjerde banen, se skissen nedenfor.
- Stasjoner som er laget for en sidebane vil i mange tilfeller fortsatt bli forlagt til en sidebane fordi de ikke har egenskaper som egner seg for en hovedlinje, for eksempel lengde, sporkapasitet, sporplan osv.
- Slik jeg ser ditt forslag er hensikten å få flest mulig stasjoner lagt til hovedlinja på anlegget. Dette kan også oppnås ved å ha lenger hovedlinje ...
- Centralstasjonen som her skal betjene alle tog både ved start og slutt kan lett bli overbelastet.
|
Det slo meg da laget skissen også, og tenkte tanken at man kunne doble skyggestasjonen, men da må man en kobling mellom de eller før de, a la Bånn Point.
På den andre siden så er tanken om å ha sløyfer av forskjellig type i anlegget interessant, og vil kunne tilføre kjøringen nye elementer. Vi hadde et slikt eksempel i Alsfeldt i 2006, men der var sløyfa så stor at man knapt la merke til den. Muligheten for å kunne rute togene forskjellige veier mellom to (eller flere) destinasjoner er spennende.
Hilsen Halvor |
------------- Svein S
|
Posted By: eika
Date Posted: 01 januar 2010 at 15:30
Som Halvor sier: Interessante tanker.
Slik jeg forstår deg er "hovedproblemet" du ser det du skriver i følgende avsnitt:
En mulig svakhet ved de Fremo-treffene jeg har vært på, er at en eller flere av sidelinjene til tider har så liten trafikk at det blir litt for rolig å betjene stasjonene. Dette kan sikkert avhjelpes ved å utstyre disse banene med flere sidespor slik at den lokale aktiviteten kan gjøre interessant nok. Noe av det trafikkmessige problemet med en sidelinje er imidliertid at antall tog som kan sendes på banen er avhengig av endestasjonens kapasitet til å håndtere togene, særlig de som går med lok og materiell (som for de fleste er de mest interessante) der man trenger å gå rundt med maskinen og kanskje også en tur innom tørna for å snu den, samt bunkring. Nå er dette selvsagt interessante aktivieteter i seg selv, men altså bare for endestasjonen. Mellomstasjonene på en sidelinje kan fort bli vel stillestående. Ved å lage en banestruktur med sløyfe eller trekant eller parallellbane (for å følge de norske forbildene kun), innbiller jeg meg at trafikkflyten kan bli større da det vil være behov for færre endestasjoner til å håndtere trafikken. |
Altså: problemet er at det blir for stille for personalet på stasjonene jo lengre utover mot endestasjonen man kommer på en sidebane.
For å si det først så tror jeg ikke du vil oppleve noen vesentlig økning i kapasiteten og aktiviteten på de forskjellige stasjonene med en sporplan som du illustrerer i ditt innlegg. Rett og slett fordi strekningen Nelaug-Rise-Centralstasjonen vil bli for bestemmende for det totale antall tog som kan komme seg ut på rundbanen som starter på Nelaug.
Jeg tror man må se på andre løsninger for å øke aktiviteten. Jeg tror du ubevisst egentlig har pekt ut hovedproblemet uten at det er det du i utgangspunktet setter fingeren på.
Hovedproblemet er at norske stasjonsplaner i stor grad er totalt ubrukelige i modell for FREMO-treff.
Hvorfor? Jo, rett og slett fordi de fleste norske stasjoner ikke er beregnet på den trafikkmengden over kort tid som de blir utsatt for i modell på et treff. Antall platformspor er her ikke det kritiske, men den totalt aktiviteten som kan genereres på stasjonen, og norske stasjoner er dessverre i alt for liten grad utstyrt med industrier og sidespor som kan generere den trafikken som er ønskelig på et treff.
Det vil si at først når det dukker opp flere stasjoner som ikke nødvendigvis er forbildebaserte, men mer fremo/trafikkspill-baserte vil treffene kunne skape større aktivitet for stasjonspersonalet og togpersonalet.
For vår del i den "moderne" avdelingen så jobbes det f.eks. med data/stillverksplaner som skal gjøre det mulig å fjernstyre stasjoner slik at f.eks. endestasjon kan styres av TxP på siste gjennomgående stasjon på linja. Dermed sparer man en mann samt øker aktiviteten for en annen.
Blant treffarrangører er det ofte en del diskusjon om hvordan stasjoner, sidespor og anleggslayout kan være for å skape mest mulig aktivitet. Før Kristiansandtreffet 2009 så hadde DC og jeg en plan om et H-formet anlegg som kunne skape to parallelle hovedlinjer og en tverrforbindelse underveis. Vi klarte ikke gjennomføre dette i praksis, men det anlegget vi fikk designet ble i utgangspunktet en lang hovedlinje med to korte sidelinjer underveis. Anleggsplanen gjorde det mulig for oss å skape et relativt bra aktivitetsnivå på omtrent alle stasjoner. I ene enden av anlegget betjente TxP en såpass stor del av anlegget at det på din illustrasjon ville tilsvart felles TxP for Rise, Centralstasjonen og Grimstad. I tillegg til stasjonspersonalet hadde vi vesentlig flere kjøreoppdrag som på Gardermoentreffet selv om anlegget bare hadde en stasjon mer enn Gardermotreffet. Og vi brukte ikke konduktørjobber for å skape aktivitet, men reelle kjøreoppdrag
En del av "problemet" med lavt aktivitetsnivå er og knyttet til tilgjengelig materiell. Det ble vel sagt etter Gardermotreffet at togtrafikken kunne vært vesentlig høyere om de hadde disponert et tilstrekkelig antall med vogner. Om jeg har hørt riktig så vil arrangøren der heve lista neste år til å kreve 5 vogner pr. deltager ved påmelding for å sikre mer materiell. Alternativet er jo å redusere deltagerantallet ytterligere slik at man kan unngå situasjoner som i år hvor deltagere ble sittende i flere timer å vente på neste kjøresesjon for å kapre ett nytt oppdrag.
Om jeg skal konkludere med noe så må det vel være at designet på hver enkelt stasjon, ruteplanen og anleggsoppsettet er de avgjørende faktorer for hvor mye aktivitet som kan skapes på et treff, og at spesiellt de som bygger etter gammel epoke må vri fokus litt mer vekk fra "kjedelige" norske stasjonsplaner og tørre skape en kunstig virkelighet. Det er fullt mulig å ta utgangspunkt i en norsk sporplan og så legge til en industri med et par sidespor som har kapasitet btil 5-10 vogner for å skape en økt aktivitet og økt togtrafikk på treffene. Om folk vil fortsette å bygge helt forbilderiktig så må de og bare akseptere at stasjonene kan være lite brukervennlige på treff.
Eirik
------------- Når går toget fra Skråvika?
|
Posted By: ses
Date Posted: 01 januar 2010 at 16:41
Hovedhensikten min med forslaget var nok å bringe inn et alternativ banestruktur, og begrunne at den har 1:1-forbilde. I tillegg lurte jeg på om det samtidig kunne være en måte å skape noe større trafikkflyt ved at antall endestasjoner kunne reduseres i forhold til antall kjørte togkm. Ved å bruke sløyfe vil kjørelengden for ett tog kunne økes med avstanden med strekningen toget kjører i begge retninger.
Det innvendes at det er strekningen Nelaug-skyggestasjonen som begrenser. Kapasiteten der kan økes på to møter: a) korte stasjonsavstander, b) dobbeltspor. Det første har med hvordan modulen settes sammen, det andre krever dobbeltspormoduler og for så vidt tilhørende stasjoner. Finnes det slike i Norge? Nå har jeg også forslått en variant i min skisse nummer to, med to skyggestasjoner, men da undergraver jeg egentlig poenget mitt, for det er egentlig ikke noe annet enn en lang bane uten sidebaner som krysser seg selv i plan. Det siste gir imidlertidig i seg selv muligheter for flere varianter av hvordan togene skal gå.
------------- Svein S
|
Posted By: eika
Date Posted: 01 januar 2010 at 20:49
ahah.. da misforsto jeg kanskje vinklingen din litt...
I ditt eksempel nr. 2 tror jeg likevel fort du vil komme til kort med ønsket om å øke trafikken.
Nelaug vil ikke være i stand til å håndtere noen økt trafikk gjennom stasjonen uansett om det er oppstillingsstasjoner eller sidelinjer som grener av derfra. Den vil virke som en propp i toggangen om den brukes som illustrert.
Nelaug fungerer vel best om den brukes som en avgreningsstasjon mellom to linjer og hvor den siste avgreningen benyttes til lokal industri. I tillegg må antall tog som slutter/begynner på stasjonen samt ikke minst utveksling av vogner mellom tog på de forskjellige linjene holdes på et begrenset nivå.
Jeg tror fortsatt måten å skape større trafikkflyt på ligger mer i designet på endestasjonene samt antallet mellomstasjoner på anlegget og deres industri/sidespor.
Skulle en rundbane slik du illustrerer den bidratt til en vesentlig økning av trafikken måtte du latt centralstasjonen ta over for Nelaug slik at anlegget ble seende ut som en ballong hvor togene gikk rett fra oppstillingsstasjonen, snudde gjennom "vendesløyfen med stasjonene" og kom tilbake rett inn på samme endestasjon som de startet.
Eller så måtte strekningen Nelaug-Centralstasjonen vært dobbeltsporet, men om trafikken i vendesløyfen skulle gå begge veier ville det likevel kunne gitt kapasitetsproblemer grunnet kryssende togveier på Nelaug.
Når det gjelder spørsmålet ditt om dobbeltspormoduler i Norge så er det vel om jeg har nok oversikt slik at det eneste som eksisterer er Sandnes stasjon som kan fungere som starten på et dobbeltspor.
Eirik
------------- Når går toget fra Skråvika?
|
Posted By: ses
Date Posted: 01 januar 2010 at 23:10
Mulig den konkrete Nelaug var et dårlig eksempel. Navnene var i og for seg bare eksempler. Det er prinsippet jeg var interessert i å diskutere. Det kan jo hende at det en gang i framtida kommer en mer effektiv stasjon med fire baner inn/ut, hvis vi skal følge argumentet med at en vellykket Fremo-stasjon ikke bør bygges etter konkrete norske sporplanforbilder.
En annen sak er at jeg ikke overbevist om kapasitetsargumentet. Er det virkelig framføringstiden mellom stasjoner som er flaksehalsen? Enkeltspor gir selvsagt sine begrensinger, men så vidt jeg har fått med meg, er det tiden man bruker på en stasjon som er avgjørende, ikke hvor lang tid man bruker mellom dem. Kjøretiden kan dessuten reguleres innenfor visse rammer av stasjonsavstanden, akkruat som i virkeligheten.
Men igjen. det er godt mulig at gevinsten rent trafikkmessig er liten eller fraværende, men det var altså et forsøk på bringe inn et alternativ i måten man strukterer et oppsett på.
------------- Svein S
|
Posted By: ses
Date Posted: 02 januar 2010 at 00:23
eika wrote:
...Nelaug vil ikke være i stand til å håndtere noen økt trafikk gjennom stasjonen uansett om det er oppstillingsstasjoner eller sidelinjer som grener av derfra. Den vil virke som en propp i toggangen om den brukes som illustrert.
|
Dette skjønner jeg ikke. Ut fra den sporplanen over Nelaug som jeg har (fra Arendaltreffet 2008), har stasjonen seks gjennomgående spor som kan nås fra samtlige fire innkomne baner. Stasjonen vil da teoretisk kunne håndtere inntil seks gjennomgående tog på én gang, så kapasiteten ligger dermed ikke på stasjonens utforming, men på hva de fire linjene ut kan håndtere.
Det som jeg hører sies om stasjonen, er at dens prototype lengde (og manglende uttrekk?) gjør at det tar lang tid å gjøre skiftebevegelser på stasjonen. Så ideen om at noen tog skulle ende her, er kanskje ikke så lur. Men min andre skisse viser at stasjonen brukes som et banekryss (eller baneberøring ettersom hvordan man kjører gjennom sløyfa) der togene sendes videre til to skyggestasjoner i den ene hovedenden, og rundt sløyfa den andre.
------------- Svein S
|
Posted By: halvors
Date Posted: 02 januar 2010 at 00:28
Min opplevelse er vel at det oftest er endestasjonen på en sidebane som er flaskehalsen, dvs. den stasjonen som gjør at det er begrenset trafikk og kapasitet på sidelinja og stasjonene der. De endestasjonene vi har er alle av den svært begrensede sorten, med liten kapasitet for oppstilling, og liten mulighet for å kjøre rundt toget (dvs. ofte bare med et omkjøringsspor som også brukes til midlertidig plassering av vogner). Dersom endestasjonen blir en propp så blir også stasjonene på linja fram til endestasjonen berørt på den måten at man må begrense antall tog på linja.
Derfor har jeg tro på at bedre endestasjoner vil kunne øke intensiteten på linja fram til endestasjonen.
Så har vi selvsagt også den tidligere omtalte "proppen" som lett kan oppstå på avviksstasjoner .
Hilsen Halvor
|
Posted By: eika
Date Posted: 02 januar 2010 at 01:21
Egentlig en glimrende iakttagelse av Halvor det avsnittet om endestasjoner på sidelinjer og deres kapasitet. Definitivt noe alle som går med tanker om å bygge nye endestasjoner bør tenke nøye gjennom
Når det gjelder Nelaug Svein så må du for det første huske at det er kun tre spor med platform. Dessuten så vil en bruk av stasjonen i en "X" medføre en del kryssende togveier, noe som trekker ned på kapasiteten. Skreller du bort absolutt all skifting på stasjonen slik vi gjorde i kristiansand 2008 så vil det hjelpe, men skal du bedrive noe som helst skifting der så må du minimum låse spor 5-6 til det, mest sansynlig spor 4 og. Dermed er du nede i tre gjennomgående togspor.
Og som du er inne på - på grunn av stasjonslengden egner den seg nesten best til moderne treff. På eldre treff med små korte tog blir gjennomkjøringstiden og skiftetiden så lang at det i seg selv reduserer kapasiteten noe. Noe av det kan justeres ved å redusere faktoren på hurtigklokken. Jo lavere den kommer jo flere tog i timen kan man kjøre på anlegget. Ulempen er at strekningen mellom hver stasjon da må økes for at klokketiden skal virke nogenlunde logisk (ulogisk å ankomme neste stasjon ett minutt etter avgang fra forrige..)
Eirik
------------- Når går toget fra Skråvika?
|
Posted By: ses
Date Posted: 02 januar 2010 at 02:15
eika wrote:
Egentlig en glimrende iakttagelse av Halvor det avsnittet om endestasjoner på sidelinjer og deres kapasitet. Definitivt noe alle som går med tanker om å bygge nye endestasjoner bør tenke nøye gjennom.
|
Helt enig, og som nettopp var den analysen jeg innledet hele denne tråden med : "Noe av det trafikkmessige problemet med en sidelinje er imidliertid at
antall tog som kan sendes på banen er avhengig av endestasjonens
kapasitet til å håndtere togene, særlig de som går med lok og materiell
(som for de fleste er de mest interessante) der man trenger å gå rundt
med maskinen og kanskje også en tur innom tørna for å snu den, samt
bunkring."
------------- Svein S
|
Posted By: eika
Date Posted: 02 januar 2010 at 11:06
Ålreit... så da var hovedhensikten med startinnlegget ditt likevel å sette fingeren på manglende aktivitet på sidelinjen slik jeg trodde da, ikke
Hovedhensikten min med forslaget var nok å bringe inn et alternativ banestruktur, og begrunne at den har 1:1-forbilde | som du skrev i ditt neste innlegg.
Jaja.. Er det nå manglende aktivitet du vil forsøke å endre på så tror jeg fortsatt vesentlig mer på å designe nye endestasjoner, ruteplaner etc. på en slik måte at trafikken kan økes og at man etter hvert kutter ut de gamle og livløse endestasjonene når man får mer å velge i fremfor å skulle endre hele anleggsdesignet. Da også dine skisser tatt i betraktning som jeg jo ikke føler vil gi noen vesentlig økning i trafikken.
Det mest effektive tror jeg faktisk vil være om man kutter helt ut endestasjoner til fordel for oppstillingsstasjoner med god kapasitet, men det trekker naturligvis ned på kjørefølelsen hos deltagerene. Trafikkmessig vil det derimot kunne gi større aktivitet
Eirik
------------- Når går toget fra Skråvika?
|
Posted By: ses
Date Posted: 02 januar 2010 at 12:12
eika wrote:
Ålreit... så da var hovedhensikten med startinnlegget ditt likevel å sette fingeren på manglende aktivitet på sidelinjen slik jeg trodde da, ikke
Hovedhensikten min med forslaget var nok å bringe inn et alternativ banestruktur, og begrunne at den har 1:1-forbilde | som du skrev i ditt neste innlegg.
Eirik |
Nei, det var ikke hovedhensikten. Utgangspunktet var å tenke litt høyt rundt sløyfer o.l. i Fremo-sammenheng. Det er jo det første halvdel av av startinnlegget handler om. Som en mulig fordel med sløyfer, koblet jeg til endestasjonsproblematikken på sidebaner, og da med erfaring i de små endestasjonen vi har hatt på Fremo-treffene: Thorshaug, Grimstad og Ålgård. Det var du, Eirik, som tolket dette som mitt "hovedproblem", ikke jeg. Forøvrig er det vel greit å kunne ha flere tanker i hodet på en gang, og se om de kan ha noe positivt med hverandre å gjøre. Kanskje er ikke dette "løsningen" på søvnige sidebanestasjoner, men kanskje en måte å se om det gav noe gevinst hvis for eksempel hele sidelinjen var en sløyfe. Da vil det jo ikke være noen forsinkende endestasjon der i det hele tatt.
På meg virker dette med trafikkflyt som ganske komplekse saker som det ikke er enkle løsninger på, i hvert fall så lenge man snakker om i hovedsak enkeltsporede baner. Ting tar tid, og på en måte er vel det noe av poenget også med et trafikkspill. Samtidig bør vel hva som tar tid fordeles på en rimelig grei måte på de forskjellige oppgavene under spillet, tilpasset deltakernes kapasitet og ønske om intensitet i oppgavene. Et stykke på vei kan dette jevnes ut ved å sette mange mann på stasjoner med stor intensitet, og kanskje kan en søvning stasjon betjenes på en annen måte enn ved ordinær fast txp. Det har vært nevnt fjernstyring av enkelte stasjoner som en slik løsning. Kanskje kan man tenke seg stasjoner som betjenes av togbetjeningen etter en eller annen tilplasset sikkerhetsprosedyre kanskje kombinert med en tenknisk løsning.
------------- Svein S
|
Posted By: ses
Date Posted: 02 januar 2010 at 12:34
ses wrote:
... hvis for eksempel hele sidelinjen var en sløyfe. Da vil det jo ikke være noen forsinkende endestasjon der i det hele tatt.
|
Jeg har skisset litt dette, nemlig å la sidebanen være en sløyfe, og la hovedlinjen være en vanlig fra skygge-til-skygge-bane. Den er sikkert ikke optimal, hvis man først skal tenke sløyfe, men et mulig utgangspunkt for diskusjon.
her kan sidelinjen betjenes på to måter (minst): 1. Fra høyre skyggestasjon og gjennom sløyfa tilbake til utgangspunktet. 2. Fra høyre skyggestasjon, gjennom sløyfa, til Nelaug og så ende på Thorshaug. Altså tradisjonell punkt- til-punkt.
------------- Svein S
|
Posted By: ses
Date Posted: 02 januar 2010 at 14:09
Her er en ny variant av ovenstående. Endringen er at den korte sidelinjen er lagt inne i sløyfa. Jeg har også snudd hele greia for å få det til å passe bedre med hvordan de ulike banene kommer inn i de relativt få forgreningsstasjonene som pleier å brukes på treff. På sidebanesløyfa har jeg valgt stasjoner med lett skinnegang som ikke er egnet på hovedlinjen. (Mo er jeg usikker på i så måte om ikke også kan brukes på hovedlinje?).
I hvert fall kan man nå kjøre med sidebanetog gjennom sløyfa og tilbake til skyggestasjonen, eller man kan kjøre til Thorshaug og snu der.
I denne nye skissen trenger man ikke ut på hovedlinjen igjen for å kjøre til Thorshaug. Dermed er flyten på sidelinjen ikke avhengig av endestasjonens snukapasitet eller togoppstillingskapasitet, samtidig som man har en endestasjon som kan brukes for alt det den er verdt, for aktivitetene på en slik er interessant i seg selv og for de som betjener den. Ruteplanen kan lages slik at man setter opp så mange tog på sidebanen med Thorshaug som endestasjon, ut fra hva Thorshaug har kapasitet til. I tillegg kan man sette opp noen tog i mellom som kjører sløyfa rundt. Dermed får Mo og Isaker mer trafikk enn de ellers ville fått uten sløyfa.
[Tegningen endret 1415: Flyttet modulen for polvending]
------------- Svein S
|
Posted By: eika
Date Posted: 02 januar 2010 at 14:16
ses wrote:
Nei, det var ikke hovedhensikten. Utgangspunktet var å tenke litt høyt rundt sløyfer o.l. i Fremo-sammenheng. Det er jo det første halvdel av av startinnlegget handler om. Som en mulig fordel med sløyfer, koblet jeg til endestasjonsproblematikken på sidebaner, og da med erfaring i de små endestasjonen vi har hatt på Fremo-treffene: Thorshaug, Grimstad og Ålgård. Det var du, Eirik, som tolket dette som mitt "hovedproblem", ikke jeg. Forøvrig er det vel greit å kunne ha flere tanker i hodet på en gang, og se om de kan ha noe positivt med hverandre å gjøre. Kanskje er ikke dette "løsningen" på søvnige sidebanestasjoner, men kanskje en måte å se om det gav noe gevinst hvis for eksempel hele sidelinjen var en sløyfe. Da vil det jo ikke være noen forsinkende endestasjon der i det hele tatt. |
Du har selvfølgelig helt rett i at det er meg som tolker deg i en retning, men min oppfatning er jo utelukkende basert på din ordbruk i dine innlegg.
Jeg har forsøkt å gi deg flere andre alternative løsninger på søvnige sidebanestasjoner, "svakheter ved treffene" eller hva du måtte velge å kalle det, men mitt inntrykk er at du helst vil ha folk til å diskutere og fokusere på de punktene og forslagene du selv kommer med og ikke selv vil se,høre eller diskutere andre mulige løsninger.
En liten endestasjon behver ikke nødvendigvis engang være forsinkende for trafikkmengden slik du påstår. Det er fullt mulig å ha et tog stående klar til avgang når det neste kommer inn. Dermed kan det innkommende toget snus mens det som sto klart er på vei tilbake til forrige stasjon. På den måten vil ikke endestasjonen være et sekund mer forsinkende enn en vanlig gjennomgående stasjon.
Grunnen til at så ikke skjer på treff har med trafikken og materiellet å gjøre. Man har ofte ikke nok materiell til å kjøre hyppig nok frekvens, og fordi stasjonene er så små så vil det ikke være naturlig å kjøre så ofte dit uansett.
På meg virker dette med trafikkflyt som ganske komplekse saker som det ikke er enkle løsninger på, i hvert fall så lenge man snakker om i hovedsak enkeltsporede baner. Ting tar tid, og på en måte er vel det noe av poenget også med et trafikkspill. Samtidig bør vel hva som tar tid fordeles på en rimelig grei måte på de forskjellige oppgavene under spillet, tilpasset deltakernes kapasitet og ønske om intensitet i oppgavene. Et stykke på vei kan dette jevnes ut ved å sette mange mann på stasjoner med stor intensitet, og kanskje kan en søvning stasjon betjenes på en annen måte enn ved ordinær fast txp. Det har vært nevnt fjernstyring av enkelte stasjoner som en slik løsning. Kanskje kan man tenke seg stasjoner som betjenes av togbetjeningen etter en eller annen tilplasset sikkerhetsprosedyre kanskje kombinert med en tenknisk løsning.
|
Om du leser mine tidligere innlegg en gang til vil du kunne se eksempler på alternativ bemanning av stasjoner; I Kristiansand i år benyttet vi som nevnt en TxP til å kontrollere en avgreningsmodul samt to endestasjoner som grenet ut fra dette punktet. Avgreningen var Roar Børtes Skillerud, og endestasjonene var henholdsvis en skyggestasjon og Grimstad. Innenfor denne TxPs arbeidsområde skulle det altså betjenes to endestasjoner, en avgrening, tre industrimoduler på linjen samt togmeldinger til neste stasjon.
I motsatt ende var anlegget slik at TxP Gaukås også kontrollerte Bånn Points rett utenfor stasjonen samt oppstillingsstasjonen "Kornsjø" noen meter etter Bånn Points. "Kornsjø" befant seg i tillegg parallellt med hovedoppstillingen "Oslo/Alnabru" og en tanke var at en person da kunne stå mellom disse og fungere som fraktkortansvarlig for begge stasjonene.
I forhold til overskriften din på tråden så er vel svaret et klart nei. Sløyfer er da ikke i prinsippet hverken uønsket eller umulig. Spørsmålet er bare hvor vidt de på noen måte representerer noen forbedring av anleggene på treff, og dine illustrasjoner har ikke overbevist meg om at de gjør det.
Det som må til for å gjøre søvnige (ende)stasjoner mindre søvnige på treff er og blir i mine øyne
1.)Materiell nok til å drive stor nok trafikk
2.)Stasjoner med tilstrekkelig spor og ikke minst industrier/industrispor til å kunne skape nok aktivitet.
For de som kjører eldre epoke tror jeg Bjørnlia burde være det beste eksempel til etterfølgelse; Her finnes både tilstrekkelig med gjennomgående spor og i tillegg opptil flere industrispor hvor jeg tror det hittil har vært vognantallet på treffene og ikke sidesporenes størrelse som har lagt størst demper på trafikkvolumet.
Bjørnlia er i mine øyne en stasjon som burde være pensum for alle som vurderer å bygge en ny stasjon.
En annen meget god kombinasjon er industriområdet "Myrene" i kombinasjon med Rise som på Gardermoen eller sammen med Ganddal som i Kristiansand.
Skal man øke trafikken og redusere kjedsommeligheten på treff så tror jeg slike stasjoner/kombinasjoner er en vesentlig bedre vei å gå enn vendesløyfer og rundbaner.
Og om det etter hvert blir bygget endestasjoner med en tilsvarende aktivitetsmulighet så blir vel situasjonen slik etter hvert at de mer "kjedelige" småstasjonene ikke blir plukket ut til deltagelse når treffarrangørene skal planlegge anleggene.
Eirik
------------- Når går toget fra Skråvika?
|
Posted By: Dag Cato
Date Posted: 02 januar 2010 at 14:30
Forstår jeg deg rett Svein, når du med dagens endestasjoner, vil diskutere muligheten av å fjerne dem og heller kjøre gjennomgående tilbake? Jeg har mere trua på å erstatte endestasjonene på de større sidelinjene med skyggestasjoner. Jeg bruker bevisst uttrykket "større sidelinje" fordi jeg mener at stasjoner som Grimstad fremdeles har livets rett også på moderne treff. Men man kan vurdere å begrense lengden på disse linjene. Om vi bruker Bånn Point som eksempel: Legg en linje uten mellomstasjoner, men kanskje et par sidespor fram til Grimstad. La lengden ligge på kun en 6-7 meter. Man kan da bruke Bånn Point som en betjent blokkpost på den hovedlinja den er plassert, så kan Txp på Bånn Point også styre Grimstad. Grimstad vil da ha to funksjoner. Den vil være endestasjon for lokaltogene godstog med vogner til Grimstad og den vil fungere som snustasjon for kipptog som skal skifte på sidesporene langs linja.
På de større sidelinjene vil man da kunne bruke skyggestasjoner som endestasjoner og unngå den kapasitetsbegrensinga som dagens små endestasjoner gir.
------------- MVH
DC
Steinsnes? Hvilken Steinsnes?
|
Posted By: eika
Date Posted: 02 januar 2010 at 14:52
Dag Cato wrote:
Om vi bruker Bånn Point som eksempel: Legg en linje uten mellomstasjoner, men kanskje et par sidespor fram til Grimstad. La lengden ligge på kun en 6-7 meter. Man kan da bruke Bånn Point som en betjent blokkpost på den hovedlinja den er plassert, så kan Txp på Bånn Point også styre Grimstad. Grimstad vil da ha to funksjoner. Den vil være endestasjon for lokaltogene godstog med vogner til Grimstad og den vil fungere som snustasjon for kipptog som skal skifte på sidesporene langs linja.
|
..Og bytter du Bånn Points med Skillerud virker vel dette å være nøyaktig slik vi gjorde på årets Kristiansandstreff
Eirik
------------- Når går toget fra Skråvika?
|
Posted By: Dag Cato
Date Posted: 02 januar 2010 at 15:05
------------- MVH
DC
Steinsnes? Hvilken Steinsnes?
|
Posted By: Dag Cato
Date Posted: 02 januar 2010 at 15:12
I prinsippet har jeg ikke noe imot rundbaner, men i en trafikkspillsituasjon tror jeg man mister et av momentenesom jo er akkurat det å snu toget, eller sagt med andre ord. At toget ikke skal ende sin rute på samme stasjon som det startet. Det finnes et utrykk som brukes om rundbaner. Og det er "ICE-sentrifuge". Det som blir lagt i det er at togene bare kjører rundt og rundt uten egentlig mål og mening
Det som hadde vært mer spennende hadde vært å bygge parallelle linjer (som Rørosbanen og Dovrebanen) som hang sammen i begge ender, gjerne med trianglespor. Da kunne man "innført" sporbrudd eller friftsbrudd av ymse slag som krevde omruting av tog uten at trafikken stopper opp.
------------- MVH
DC
Steinsnes? Hvilken Steinsnes?
|
Posted By: Kait
Date Posted: 02 januar 2010 at 15:19
Jeg har ikke noen motforestillinger i å bruke sløyfer på et FREMO anlegg, men jeg tror at en slik sløyfe bør være relativt stor så den ikke er så synlig. Men den vil medføre større problemer med å få en anleggsplan til å gå opp, uten at den nødvendigvis tilfører stort.
Når det gjelder dette med trafikkmengden, og kanskje spesielt på en sidebane så har jeg noen synspunkter.
For det første så trenger ikke en litt søvnig sidebane være noe problem slik jeg ser det. Vi har vel nok av slike forbilder i Norge.
Men for å kunne øke trafikken i spillet, så trenger vi i hovedsak to ting: Mere matriell og mere industri.
Vi trenger mere matriell for å kunne kjøre flere tog, og for å kunne rullere vogner på skyggestasjoner slik at variasjonen kan bli større.
Men vi trenger også mye mere industri, det er egentlig den største mangelen vi har. Et eksempel fra siste Gardermoen treff: Det hjelper ikke bare med mye matriell når to tog er nok til å dekke den håndfull industrier som befinner seg på sidebanen. Tross alt så trenger ikke et lite sidespor å bli betjent 4-6 ganger om dagen. Hadde derimot behovet for vogner vært 70-100 om dagen, så måtte vi sette opp mange flere tog for å betjene dem.
På en hovedstrekning vil det være mye gjennomgående trafikk som kan fylle opp togene. Flere tog kan derfor kjøres der gitt at nok matriell finnes. Men gjennomgående trafikk oppfattes av mange som ikke like spennende, selv om jeg tror at en lang nok linje fortsatt vil gjøre det interessant.
Eirik nevnte Bjørnlia som en ypperlig stasjon noe jeg er helt enig i. Det er en av de beste stasjonene jeg har sett på treff. I tillegg kan den dekke flere roller: avgreningsstasjon eller en kryssingsstasjon med industri ala Myrene eller Universal.
En mindre stasjon kan fortsatt gjøre en veldig god jobb når den kobles med industri. Eksempel fra forrige Gardermoen treff er Paalsrud med Fossum Industri inntil. Fossum har også den gode egenskapen at den fungerer som strekningsmodul i tillegg.
Så selv om trenden har vært å bygge forbildetro stasjoner uten industri, kan mange av disse forbedres ved å bygge et industriområde som kan settes inntil. Industriområder hvor man kan låse seg inn og frigjøre hovedlinjen er spesielt attraktive, da de også kan plasseres lengre unna stasjoner.
Jeg er også tvilende til at man kan opprettholde et stort arbeidspress på TxP"er slik det har vært på mange treff. Mine observasjoner på treff tilsier at det er en liten motsetning i det at TxP"er ønsker travlere stasjoner og det at togbetjeningen ikke har tid (eller er disiplinerte nok) til å gjøre elementære kontroller av at man virkelig har med seg vognkort som matcher vognene i toget. Eller at man kommer til en stasjon uten å vite hva man eventuelt skal sette ut der. På Gardermoen siste prøvde vi bevisst å sett ned tempoet for å prøve å få det hele litt mere forbilderiktig og klare å få togene til stort sett å gå i rute. Vi har fortsatt et stort forbedringspotensiale for å optimalisere trafikkspillet og vi diskuterer det stadig. Men at også neste treff fortsetter langs den ruten vi har gått inn på er nok ganske klart. Men vi tror som sagt at mere matriell og industrier vil være det som virkelig monner.
En kommentar til det å øke betjeningen ved travle stasjoner: Det å øke antallet personer som betjener en stasjon har egne utfordringer med intern kommunikasjon og arbeidsfordeling. Det blir fort veldig personavhengig om det fungerer eller ikke.
Kai
|
Posted By: ses
Date Posted: 02 januar 2010 at 15:27
Jeg tror jeg skal avslutte denne diskusjonen for min del. Jeg har kastet fram noen nye(?) tanker, som noen av de erfarne har kommet med noen invendinger til, i betydning at fordelene ved en sløyfeløsning betviles. Hvis vi ikke våger å hive fram nye og uprøvde ideer, så stagnerer vi. Ikke alle ideer er gode nok, eller tradisjonen tror de ikke er gode nok. Vi får se om andre synes at noe slikt kunne være verdt å prøve. Uansett er det kastet fram tanker om hvordan øke trafikkflyten, og da har vel Fremo-miljøet oppnåd noe.
------------- Svein S
|
Posted By: Herman
Date Posted: 02 januar 2010 at 21:51
Hvis man skal bruke vendesløyfe, så tror jeg det viktige er å bygge rutetabellene slik at veldig få tog går hele veien gjennom sløyfa.
Hele problemet med at alle togene må gjennom den smale biten blir kraftig redusert dersom det er tilstrekkelig mange tog som går fra en stasjon i sløyfa til en annen stasjon i sløyfa.
En annen ting er at sidebaner relativt enkelt kan gjøres mer spennende med et fast heltog som gjør en til flere turer pr. dag, enten fra endestasjonen til et sted på sidebanen, eller mellom to moellomstasjoner på sidebanen. (Tenk Kalken...)
|
Posted By: PoP
Date Posted: 03 januar 2010 at 14:56
"En mulig svakhet ved de Fremo-treffene jeg har vært på, er at en eller flere av sidelinjene til tider har så liten trafikk at det blir litt for rolig å betjene stasjonene."
Eg syns det er fint med nokre rolege sidebanar. Det er mykje greiare å starte som txp på ein sidebane. Ja sjølv om ein godt meistrer ein meir traffikert stasjon kan det vere greit med ein rolegare i ny og ne. Dersom det er slik at me freister å lage ein illusjon av verkligheita, så er det jo slik i full skala og; sidebanar vil vere mindre traffikerte.
Dersom det skal vere "bånn gass" over alt, kan eg heller anbefale bilbane. I Trondheim har TBBC eit flott lokale med fleire banar i ulike skala der ein kjører full fart på rundbane.
Peder
|
Posted By: Dan Rasmussen
Date Posted: 03 januar 2010 at 15:16
Hei alle og godt nytår
Dette er en meget fin og konstruktiv diskussion, som bør munde ud i en endnu mere spændende afvikling af trafikspillet på træffene.
Da man begyndte opbygningen af jernbanerne var det vigtigste at forbinde to punkter og få en hurtigere kommunikation. Undervejs viste der sig så enkelte rigmænd eller fremsynende politikere som mod betaling, fik lagt jernbanen rundt om deres lille allerede etablerede virksomhed, by eller kommnune. Først da banen var der, gik det op for alle (nogen var dog stadig meget skæptiske) at det var et endog meget stort fremskridt man var vidne til og nu kom handelsfirmaerne og byggede nær banen. Senere igen kom så industrien, hvilket igen betød at man måtte udbygge stationerne og strækningerne.
I private Mj og Fremo sammenhænge forsøger vi på en måde at gøre det modsatte. Først bygger vi vores ønskestation, og bagefter tilfører vi den industrier og handelsvirksomheder, som vi mener passer til stationen, for senere at opdage, at vore fine station, ikke helt kan leve op til disse aktiviterer og vores forventninger.
Virkelighedens, stationer bliver til stadighed ombygget for at tilpasses den trafik man i givende stund ønsker afviklet. Mange steder i verden og specielt i vores lille kongerige her mod syd, har man stort set fjernet al godstrafik fra banen og lagt den over på landevejen. Det betyder blandt andet at stationerne bliver ændret til lukkede stationer, uden sidespor, men med en enkelt fjernstyret krydsningsmulighed. Ingen aktiviteter og ingen spændende trafik. Anderledes aktivitet var der til gengæld for bare 30 år siden.
Stationer som idag benyttes til godstrafik, betjenes primært af heltog med veksellad eller containervogne. Trafikken er big business og alt ligger iskoldt efter en rutetabel. Rangertider er fastlagte og personalesitutionen er tilpasset ankomst og afgang af disse store tog. Der er med andre ord kun meget lidt plads og fleksibilitet omkring ændringer i deres rutetabel. Af og tilkoblinger - er stort set ikke eksisterende. Når tog ankommer, udsættes hele stammen og maskinen kobler på en allerede oprangeret stamme og forsætter turen eller returnere med et nyt tog.
Disse betragtninger betyder meget for udformningen af trafikken ved Fremotræf og de mange gange jeg efterhånden har deltaget, synes jeg der er taget stort hensyn til dette.
Når man taler om mere trafik og mere pres på den enkelte txp, synes jeg man skal tage lidt hensyn til at dette er en fritidsinteresse , hvor mange af os kommer for dels at køre tog, men i lige så høj grad også for at mødes og diskutere og sludre om vores hobby og hvad dette måtte medføre. Jeg forestiller mig ikke at mange har lyst til at blive ligså stresset, som man som txp kan blive på store stationer eller i nutidens fjernstyringscentraler.
På nogle af træffene har jeg set txp`bliver godt røde i hovedet (har selv prøvet det) og det stakkels stationspersonale har fået læst teksten, fordi rangeringen har taget længere tid end man have planlagt. Krydninger er mislykkedes og tog er blevet forsinkede. Dette sker mest fordi kommunikationen ikke er tilstrækkeligt klar og arbejdsfordelingen ikke er klart defineret.
Når vi i Fremo regi kører med tog som skal af og tilkobles undervejs, er det afgørende at oprangeringen foregår i henhold til både strækning og de rangerbevægelser der skal foretages. Den som oprangerer togene, både på startstationerne og på de stationer hvor der tilkobles, skal med andre ord have kendskab til stationerne undervejs, ligesom man skal kende til de primære rangermuligheder på disse. Det gør man i virkeligheden og undlader man dette, vil der opstå forsinkelser og stressede Txp`.
Min pointe er at man ud over en fornuftig og spændende opbygning af et Fremoanlæg, samtidig skal se på de enkelte arbejdopgaver og opgavefordelingen, for eventuelt at gøre nogle af opgaverne omkring kørslen, mere interessante og andre mindre stressende.
feks.
- Hvordan oprangeres togene?
- Hvad er en lokomotivførers opgave?
- Hvordan skal opgavefordelingen på den enkelte station være?
- Hvor mange tog er der plads til på den enkelte station?
- Hvad er togkonduktør opgaver?
- Hvor er rangerlokomotiver normalt placeret, når godstog ankommer?
- Hvilke spor skal være frie ved togankomst?
- Forholdsregler såfremt stationen er overbelastet?
- Skal tog eventuelt køre videre til endestation uden afkoblinger og derfra returnere når der er plads på? (toglederopgave)
- Eller bør en txp foranledige tog opholdt på nabostationer eller udgangsstationen når det viser sig nødvendigt? (toglederopgave?)
osv.
Mange af disse forholdsregler kan være oplistet på en "rød plakat" tilhørende den enkelte station.
Der er nemlig ikke tid, hverken i virkligheden eller ved træffene, til langvarige diskussioner omkring elementære forhold, ved togankomst.
Bare mit lille input og jeg glæder til kommende Fremotræf.
Mange hilsner
Dan
------------- En dansker som ofte befinder sig i Norge :-)
Medlem af Fremo, MJF, NJK og www.nmjk.dk
|
Posted By: Oar"n
Date Posted: 06 januar 2010 at 13:49
Jeg støtter absolutt tanken om en rundbane, Svein. Ikke fordi den skaper mere trafikk på "søvnige småstasjoner", men simpelt hen fordi det tilfører noe nytt.
Jeg tror nok det godt kan vente en noe tid ennå. Forutsetningen er jo at man samlet sett har nok moduler å plukke fra, og det bygges jo stadig nye moduler. (En spesialbygget modul for å få det til å "gå opp" er vel grei nok å bygge, men verre å få gjennomført. Krever en som er tilstrekkelig motivert og i god dialog med anleggsdesigneren)
I rundbanesløyfen bør det være minst en stasjon av litt størrelse som har ekstra hensettingsplass, spesielt for persontog. Som nevnt lenger opp her så bør alle tog ha en viss oppholdstid i sløyfen. Dessuten er det i mitt hode rimelig at en slik sløyfe gjerne betjener et "regionsentrum".
Forgreningsstasjonen trenger ikke være rare greiene, dersom all skifting foretas andre steds (som i virkeligheten, som oftest) og at sløyfen kanskje er en mere stille utkant.
------------- Hilsen
Roar Børte
|
Posted By: ses
Date Posted: 06 januar 2010 at 14:33
For å få en sløyfe eller rundbane til å gå opp rent teknisk, tenker jeg meg to rett-moduler som har en viss lengdeforskyvbarhet. Enklest kan en slik ordnes med en modulramme som er teleskopisk i lengderetningen, og der man har et uttagbart skinnestykke med underlag som må tilkappes for hver enkelt gang (om nødvendig). Dens om setter opp modulene må da planlegge med det for øye at en slik modul for eksempel kan innta lengder mellom 40 og 50 cm (teleskopspillerommet bestemmer yttermålene).
------------- Svein S
|
Posted By: Herman
Date Posted: 06 januar 2010 at 20:35
Det bør ikke være for vanskelig å få til teleskoplengde mellom 50 og 100 cm, ved bruk av uttrekkbare (Fleichmann hadde noen slike) og utskiftbare skinner. (Bruk Geoline skinner...)
Det er nok mer av en utfordring å få til et fungerende landskap, men også det burde la seg gjøre. Jeg ser for meg et bylandskap, med løse hus som settes opp etter behov.
|
Posted By: Oar"n
Date Posted: 10 januar 2010 at 18:40
Som sagt så er det nok ikke spesielt vanskelig å lage en modul som er forskyvbar f.eks 1 dm i lengden, heller ikke landskapsmesig.
Dessuten viser erfaring fra treff at man på en 10m modulrekke godt kan "jenke" det til 8-10cm sideveis.
Verre er det dersom man får en vinkelfeil mellom modulene. En teleskopmodul må derfor også kunne vinkles, la oss si 2-3 grader.
------------- Hilsen
Roar Børte
|
|