Eg har eit problem med Märklin modelljernbanen min.

Det virkar som om trafoen ikkje leverar straum til skinnene. Når eg "gassar opp" på trafoen kjem det avogtil berre eit lite lysglimt i lysa på loket.(eg har prøvd fleire lok)

 

Forige gong eg testa banen var alt i orden.

 

Nokon som veit kva som kan vera feilen her?

 

Kan det vera trafoen som har tatt kvelden?

 

På forhånd takk for svar

 

Du kan jo bare bruke ett voltmeter for å måle utgangsspenningen på trafoen din, så finner du jo fort ut hva den presterer og leverer.

Det kan jo like gjerne være skinnene og/eller hjulene som er møkkete, og således leder dårligere.

 

 

 

takk for tipset

Hvis det er dårlig kontakt mellom hjul og skinner, så vil det hjelpe å skyve litt på loket.

 

Du kan sjekke trafoen ved enten å bruke lyspære koblet mellom rød og brun utgang, eller et ekstra sett ledninger direkte til et lok.

 

Det kan være feil på tilkoblingsledningene også.

Det kan være en kortslutning eller overlast som forårsaker at overlastvernet slår inn?

Overlastvernet er et termisk rele på eldre Märklintrafoer. når dette blir for varmt, kobler det ut for så å koble inn igjen når det får kjølt seg ned. - Trolig er det et eller annet som trekker for mye strøm?

Slike overlastvern er ganske pålitelige men de har en tendens (som andre automatsikringer) til å bli mer "nervøse" med årene - særlig om de blir brukt. Dette er en motstandstråd som varmer opp et bimetallstykke og motstandstråden er som en glødelampe at den brenner av litt etter litt ved bruk.

 

Du har sagt lite om hvordan alt er koplet. Har du noe tilkoplet konstantspenningsuttaket også (gul), eller kun rød og brun rett til sporet?

 

Uansett når du skal feilsøke, er det alltid best å gå målrettet frem og systematisk eliminere bort feilkildene.

 

Tipsene om å prøve ut transformatoren først er rett sted å starte. Bruk to ledninger og en liten 16V glødelampe eller alternativt kople deg rett på slepesko og et av hjulene (har du et gammelt Märklin boggi lok kopler du deg på et av hjulene der slepeskoen sitter).

 

ElPro

Finn ut hvor mange VA det er på trafoen. Som regel deles ytelsen 50/50 på hver av sekundærviklingene (uttakene). - Har du en 50 VA-trafo, har du derfor ca. 25W på hver utgang.

Dersom du bruker en 12V-pære på 20W (f.eks. til et retningslys på bilen) og kobler denne til, vil du se om problemet er koblet til trafoen.

Således må du tilpasse valg av pære (W) til trafoytelsen.

Du kan ha ødelagt den termiske overstrømsbeskyttelsen på trafoen om det blir stående lenge på med kortsluttning?

 

Lykke til!

 

Dette mener jeg er feil, om ikke må Märklin ha endret filosofi de siste årene. En vanlig Märklin transformator skal kunne belastes opp til merkeverdi på begge utgangene.

 

ElPro

Primär 220V~ /50 Hz / Sec. 16VA

Det er ikke angitt merkeverdi på sekundærstrøm.

 

Jeg klarer ikke å se at dette gjelder hver av sekundærviklingene - og det ville dessuten være en irrelevant opplysning om det skulle gjøre det- i-og-med den ene sekundærviklingen (kjørestrøm) har variabel tapping.

Således måtte man spesifisere dette bedre og si at 16VA gjaldt kun ved max. utspenning, eller spesifisert strømmen? Dette har man ikke gjordt.

- Skulle det være slik du sier, kunne man trekke mange A ut av den ene viklingen om bare spenningen var stillt lavt nok? 

Viklet for hånd om en brennt trafo i min ungdom og den mener jeg hadde 2 sekundærviklinger?

 

Det ville ellers ha vært rart om det hadde vært "bare" en vikling"?

Årsaken til dette er at man ville ha mange avtappinger på en vikling og en unødig begrensing av det område som slepekontaktene for kjørestrøm ellers dekker da man må ha et "uviksomt område" der viklingene fra 16 -> 24 V (for omskifterpulsen) ellers ville komme.

Etter det jeg husker, hadde den ene viklingen 2 avtappinger; en for 16V belysning og en for 24V omskifterpuls?

Trafoen jeg  åpnet, hadde den første sekundærviklingen liggende innerst mot blikk-kjernen og deretter viklingen for kjørestrøm ytterst. Således kan man lage et stort område for slepekontakten som velger avtappingspunkt for kjørestrøm. Dette område ville ellers kunne bli for snevert.

 

Dette ligger minst 40 år tilbake i tid for meg - så dette kan godt være anderledes og forskjellig mellom typer og fabrikat!

 

 

Nei jeg glemmer mye, Elpro - men har forhåpentligvis ikke glemt hvordan en termisk beskyttelse virker?

De vern som normalt brukes i MJ-trafoer som jeg har sett, er termiske bimetallsvern på sekundærsiden. Derved løser de ikke ut på A men W (effekt /oppvarming). Når man så senker spenningen, så må man ha desto høyere strøm/lenge tid for å få vernet til å løse ut. (Kvadratrot av spenning delt på motstand x tid).

Nå stiger ikke strømmen til himmels, bare spenningen er lav nok, men at du kan få >5A ut av kjørestrømsuttaket på denne trafo når spenningen er nedregulert; mener jeg.

Hadde spenningen vært konstant 16V eller vernet plassert på primærside kunne forholdet være slik du sa.

 

(Jeg ble fristet til å måle dette - og trafoen klarte faktisk å gi ut mellom 7 og 8 A ved kortslutning - uten at vernet løste ut!)

 

Her er det en del feilkonklusjoner.

 

Men en oppklaring først. Bokstaven S er velkjent får alle som kan vekselstrømsteori og heter "Tilsynelatende effekt" på godt norsk. 

 

Jeg kunne gjerne skrevet en avhandling om vekselstrøm og transformatorer, men hadde regnet med noe vilje til å forstå. Det er selvsagt ikke slik at jeg skrev at vernet løser ut direkte utfra måling av strøm. Da hadde jeg ikke kalt det et termisk vern. Du har gitt inntrykk av å kunnskap om elektroteknikk og jeg antok derfor at dette ikke var nødvendig å detaljforklare.

 

Det jeg skrev er at det termiske vernet er uavhengig av sekundærspenningen og levert effekt. Kun avhengig av belastningsstrømmen=sekundærstrømmen og selvsagt tiden (men det skrev jeg ikke) (derav termisk=temperatur). Men da snakker vi ikke om effekt P(W), men Arbeid W(Ws). Så skal du kverulere, bruk riktige begreper. Når du sammenligner A og W antar jeg at du mener W for Watt og når du da skriver effekt/oppvarming i () blir jeg veldig usikker.  

 

At du får ut 7/8A ved kortslutning er jo egentlig irrelevant så lenge du ikke måler tiden. Men at du får såpass stor strøm skyldes selvsagt at det termiske vernet ikke er momentant. Jeg vil også bli overrasket om du klarer å belaste transformatoren med 5A over lang tid, når merkestrømmen er 1A . Det vil jo si at du har en 80VA trafo.  Er t=tid liten kan I=strøm være VELDIG stor, men det er uavhengig av effekten transformatoren leverer og utspenningen. Husk også at bimetallet i tranformatoren ikke primært er til for å beskytte tranformatoren, men for å beskytte tilkoplede enheter som lokomotiver, skinner og kabling.

 

Selvsagt kan jeg følge deg videre vekk fra originaltemaet, men det ønsker jeg ikke. Start gjerne en tråd vedrørende transformatorer og vekselstrømsteori, så skal jeg gjerne delta der .-) Hele diskusjonen startet jo med at jeg er uenig i at du kun kan ta ut halve ytelsen til f.eks. kjørestrøm, jeg mener du kan ta ut hele. Og det er det jeg fortsatt hevder. Det eneste du har bevist er at du ved måling har målt opp til 8A. Det ville jo vært mer spennede om du belastet tranformatoren med 1A over tid, for da har du jo motbevist din teori med et praktisk eksempel :-)

 

Så til hvorfor det du forsøker å bevise blir feil. Jeg viste til merkeverdier når jeg beregnet nominell strøm fra transformatoren, og nominelle verdier er uavhengig av belastninger, de beskriver apparatets grunnleggende egenskaper.  Det er belastningstrømmen som er begrensende faktor når spenningen går ned og ikke merkeeffekten som du bruker for å bevise at jeg har feil. Så når du sier at mitt ressonement er feil for da blir strømmen stor, er det fordi du tenker ohms lov. Du kan ikke benytte ohms lov i dette tilfellet fordi den gjelder kun for lineære kretser. Og om jeg ønsket å være atal kunne jeg jo sagt at den heller ikke gjelder for vekselstrøm, kun likestrøm. Kanskje derfor du ikke er overbegeistret for Märklin......lol.... :-) :-)  Håper du har humor, er jo ganske fersk her selv om jeg har lekt med modelltog siden 1968.

 

Jeg tror at vi ikke er så uenige når det gjelder grunnleggende teori?

Mulig at jeg har overforenklet problemstillinger og begreper for at flest mulig skal henge med?

Da blir det lett upresist i farten.

Lurte litt på størrelsen "Sn" da dette ikke er et begrep som jeg har brukt på siste 40 år (og derved dessverre glemt). Har istedet brukt begrepet "nominell kompleks effekt" og størrelsen VAn. - Takk for "brush-up"! :-)

 

Så tilbake til tema.

Spørsmålet var om trafoen har en eller to sekundærviklinger?

Jeg viklet som sagt om en slik trafo for > 40 år siden - og denne hadde 2 sekundærviklinger og 2 bimetallsvern. Det har jeg nok ikke glemt. :-)

Det er selvfølgelig mulig å gjøre det med kun en vikling  som er felles for omskifterpuls, kjørestrøm og belysning - og det kan gjerne være tilfelle for enkelte typer? Det har jeg heller aldri benektet - kun referert til egne erfaringer.

 

Mht. Märklin - så har og kjøper jeg en del modeller der - fortsatt. De har mye teknologi som er av ypperte klasse - som BR 701 Turmtriebwagen med "piezo-motorer" og 49950 "Gottwald-kranen". Har dem begge. Det jeg (og andre) ikke liker med "moderne" Märklin, er MFX- og SDS-konseptene. - Men det kan vi diskutere et annet sted?

 

Ble du klokere av dette?