Kjell H. wrote:
Begrepet Sn er jeg ukjent med. Hva er det?
Nei jeg glemmer mye, Elpro - men har forhåpentligvis ikke glemt hvordan en termisk beskyttelse virker?
De vern som normalt brukes i MJ-trafoer som jeg har sett, er termiske bimetallsvern på sekundærsiden. Derved løser de ikke ut på A men W (effekt /oppvarming). Når man så senker spenningen, så må man ha desto høyere strøm/lenge tid for å få vernet til å løse ut. (Kvadratrot av spenning delt på motstand x tid).
Nå stiger ikke strømmen til himmels, bare spenningen er lav nok, men at du kan få >5A ut av kjørestrømsuttaket på denne trafo når spenningen er nedregulert; mener jeg.
Hadde spenningen vært konstant 16V eller vernet plassert på primærside kunne forholdet være slik du sa.
(Jeg ble fristet til å måle dette - og trafoen klarte faktisk å gi ut mellom 7 og 8 A ved kortslutning - uten at vernet løste ut!) |
Her er det en del feilkonklusjoner.
Men en oppklaring først. Bokstaven S er velkjent får alle som kan vekselstrømsteori og heter "Tilsynelatende effekt" på godt norsk.
Jeg kunne gjerne skrevet en avhandling om vekselstrøm og transformatorer, men hadde regnet med noe vilje til å forstå. Det er selvsagt ikke slik at jeg skrev at vernet løser ut direkte utfra måling av strøm. Da hadde jeg ikke kalt det et termisk vern. Du har gitt inntrykk av å kunnskap om elektroteknikk og jeg antok derfor at dette ikke var nødvendig å detaljforklare.
Det jeg skrev er at det termiske vernet er uavhengig av sekundærspenningen og levert effekt. Kun avhengig av belastningsstrømmen=sekundærstrømmen og selvsagt tiden (men det skrev jeg ikke) (derav termisk=temperatur). Men da snakker vi ikke om effekt P(W), men Arbeid W(Ws). Så skal du kverulere, bruk riktige begreper. Når du sammenligner A og W antar jeg at du mener W for Watt og når du da skriver effekt/oppvarming i () blir jeg veldig usikker.
At du får ut 7/8A ved kortslutning er jo egentlig irrelevant så lenge du ikke måler tiden. Men at du får såpass stor strøm skyldes selvsagt at det termiske vernet ikke er momentant. Jeg vil også bli overrasket om du klarer å belaste transformatoren med 5A over lang tid, når merkestrømmen er 1A . Det vil jo si at du har en 80VA trafo. Er t=tid liten kan I=strøm være VELDIG stor, men det er uavhengig av effekten transformatoren leverer og utspenningen. Husk også at bimetallet i tranformatoren ikke primært er til for å beskytte tranformatoren, men for å beskytte tilkoplede enheter som lokomotiver, skinner og kabling.
Selvsagt kan jeg følge deg videre vekk fra originaltemaet, men det ønsker jeg ikke. Start gjerne en tråd vedrørende transformatorer og vekselstrømsteori, så skal jeg gjerne delta der .-) Hele diskusjonen startet jo med at jeg er uenig i at du kun kan ta ut halve ytelsen til f.eks. kjørestrøm, jeg mener du kan ta ut hele. Og det er det jeg fortsatt hevder. Det eneste du har bevist er at du ved måling har målt opp til 8A. Det ville jo vært mer spennede om du belastet tranformatoren med 1A over tid, for da har du jo motbevist din teori med et praktisk eksempel :-)
Så til hvorfor det du forsøker å bevise blir feil. Jeg viste til merkeverdier når jeg beregnet nominell strøm fra transformatoren, og nominelle verdier er uavhengig av belastninger, de beskriver apparatets grunnleggende egenskaper. Det er belastningstrømmen som er begrensende faktor når spenningen går ned og ikke merkeeffekten som du bruker for å bevise at jeg har feil. Så når du sier at mitt ressonement er feil for da blir strømmen stor, er det fordi du tenker ohms lov. Du kan ikke benytte ohms lov i dette tilfellet fordi den gjelder kun for lineære kretser. Og om jeg ønsket å være atal kunne jeg jo sagt at den heller ikke gjelder for vekselstrøm, kun likestrøm. Kanskje derfor du ikke er overbegeistret for Märklin......lol.... :-) :-) Håper du har humor, er jo ganske fersk her selv om jeg har lekt med modelltog siden 1968.
|