Hva har en egentlig igjen for å gjøre det? Det gir jo bortimot null fordel å koble en ring av ledningen, mens man tvert i mot risikerer å lage seg problemer, så da er det jo ingen grunn til å koble ringen sammen i utgangspunktet....

Spenningsfallet er jo bortimot ikke målbart uansett på små lengder så lenge man bruker en ledning av brukbart tverrsnitt, så det har ingen betydning for koblingen.

 

Eirik

 

Det enkleste svaret er at ringløsninger ikke bør forekomme da slike løsninger er mer følsomme for indusert støy. - Jeg tror man kan se bort fra interferens som skyldes gangtidsforskjeller da det er relativt små avstander det er snakk om - selv på store anlegg  - og relativt lavfrekvente pulser med lang varighet/pulsbredde. Om flankene på DCC-signalet skulle bli noe forvrengt, skulle det ikke gjøre så mye med signalkvaliteten?

Verre er nok den støyen som kan induseres i en slik lukket sløyfe. Her kan nettstøy og støy fra dimmere, switchmode PSU og annen elektronikk som er i huset bli plagsom. Man kan da risikere spenningspulser som er større enn det elektronikken tåler.

 

Et annet forhold er om man kjører med RailCom eller MFX. Signalet fra dekodere til booster/sentralenhet er < enn en dekade lavere enn styresignalet og har høyere frekvens. Dette setter strengere krav til oppkobling og forsyning av anlegget.

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor man vil koble forsyningen i ring (på små hjemmeanlegg)? - Er det fordi man vil "spare kabeltverrsnitt" eller unngå kontaktproblemer, så er dette feil måte å løse problemet på. Er det fordi en ellers må bryte en større skinneoval, så forstår jeg det bedre. i dette tilfelle vil man alltid få periodevis lukket ring og det går oftest helt greit for det korte øyeblikk det varer.

 

De fleste DCC-systemer repeterer syklisk meldinger til hvert lok som er adressert. Er mange lok adressert, kan det ta noen øyeblikk før meldingen gjentaes. Noen systemer har mulighet til å kun sende ut melding til hvert lok om det er en forandring fra foregående. Da risikerer man at loket blir stående etter kontaktproblem og begynner først å kjøre når man endrer litt på en kommando til loket.

Derfor har de mest avanserte dekodere mulighet til å lagre siste melding og kjøre videre når strømmen er tilbake. Denne funksjonen kan settes via en CV.

Ved å slippe å repetere alle beskjeder syklisk, får sentralenheten bedre tid til å kunne gjøre andre oppgaver (multitasking).

Husk! Digitalsystem er som all annen elektronikk (og MJ-hobbien forøvrig) en kompromissenes kunst!

 

Hensikten med en buss er nettopp å redusere overgangsmotstander mellom skinneelementer som ellers er forbundet med lasker til et minimum. Da er det ikke likegyldig hvor en slik bussledning plasseres i forhold til sporet den skal forsynes. Avstand vil frembringe et areal som er nødvendig for å få indusert spenning/støy. - Jo større avstand, desto større er sannsynlighet for å få indusert spenning fra støyfelt i området. Er avstanden liten vil følgelig også feltet som frembringer denne støyen være mindre.

Ledningsevnen til nysølv er også langt dårligere enn kopper (men reint sølv er best - nysølv inneholder ikke sølv, etter det jeg husker?) Derfor kan det nok være fornuftig med en "powerbuss" på større anlegg.

En god regel kan også være å revolvere lederene noen tørn pr. meter - også for avtapninger til sporet. Det er med på å redusere støy mellom skinnene som utgjør hvert spor. Den støyen som blir indusert i sløyfer som utgjøres av sporet og "powerbuss" er av mindre betydning for driften.

 

Her må man ikke være "hysterisk" mht. lukkede sløyfer. De fleste privathus har temmelig små felt som kan lage problemer, derfor er dette mer et "akademisk spørsmål" etter min mening.

 

Man bør også huske at de fleste boostere har en temmelig lav utgangsimpedans og er derved i seg selv gode dempere av slik indusert støy.

 

Ja, skinnene er to parallelle ledere, men de er jo ikke benslet sammen. Jeg har vondt for å tro at de er tett nok sammen til å skape problemer.

 

MVH, Tom