Det du har her er en Märklin pantograf. Nummeret kan jeg ikke hjelpe deg med men det er den som sitter på El18. Det er ikke tilrådelig å bruke pantografer til strømopptak på digitale anlegg, men til kosmetisk bruk er det selvfølgelig OK.

 

MVH, Tom

 

Når man kjører likestøm på digital via kontaktledningen så henter man ene polen i ene ledningen, mens andre polen kommer fra den ene skinnen. Ved å kjøre gjennom en vendesløyfe ville man sende returstrømmen ut gjennom motsatt skinne, og i en gitt uheldig situasjon i det man krysser fra et boosterområde til et annet så kunne man risikere å få dobbelt spenning på dekoderen om ikke fasene var korrekte.

 

Siden Märklin jo bruker begge skinneprofiler som felles så vil naturlig nok ikke samme problematikken oppstå på den måten der.

 

Eirik

 

Petter

 

Jeg skjønner ikke vitsen med denne diskusjonen. Med 9999 adresser kan ikke jeg se problemet!

 

MVH, Tom

Det å blande inn en kombinasjon av digitaldrift med kjøreledning og analog 2-skinnedrift kan lett forårsake overspenningen som eika nevner over. Samme kan man risikere ved overgang mellom boosteravsnitt som ikke er helt fasesynkrone. Dette vil imidlertid gi begrensninger og risiko som er unødvendig om man velger digitaldrift via skinnene.

 

Utfordringene med digital kontaktledning er vendesløyfedrift og blandet drift mellom el.lok og andre lok som ikke har strømavtaker. - Her må el.loket hele tiden gå samme vei og kan ikke snues via vendesløyfe eller skive da kun ene skinnen og kontaktledningen utgjør de 2 poler som er nødvendig. Den andre skinnen vil ha samme polaritet som kontaktledningen. - Man kan selvfølgelig bygge lokene om til "Märklin-standard" med uisolerte hjul og fjerne slepeskoen på el.lok, men "standard" vil det ikke være.

 

En annen utfordring er driftssikkerhet. Godt strømopptak er meget viktig på lok som kjøres digitalt. Med kun ett eller to punkter som ligger an mot kontaktledningen, blir dette langt dårligere enn 4 hjul med strømopptak.

 

De fleste digitalsystem har en syklisk repeterende protokoll. Dette setter en del begrensninger på hvor mange lok som kan være på banen samtidig. Derfor har de mest avanserte system en mulighet til å slå av den sykliske repetering av kommandoer og bare sende ut kommando til et lok når det er endringer i kommandoen.

Dette vil forårsake at om dekoderen ikke er i stand til å lagre siste kommando (som de fleste dekodere), vil loket stoppe opp til man f.eks. justerer farten om det oppstår kontaktproblemer.

 

Det er ikke teknisk tilrådelig å bruke pantografer til strømopptak på digitale anlegg, som Kjell forklarer meget bra. Med 9999 adresser er det absolutt ikke en nødvendig diskusjon heller, da det er mer enn nok plass i kjøreskinnene! Du må jo velge adressen uansett, så hvorfor skille mellom skinner og kjøretråd? Dette blir rett og slett for dumt!

 

MVH, Tom

 

Da er vi inne på en annen diskusjon om kortslutningsnivå og effekt i boosterkretser.

Jeg har tidligere advart om å ha mer max.strøm pr. sporavsnitt enn 2-3 A, nettopp for å unngå slikt "kostbart fyrverkeri". Det er ikke tilfeldig at det er i dette område max. strøm ligger på boostere fra de større leverandørene. For storskala er dette anderledes. Her kan og må  man øke strømbegrensingen. Et digitalsystem vil alltid kjøre max.strøm den kan levere ut i en kortslutning, før strømmen blir regulert ned til max. effektivverdi.

Derfor kan strøm i kortsluttningsøyeblikket bli langt høyere enn det som er oppgitt for boosteren. Her er tildels store variasjoner mellom leverandørene og dette er avhengig av hvordan boosteren er konstruert.

 

Årsaken til at det "må være slik", er at boosteren skal tollerere den kortvarige kortsluttning som oppstår ifm. vendesløyfedrift og kortvarige strømtopper fra opplading av kondensatorer i dekodere under oppstart og ved kontaktproblemer uten at dette oppfattes som kortslutning og boosteren kobler ut.

 

Som du skriver er dette egentlig en helt annen diskusjon, men jeg har opplevd dette problemet i N-skala med en analog kjørekontroller på 1 A og. Der smeltet svillene i vekselen toget sto i slik at sporvidden krympet...

 

Så om digitalboosteren gir ut 2, 3 eller 5 A spiller egentlig ingen rolle, da selv de minste boosterene på 2A mest sansynlig vil kunne forårsake samme skader som en på 5A.

 

Men - dette problemet vil jo kun oppstå dersom brukeren er direkte uoppmerksom og ikke har oversikt over hva vedkommende kjører av tog, så å handle utstyr ut fra muligheten for en slik situasjon blir som å måtte tenke seg om for å finne ut "hvor uoppmerksom er jeg vanligvis?" For å forårsake en situasjon må du jo sette et tog i bevegelse, kjøre det inn i en sporveksel som ligger feil vei og dermed forårsaker kortslutning og så glemme eller ikke merke at toget står der, og kanskje gå fra toget i den stillingen med anlegget påslått en stund. Jeg vil tro den statistiske sjansen for at dette skjer er relativt liten, selv om jeg jo har opplevd det i klubben her i Horten.

 

Eirik