Jeg tok med min 8-årige stedatter for å se filmen Polar Express
Filmen baserer seg på en bok av Chris Van Allsburg fra 1985, og boken har i følge http://www.houghtonmifflinbooks.com/features/thepolarexpress/ - Hougtorn Mifflin Books "berørt millioner av hjerter både hos unge og gamle. Det er en bok om troens kraft som gir gjenklang gjennom både generasjoner og kulturer."
Undertegnede har ikke lest boka, men tok med seg stedatteren dels for å kunne dele litt julestemning, dels som alibi for å kunne se en tog-relatert film hovesaklig ment for barn.
Filmen handler i hovedsak om den elleveårige gutten som nå begynner å bli overbevist om at nissen ikke finnes. Julekvelden sovner han etter mye grubling på tegnene hans ser som avkrefter nissens eksistens. Litt utpå natta våkner han av et forferdelig leven, og det viser seg at et passasjertog har stanset utpå gata utenfor huset. Nysgjerrigheten tar overhånd, og han går ut for å undersøke. Det viser seg at det er toget til Nordpolen, der nissen bor. Toget går hver julenatt, og plukker opp barn som har det samme trosproblem som vår helt; finnes nissen?
Filmplakaten forkynner at anerkjente Tom Hanks medvirker i filmen. ("Forrest Gump", "Philadelphia", m.fl.) Stor var overraskelsen da jeg oppdaget at filmen i sin helhet er en animasjonsfilm, det vil si at ingen av scenene faktisk inneholder virkelige mennesker, men er laget ved hjelp av animasjonsteknologien, menneskene inkludert.
Man er litt skuffet, men innser snart at animasjonsteknologien er en forutsetning for at filmen skal funke. I filmen får man se halsbrekkende stunts man aldri i sin villeste fantasi kunne tenke seg at et tog (eller modelltog) skal kunne utføre. Videre er mange av filmenes effekter "oversatt" og tilpasset norsktalende publikum, og siden filmen skal passe for barna, er dette meget bra, og fungerer fint for dem. Filmen er dessuten dubbet til norsk, og dermed blir det umulig for Tom Hanks å delta, hvis man da ikke ser originalversjonen istedet.
For oss som har jernbane og tog som et hovedinteressefelt, kan det om det ferroviale sies følgende:
Scenen som jeg likte best er i begynnelsen når gutten våkner av det rabalderet som et passasjertog trukket av et amerikansk kjempedamplok forårsaker når det stanser utenfor huset hans. THX-lyden er en nytelse, og scenen der toget stanser er meget bra gjengitt. Animasjonen av toget synes jeg er upåklagelig, og selv om man kanskje synes stuntene toget klarer er i drøyeste laget, er det underholdning så det holder. Teknisk er toget autentisk gjengitt, med gripekobbel (Kadee) og mekanismer, fyrkjele, akselrekkefølge på loket, etc. Antall vogner varierer fra scene til scene - det er normalt fem vogner, bortsett fra i scenene der toget raser forbi "kamera" i landskapet. Men visuelt sett er dette bedre enn om man på død og liv skulle holdt seg til opprinnelige sammensetning. Dette er eventyr, og da går alt an.
Ombord i toget er det en annen elleveåring som er skildret som en bebrillet, amerikansk "nerd", som selvsagt vet god beskjed om alt. Han vet sågar at loket er et Baldwin-lok, byggeår, og akselrekkefølge. Man kan ikke si annet enn at filmskaperne har gjort hjemmeleksa i forhold til forbilde, og i egenskap av å være tognerd selv, går man fra filmen med et ønske om å gjenskape Polar Express i H0.
Filmen har et sedvanlig amerikansk budskap: Alt ordner seg for den som tror. Dette er nok en film der amerikanerne gjør sitt aller beste for å bevare barnetroen så lenge som mulig. Tvil er slett ikke bra, den eneste vei til salighet er å anstrenge seg for å tro. Her er det nissen det gjelder, og et litt uklart budskap om hva julen egentlig handler om. Jeg kom ikke lenger enn til å oppfatte at julen handler om pakker, litt kledelig barnslig beskjedenhet i jula, og om å smile og være glad. Nissen sjøl er den rødkledte CocaCola-nissen, som i og for seg er hyggelig nok, selv om introduksjonen av ham skjer i beste amerikanske musikal-stil, der alle alvene på Nordpolen utfører et megaamerikansk danseshow før nissen dukker opp i spotlighten øverst i trappa.
Stedatteren min koste seg i alle fall, og hun synes filmen var kjempebra. For en pappa holder det lenge, det.
|