http://www.lenz.com/products/decoders/currentdecoders/lf101xf.htm - http://www.lenz.com/products/decoders/currentdecoders/lf101xf.htm

 Jeg tror ikke jeg ville ha valgt en Lenz LI til dette formålet, men en LF101?

 

Legg merke til at Lenz har de to første utgangene A og B referert til dekoder pluss eller dekoder minus og ikke høyohmig (eller "flytende") som de fleste andre funsjonsutganger på dekodere når utgangen er slått av. Dette kan være en "kostbar oppdagelse" om en kjører med reduseret spenning eller dioder.

Fordelen med dette er at man kan koble til vogner som har fabrikkmonterte sluttsignaler uten å behøve å gjøre endringer på elektronikken.

 

For å være helt konkret er min plan - dersom det lar seg gjøre - å koble fire vogner sammen med strømførende koblinger, montere inn Rocos innebelysning (produktnr 40320) og montere inn røde lysdioder i ene enden på begge endevognene. Ideelt sett vil jeg ha en egen utgang til disse på dekoderen, men det kan kanskje bli litt vanskelig i forhold til antall poler på koblingene...

 

Jeg tror at du vil møte flere utfordringer her?!

 

Hvis jeg forstår deg rett så ønsker du å ha 4 vogner fast sammenkoblet i en enhet der du har sluttsignal i begge ender av "slærka" for å kunne sette om loket på endestasjoner for å få automatisk lysskift?

Dette er det prinsippielt ikke noe i veien for å få til. - Utfordringene er at strømmen som innerbelysningen trekker kan være > dekoderen klarer.

 På C- og D-utgangene klarer en Lenz LF101 300 mA eller noe i overkant av 4 W. Dette tilsvarer 8-9 små pærer på ca. 0,5 W og ikke mer.

Du bør minst ha 4 - 5 pærer pr. vogn og med 4 pærer (som du kanskje blir fornøyd med?) holder det akkurat dersom du lar utgang C- forsyne 2 vogner og D- de 2 andre.

Jeg vet ikke hva disse pærene fra Roco trekker men antar de er på ca. 1/2 W.

Dersom du avstår fra annen elektronikk enn en seriemotstand kan du koble sluttsignalene for hver av endevognene på A-- hhv. B-utgangene.

Du kan gjerne seriekoble diodene da samlet strømtrekk da blir som om du hadde 1 diode for å spare digitalstrøm. En seriemotstand på mellom 1 - 2 kohm skulle gi lagom rødt lys. (Pass polariteten!)

Roco har 4-polede NEM-koblinger som er god egnet til et slikt formål.

 

Lykke til!

Jeg har egentlig tenkt dioder, iallfall til endelysene, de skal jo bare være markeringslys. Nå er jeg ikke sikker, men tror at Roco sin innenbelysning ogås er dioder eller LED (produktnr 40320), og de bruker jo ikke så altfor mye strøm, tror jeg.

Ben

 

Når det gjelder lyspærer kontra dioder som vognbelysning så er det avgjørende om man kjører utelukkende digitalt eller også kombinert med analogdrift?

Dette må man bestemme seg for før man kobler diodene, enten i serie for å spare maksimalt med strøm eller alle i parallell slik at man får skikkelig lys ved lav fart og analogdrift. En hvit lysdiode (eller "golden" som gir "riktigere" lys) har et spenningsfall på ca. 3V.

Dersom 4 eller 5 slike lysdioder kobles i serie med en liten seriemotstand for å tilpasse strømmen kan dette lett få katastofale følger om digitalstrømmen varierer i amplitude fra anlegg til anlegg. Mange boostere er uregulerte og gir spennig ut etter det trafoen gir.

Derfor bør man heller bruke en konstant strømgenerator i stedet for seriemotstanden. En slik kan lages av en enkel transistor, et par dioder og en motstand. Derfor er det sikreste å ha en større seriemotstand i serie med diodene og heller bruke mer strøm om man ikke behersker elektronikken. Kobler man 2 lysdioder i serie utgjør spenningsfallet over disse ca. 6V og man får rundt 10V "å koke bort" i en motstand. Om denne spenningen på ca. 10V varierer et par volt gjør det ikke så mye utslag på strømmen.

 

Uansett kan man påregne mye lavere strømforbruk med dioder enn lyspærer.

Ekstra problematisk blir det å digitalisere dersom pærene er på 1,5V (som i de fleste NMJ Superline).

Første "hinder" er å finne en dekoder som kan gi ut nok strøm.

Deretter vil samkjøring med andre tog på samme boosteravsnitt kunne gi problemer da samlet strømtrekk for et tog på 6-7 vogner blir temmelig høyt.

Sist og ikke minst, er den effekt som "kokes bort" i serieregulatoren betydelig. Dette setter krav til kjølefinner på regulatoren (som generelt er for små). Resultatet kan bli "termal runaway" og "små festlige engangsblitzer" som koster en del penger.

 

har fått litt å tenke på, og skjønner at dette ikke var så enkelt som jeg håpet på. Har sett litt rundt på nettet, og tror nok det er sikrest for meg å kjøpe noe ferdig-mekket...

 

Ben