Hei,

Nå sier du ikke noe om hvordan du faktisk har koplet dette sammen, men normalt må du bruke vanlige dioder for å likerette spenningen til en + og - spenning før bryterne (felles for alle motorene og bryterne), eventuelt bruke doble brytere som kan polvende en enkelt likespenning. 

Lysdiodene koples inn i kretsen etter bryterne i serie med motoren. Hver motor skal ha sitt sett med lysdioder. Lysdiodene koples to i paralell, motsatt vei. Den ene vil lyse når spenningen (og bryteren) står ene veien, og den andre når spenningen står andre veien. Du kan finne ut i praksis (prøve og feile metoden)  hvilken diode som lyser ved hvilken posisjon av vekselen.

Med utgangspunkt i dette kan du kople flere motorer (med hver sitt sett med lysdioder) i paralell etter en bryter.

Hilsen Halvor

En lysdiode vil ikke nødvendigvis sperre strømmen i "sperreretningen" på samme måte som en vanlig diode, så dermed kan du få uønskede effekter om strømmen gjennom dioden øker. Derfor vil jeg sterkt anbefale å likerette med to vanlige dioder (for eksempel 1N4001..7). Du trenger bare to!

Du kan med fordel sette et par elektrolyttkondensatorer (for eksempel 1000 uF / 25 Volt) mot felleslederen etter likeretterdiodene. Da vil du unngå noe av den verste duringen i motorene. Større kondensatorer er enda bedre. Prøv deg frem. Husk polariteten på kondensatorene! NB: Spenningen ut vil avhenge av transformatoren du bruker. Husk at en 12 Volt trafo vil gi opp mot 17 Volt (glattet) likespenning ved bruk av glattekondensatorer, litt i overkant for Tortoisene.

Lysdiodene skal greit tåle spenningen så lenge du har Tortoisen som "begrenser" i kretsen. Ikke prøve å kople forbi eller kortslutte motoren, da ryker diodene tvert! Tortoisen gjør tjeneste som formotstand for lysdiodene.

Hilsen Halvor

KnuT wrote: Jeg har ingen erfaring med Tortoise-motorene - men bare et lite innspill fra sidelinjen: Er det ikke enklere å få tak i en eller annen batterieliminator som gir 9V ev 12 V likestrøm?

Likestrømstrafoer gjør det faktisk mer komplisert å koble tortoise enn hva vekselstrømstrafoer gjør, derfor er vekselstrøm det enkleste.

Eirik

eika wrote: KnuT wrote: Jeg har ingen erfaring med Tortoise-motorene - men bare et lite innspill fra sidelinjen: Er det ikke enklere å få tak i en eller annen batterieliminator som gir 9V ev 12 V likestrøm? Likestrømstrafoer gjør det faktisk mer komplisert å koble tortoise enn hva vekselstrømstrafoer gjør, derfor er vekselstrøm det enkleste. Eirik

Jo, det er faktisk enkelt (enklest er et subjektivt begrep her ) å kople med en 12V batterieliminator. De koster ikke mye (under en 100-lapp), og man unngår duringen i Tortoisene. Bakdelen er at man må bruke 2-polede brytere og kople for polvending, samt at det må føres fram 2 ledere separat til hver motor.

Hilsen Halvor

halvors wrote: Jo, det er faktisk enkelt (enklest er et subjektivt begrep her ) å kople med en 12V batterieliminator. De koster ikke mye (under en 100-lapp), og man unngår duringen i Tortoisene. Bakdelen er at man må bruke 2-polede brytere og kople for polvending, samt at det må føres fram 2 ledere separat til hver motor. Hilsen Halvor

2 ledninger til hver motor, og to-polede brytere med polvending er ikke like enkelt eller billig i mitt hode som en ledning til hver veksel og et par dioder til å ta seg av likerettingen for alle sammen. Noen særlig during i Tortoisene har jeg faktisk ikke lagt merke til egentlig.

Eirik

Poenget Kjell, er at ved å bruke likestrøm så må du føre to ledninger fra hver eneste bryter til hver motor. Med vekselstrøm og dioder slik du har gjort det så holder det med en fellesledning fra veksel til veksel ute på anlegget (f.eks. til pinne 8) og så kommer bare "pinne 1" fra bryteren inne i panelet. Altså halverer du koblingsbehover ved denne løsningen i forhold til ved å bruke likestrømstrafo og polvendingsbrytere.

Når det gjelder kondensatorene dine er nok ikke kondensatorer mer merkespenning 16V noe å bruke dersom spenningen ut av trafoen er 19V som du sel beskriver. da bør du nok finne noen kondensatorer som tåler mer, om duringen er noe problem da... Du kan jo først sjekke når du får koblet slik du har funnet ut. Det kan jo være at brummingen du hørte skyldtes koblingsprobleme dine som kan ha gjort at en eller flere motorer har forsøkt å gå frem og tilbake avhengig av hvilken periode vekselstrømmen var inne i.

Eirik

Riktig som Eirik sier om kondensatorene, de bør minst være 25 Volt, eller kanskje mer. Elektrolyttkondensatorer som utsettes for overspenning kan eksplodere, en lite trivelig opplevelse (men heldigvis skjelden).

Koplingen med felles-leder fra strømforsyningen og en leder fra hver bryter er selvsagt enklere, men kanskje viktigere er at ved en slik dobbel spenningsforsyning med + og - spenning så kan du bruke en-polede brytere, og dermed spare en del kroner på den siden.

En "dobbel" spenningsforsyning lages enklest med en enkel trafo og to dioder som nevnt ovenfor, men kan også koples med en dobbel trafo med midtuttak og en brolikeretter. Da blir det lettere å glatte spenningen og mindre during.

Duringen fra Tortoisene er reell nok. Vi har på FREMOdulen av Nelaug stasjon 12 Tortoiser i hver ende av stasjonen, og enkel likeretting som er diskutert ovenfor. Selv med kondensatorer etter likeretterdiodene durer det svært hørbart fra motorene, men i et stort lokale er ikke det noe problem. På et hjemmeanlegg kan det imidlertid bli noe plagsomt vil jeg tro. Saken er at med enkel likeretting (kun en enkelt diode mot hver "pol") så må man slette en 50 Hz vekselspenning med kondensator, mens med dobbelt likeretting (med brolikeretter) så blir spenningen som skal slettes på 100 Hz, noe som stiller mindre krav til størrelsen på kondensatoren.

Hilsen Halvor

Et rimelig alternativ kan være strømforsyning fra en gammel PC, da har du bipolar og glattet spenning på 12 og 5V (har ikke helt funnet bruksområde for 5V ennå riktignok)

Strømforsyninger fra gamle PC"er kan brukes uten videre, på litt nyere må de "lures" til å gi fra seg spenning, se f.eks:  http://web2.murraystate.edu/andy.batts/ps/powersupply.htm - http://web2.murraystate.edu/andy.batts/ps/powersupply.htm

halvors wrote: Saken er at med enkel likeretting (kun en enkelt diode mot hver "pol") så må man slette en 50 Hz vekselspenning med kondensator, mens med dobbelt likeretting (med brolikeretter) så blir spenningen som skal slettes på 100 Hz, noe som stiller mindre krav til størrelsen på kondensatoren. Hilsen Halvor

Er du sikker på det Halvor? Nå er det noen år siden jeg gikk på elektronikklinjen, og svakstrømselektronikk var ikke det jeg likte best, men jeg vil nå mene at når man har en enkeltlikeretning så ender man opp med 25 Hz fordi man bare utnyttet halve 50Hz vekselstrømmen, mens når man benytter brolikeretter så utnytter man hele 50 Hz, bare at man "snur" den ene halvdelen av sinuskurven fra negativ til positiv.

Man kan da vel ikke doble frekvensen bare ved å bruke en likeretter vel?

På tog har vi forøvrig et eget filter som skal forhindre 100 Hz og ut fra forklaringer jeg har fått i det sisste skal det være fordi medisinsk utstyr som pacemakere etc opererer på den frekvensen, og om det stemmer håper jeg hvertfall ikke du har klart å brolikerette deg opp i 100 Hz på anlegget

Eirik

eika wrote: Er du sikker på det Halvor? Nå er det noen år siden jeg gikk på elektronikklinjen, og svakstrømselektronikk var ikke det jeg likte best, men jeg vil nå mene at når man har en enkeltlikeretning så ender man opp med 25 Hz fordi man bare utnyttet halve 50Hz vekselstrømmen, mens når man benytter brolikeretter så utnytter man hele 50 Hz, bare at man "snur" den ene halvdelen av sinuskurven fra negativ til positiv. Man kan da vel ikke doble frekvensen bare ved å bruke en likeretter vel?

Jo, faktisk.

jeg har forsøkt å tegne noen eksempler på likeretting av spenninger nedenfor (egentlig skal kurvene være formet etter en sinus-funksjon, men det fikk jeg ikke helt til):

Figur 1 viser hvordan en vekselspenning varierer med tiden. Lengden i tid av 1 periode avgjør frekvensen. For 50 Hz er en periode 1/50 s eller 20 ms lang.

Figur 2 viser hvordan spenningen varierer etter at en enkelt diode er satt inn i kretsen. I dette tilfelle er de negative halvdelene av periodene kuttet bort av dioden. Resultatet blir en likerettet vekselspenning, som ikke er det samme som en likespenning. Spenningen har fortsatt en frekvens på 50 Hz fordi perioden er like lang som før. Spenningen er bare litt deformert.

Figur 3 viser hvordan en kondensator (en relativt stor elektrolyttkondensator) vil sørge for en glatting av spenningen fra forrige figur. Fallet i spenning mellom hver topp (stiplet linje) er bestemt av belastningen på kretsen og størrelsen på kondensatoren, samt frekvensen. Jo større kondensator eller mindre belastning, desto bedre glatting.

Figur 4 viser hvordan en dobbelt likeretterbro sørger for å benytte begge halv-periodene av vekselspenningen. Merk at det ikke lenger er mulig å benytte ene trafo-tilkoplingen som fellesleder. En side-effekt av denne koplingen er at frekvensen dobles. Perioden er nå halvparten så lang som i figur 2. Selv om spenningen ut fra en slik likeretter ikke har symmetriske halvperioder slik som i figur 1, så vil den ha en vesentlig komponent av den doble frekvensen, samt av den tre-doble, fir-doble osv. Altså får vi 100 Hz i stedet for 50 Hz.

Figur 5 viser hvordan resultatet blir med en kondensator i kretsen. Sammenlignet med figur 3 så blir slettingen mye bedre, dvs. at høydevariasjonene på den stiplede linjen blir mye mindre. Altså mindre problemer med during i hva som nå er koplet etter, for eksempel Tortoiser.

Det er ikke uten grunn at dobbelt likeretting alltid blir foretrukket.

Eventuelle problemer med Pacemakere osv. høres ut som en røverhistorie, i alle fall med tanke på de spennings- og strålingsnivåer vi opererer med her. Omtrent alt tradisjonelt elektronisk utstyr bruker likeretting som vist i figur 5....

Forøvrig kan man enkelt få en dobbelt strømforsyning ved å ha en kopling som i figur 5, men med en trafo med midtuttak, og to kondensatorer fra henholdsvis pluss og minus til dette midtuttaket. Da får man ut to spenninger som er like, henholdsvis med pluss og minus-spenning i forhold til midtuttaket. Disse spenningene blir halvparten av den totale spenningen fra pluss til minus.

Håper dette kan klarlegge litt av det som har vært diskutert her .

Hilsen Halvor