https://digitaltmuseum.no/021018208626/damplokomotiv-type-32a-med-lokaltog-fra-bergen-til-nesttun-ved-kristianborg" rel="nofollow - https://digitaltmuseum.no/021018208626/damplokomotiv-type-32a-med-lokaltog-fra-bergen-til-nesttun-ved-kristianborg

De to bakerste vognene kan lages med utgangspunkt i Rocco teakvogner, sag, mm. Og Scala Design har solgt et byggesett basert på en Rocco vogn.

Men den forreste vognen, BDFo4-7 type 2, er det dårlig med utgangspunkt. Inngangspartiet har doble dører. Jeg har ikke flere Rocco-vogner tilgjengelig for slakting, så her må alt bygges fra grunnen av. Ikke bare vognkassen, men understell og tak også.

Så da satte jeg meg ned med 3D-tegning og gikk i gang. Vognkassen printer jeg ut i flere deler og limer den sammen. Her er de ubearbeidete delene:

Her i sammenlimt form. Taket ble svakt buet fra printen, men ikke mer enn at det kommer på plass når det limes på:

De bildene jeg har funnet er det jeg viste til i Digitalmuseet i første innlegg, et annet også ved Kristianborg (med toget i retning mot Bergen) og tre av BFo4b i NJK sin materielldatabase. De tre sistnevnte viser vognen når den skal hugges.

Bildene og tegningen gir god nok informasjon for det ytre. Innredningen har jeg tatt meg visse friheter med, men er inspirert av bilder av tilsvarende vogner med post-, reisegods- og konduktør-avdeling. 

Fargen på setene har jeg ingen dokumentasjon på. De kunne være brune, slik jeg har sett eksempler på fra tidsepoken vognen ble bygget (1923), eller de kunne være røde slik andre midtgangsvogner er avbildet med. Jeg endte opp med en burgunderrød. Mest fordi jeg har en boks med den fargen og de røde boksene jeg har blir for skarpe. Mattet ned med klar vannbasert lakk blir den burgunderrøde passe avdempet, og når man ser den gjennom vinduene er den grei nok.

Mulig jeg lar veggene (unntatt i reisegodsavdelingen) være umalt. Fargen på PLA'en jeg printer med er ikke så langt unna det jeg har sett bilder av. Men hvis annen farge smitter over, må jeg male de veggene og.

Reisegodsavdelingen er sikkert mørkere enn den skulle vært, men det var nå den fargen jeg hadde tilgjengelig ...

Innredningen printet jeg først ut i enkeltdeler slik at veggene ble liggende. Men det ble for plundrete å få det til å passe fint sammen og limen bet ikke alltid like bra. Så jeg printet den ut i ett i stedet.

Her er innredningen, og vognkassen har fått første strøk med teakstruktur:

Tror det var fortidens mestermaler Michelangelo som sa "bagateller skaper fullkommenhet, og fullkommenhet er ingen bagatell". Blir spennende med sluttresultatet.

For å ta stasjonene mellom Bergen og Nesttun så er de/har de vært etablert som postkontor, men:

Er det da sannsynlig at de drev og sorterte post underveis eller befordret de kun postsekker mellom stasjonene? Eller var postavdelingen ikke i bruk over hode?

Nå legger jeg ikke opp til noe nagletellere vil la passere og tar ikke sikte på å være 100% historisk korrekt. Så det er mulig at det dukker opp en postbetjent el.l. Og det kan tenkes at det ligger brev sortert i hyllene. Eller det kan være at man ikke ser noe hva som befinner seg i postavdelingen siden det er et relativt lite vindu.

Jeg skrev i første innlegg "Jeg har ikke flere Rocco-vogner tilgjengelig for slakting, så her må alt bygges fra grunnen av. Ikke bare vognkassen, men understell og tak også.". Så jeg har gjort diverse forsøk med prototyping av understell. Men jeg innså at jeg ikke kunne garantere velfungerende kjøreegenskaper med min produksjonslinje. Å sette produksjon ut til underleverandører og kjøpe inn ferdigproduserte deler hist og pist ville øke kostnadene betydelig.

I stedet gjorde jeg en endring i et prosjekt som ikke har startet skikkelig opp ennå. En stamme på tre teak sovevogner ble redusert til to, og dermed hadde jeg et forbilledlig understell tilgjengelig. Målene stemte til alt hell så jeg slapp å justere på lengden. Litt saging og skjæring på enden med de doble inngangsdørene. Printet ut forsterkninger og fylte på med epoksy så styrken i understellet ble ivaretatt. Printet ut stigtrinn med dobbel bredde og brukte samme festemekanisme som Roco sine enkle stigtrinn. Da følger de boggibevegelsene.

I konduktørenden printet jeg ut en plattform med plankemønster. Rekkverk med overgangslem ble printet ut liggende og limt på.

Her er resultatet. Nå mangler det "kun" noen detaljer: ferdigstille malearbeid, få innredning med passasjerer på plass, montere vognen, sette inn vinduer, sette på håndtak, destinasjonsskilt, mm.

Selv om det er mer detaljering som kan gjøres med vognen, så er vognene i bildet fra Digitalmuseet (i første innlegg) gjenskapt. Trekkraften jeg bruker stemmer ikke med forbildet, men det tar jeg ikke så tungt.

Her er toget på vei inn til Paradis holdeplass. Kristianborg som vises på Digitalmuseets bilde, finnes ikke på mitt anlegg. Men Paradis lå noe syd for Kristianborg, så da må det sies å være godkjent.

Det de ventende passasjerene ikke legger merke til, er manglende stigtrinn under reisegods- og postdører, at de samme dørene ikke har hengsler og vridere, at brevluker mangler, samt at påskrifter mangler. Det mangler og takrenne med nedløp over konduktørvinduet. Lett smussing ville også vært naturlig. 

Noe av dette kommer vel til over tid. Stigtrinn må nok loddes i messing for å ha tilstrekkelig styrke; i plast blir de for grove eller for skjøre. Andre bilder jeg har funnet av vognen på 50-tallet synes å vise at påskriftene er av messing med påskrudde tall og bokstaver, så det må da bli til spesialproduserte dekaler.

Men de ventende passasjerene gjør det samme som meg: gleder seg over å se et tog med historisk forankring av sammensetningen kjøre på anlegget. Og på litt avstand er det toget som helhet som betraktes; de manglende detaljene er ikke det som fanger oppmerksomheten.

Korrigering:

Sist fredag mottok jeg et praktverk utgitt av NJK, "Ta plass - Personvogner i Norge. Bind 1". I det fremkom det en ny opplysning for meg i omtalen av min vogn. Den ble overført fra Bergen til Trondheim distrikt i 1955. Det var før den ble omlitrert til BDFo4-7 type 2. Og siden det er Bergensområdet som er temaet på mitt anlegg, er riktig litra for vognen min CDFo4b type 2 da omlitreringen til BDFo4-7 type 2 skjedde i 1956.

Jeg unnskylder meg med at min opprinnelige kilde for litra da jeg satte i gang prosjektet, er NSB trykk 751 fra 1. Juli 1956.