Jeg tok stillverkseksamen i dag så kan svare på spørsmål men du har helt rett i at det blir en utfordring å få til. Vi kan jo begynne med funksjonene til stillere og knapper.
Bryter 1: KTP (Kunstig togpassering) Når togleder eller txp på nabostasjon stiller inn togvei mot deg blir blokkstrekning retningsstilt. Retningen på blokkstrekningen skal bli nøytral etter togpassering men av og til skjer ikke det. Eller så ombestemmer man seg og kjøre tog andre veien først. For å stille blokkstrekning nøytral igjen, altså ingen bestemt kjøreretning, trykker man på KTP. Knappen er fjærbelastet.
Bryter 2: trykknapp for å kvittere ut varselklokke for ankommende tog. Begynner å surre når tog kommer inn på siste sporavsnitt før stasjonen
Stiller 3 og 6: Hovedsignalstillere. Det er fjærbelastede stillere som beveges i den retningen du skal legge togvei. Skal du ha inn tog fra Galterud til spor 1 så tar du stiller A og stilleren i spor 1 og drar begge til høyre samtidig. Da vil sporveksler legge seg riktig og du får kjørsignal inn. Når togveien er sikret vil det lyse et blått lys midt imellom bryter 2 og 3 på siste bilde.
Bryter 4: Stiller 4, 9 og 12, de grønne stillere på sporene er dvergsignalstillere. Med de så legger du skiftevei. Det fungerer på samme måte som hovedsignalstillere, du tar tak i 2 stykk og beveger de i retningen skifteveien skal ligge. Fjærbelastet
Lys 5: Det er 2 lys som viser i hvilken stilling vekselen ligger, det er det lys som ligger i avviksporet og sporet rett fram. Når en av de lyser vises det vekselen ligger i den retningen og tunga ligger helt inntil. Når vekselen legges om lyser ingen lys, ikke før den er helt omlagt. Det 3. lyset, det midt i tunga viser om sporet er belagt eller ikke
Bryter 6: Som 3
Lys 7: Kontrollampe for sporavsnitt, slukkes når sporet er belagt
Lys 8: Kontrollampe for dvergsignal. Den viser om dvergsignalet tillater kjøring. Den vil lyse når du har lagt skiftevei.
Bryter 9: som 4
Brytere 10 og 11: Flere forskjellige stillere. Blå er vekselstillere for direkte omlegging av veksler, fjærbelastet eller stiller for frigivning av S-lås, den er ikke fjærbelastet. Gul stiller er for frigivning til lokal omlegging av sentralstilte sporveksler og den er ikke fjærbelastet. Slår man ned den kan fører/skifter legge om veksler selv med trykkbrytere som er plassert ved selve vekselen. Har man frigitt for lokal omlegging får man ikke stilt noen signaler eller lagt om veksler fra stillverket.
Brytere 12 : som 4 og 9
Bryter 13: Forbikoblingsknapp. For at man skal kunne legge togvei og stille signal ut så kreves det forskjellige sporavsnitt i togveien ikke er belagt. En kan tros ikke kjører der det allerede står tog. Av og til er tog så lange at de selv belegger et slikt sporavsnitt. Uten å kjenne spesifikt til situasjonen på Kongsvinger så kan jeg forestille meg at enkelte lange godstog må kjøre nesten helt fram til utkjørhovedsignalet for å få plass. De belegger da flere felt forbi dvergsignalene R37, R39 eller R43. For da å kunne stille togvei ut trykker man på forbikoblingsknappen og sikringsanlegget vil da overse at de sporfeltene er belagt. Det er en fjærbelastet knapp og skal trykkes inn samtidig som man betjener hovedsignalstillere Bryter 14: som 2
Bryter 15: som 1 Mer du lurer på? ![Big smile Big smile](smileys/smiley4.gif) Hilsen, Laurenz
|