Belegg på perrong
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Forbildet til mj: Ekte jernbane
Forum Description: Alt om jernbane i 1:1, forbildet for modelljernbane kan leses og postes her
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=10845
Printed Date: 11 oktober 2024 at 23:45
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: Belegg på perrong
Posted By: Johnnyboy1
Subject: Belegg på perrong
Date Posted: 01 mai 2019 at 02:52
| Når begynte NSB å asfaltere perrongene og hvilket underlag var vanlig før det? |
Replies:
Posted By: Niels
Date Posted: 01 mai 2019 at 06:40
De første perrongene var laget av pukk eller gate stein og treverk, senere ble det betongheller eller støpebetong. i 40-60 åra i forrige år hundret kunne det vært oljegrus. Asfalt som vi kjenner nå er fra nye dato. Historie for Asfalt er: fra https://no.wikipedia.org/wiki/3._%C3%A5rtusen_f.Kr." rel="nofollow - 3. årtusen f.Kr. . Den første asfalterte veien ble bygget i https://no.wikipedia.org/wiki/Babylon" rel="nofollow - Babylon https://no.wikipedia.org/wiki/6._%C3%A5rhundre_f.Kr." rel="nofollow - 6. århundre f.Kr. . https://no.wikipedia.org/wiki/Egypt" rel="nofollow - Egypterne brukte asfalt i https://no.wikipedia.org/wiki/Pyramide" rel="nofollow - pyramidenes gravkamre, til https://no.wikipedia.org/wiki/Balsamering" rel="nofollow - balsamering . Det https://no.wikipedia.org/wiki/Persia" rel="nofollow - persiske ordet for asfalt er mumiya, hvilket kan være opphavet til ordet https://no.wikipedia.org/wiki/Mumie" rel="nofollow - mumie . Asfaltering av veier i moderne tid tok til på slutten av https://no.wikipedia.org/wiki/1800-tallet" rel="nofollow - 1800-tallet , (fra wikipedia)
------------- H0 på spare bluss, Fremo er toppen |
Johnnyboy1 wrote:Posted By: Håvard H
Date Posted: 01 mai 2019 at 09:26
Her er et herlig bilde fra digitaltmuseum.no (som viser en perrong i tre. I forgrunnen ser vi litt av en perrong med grusdekke og steinkant:  (Bildet er tatt av Åge Storløkken på 50-tallet og befinner seg i Oslo Museums samling.) Quiz: Hvor er bildet tatt? (Hverken jeg eller Oslo Museum har peiling!) ------------- Mvh Håvard H http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid |
Posted By: Asgeir
Date Posted: 01 mai 2019 at 15:59
|
Hvor bildet er tatt aner jeg ikke, men tidligere var det mange slike små holdeplasser i Oslo distrikt. Spesielt med så lang tvangskinne eller såkalt trikkeskinne på innerste spor - tror ikke jeg har sett dette tidligere. ------------- Asgeir Bygger NSB og litt SJ 50-tallet |
Posted By: ses
Date Posted: 01 mai 2019 at 22:50
|
KAn det hende at dette er en forstadsbane, og ikke NSB? I tilfelle en enkeltsporet strekning. Kanskje før Krigen? ------------- Svein S |
Posted By: erakt
Date Posted: 02 mai 2019 at 11:26
|
Siden det er enkelt spor og en platform på begge sider virker det som om det er lagd for materiell som har dører på en side og kjører gjennom en vendesløyfe og derfor må ha plattform på høyre side. Er det Oslo blir det vell da trikker fra Gullfiskene og framover. Siden den ene er av tre og den andre av stein ser det ut som den ene kom etter den andre når materiell bruk har endret seg fra noe som hadde dører på begge sider. Dette er bare antagelser fra min side, men i såfall begrenser det antall mulige plasser det kan ha vært i Oslo, hvis det er i Oslo ------------- http://home.online.no/~taerak/index.cfm%20 - T A Eråk "Det er bedre å være nesten forsinket enn nesten i rute" 
|
Posted By: Håvard H
Date Posted: 02 mai 2019 at 15:38
|
Tror både Svein og Erakt er inne på noe her. Siden det er Oslo Museum som har bildet i samlingen er det vel trolig vi snakker om et sted i Osloområdet. ------------- Mvh Håvard H http://trainspast.wordpress.com" rel="nofollow - Modelljernbaneforeningen På Sporet Av Den Tapte Tid |
Posted By: ses
Date Posted: 02 mai 2019 at 22:48
|
At det er elektrisk drift på bildet tyder den lille U-en som festet til skinnen rett ved hånda til den nærmeste gutten. Det er en kabelforbindelse som skal sikre strømgjennomgang ved skinneskjøter. ------------- Svein S |