Print Page | Close Window

Kondensator

Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Modelljernbane og elektronikken
Forum Description: For spørsmål om elektriske komponenter, analoge styringer og koblinger
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=10625
Printed Date: 22 november 2024 at 13:53
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com


Topic: Kondensator
Posted By: kokken
Subject: Kondensator
Date Posted: 12 mai 2018 at 16:51
Noen som kan anbefale gode kondensatorer for små lok/skiftemaskiner??

-------------
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no



Replies:
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 12 mai 2018 at 19:01
Dette med "gode kondensatorer" er relativt.
Elektrolyttkondensatorer har ofte en stor størrelse og liten kapasitet mens "gold caps" ofte har mindre størrelse og langt større kapasitet. Kapasiteten er hvor lenge man kan kjøre loket uten strømopptak ("batteridrift"). Ofte holder det 2-3 sekunder. Avanserte dekodere har en CV som begrenser tiden loket kan kjøre uten signal.
Vanlige elektrolyttkondensatorer er relativt store og spenningrobuste. Ofte tåler de spenningspulser litt over merkespenningen. Alt etter om man har en booster/sentral som gir ut regulert max. spenning eller ei, kan spenningen velges. Normalt holder 25V - mens 16V og 20V bør man sjekke/vite hva skinnespenningen er (bruk oscilloskop da et rimelig digital multimeter ikke måler rett). Kondensatoren utsettes for skinnespenning minus 1,4V (som er 2 likeretterdioder).
 
Da er det bare å se hva man får plass til av konvensjonelle elektrolyttkondensatorer i skifteloket og se om det "løser problemet" mht. driftstid i spenningsløs tilstand. Dette er rimeligste alternativ. - Ellers må man til med "gold caps" og elektronikk.
 
Det finnes flere typer elektrolyttkondensatorer. Tantal-elektrolytter er oftest små. De tåler dårlig revers polaritet og overspenning. Da eksploderer de med tilhørende lysglimt, røyk og muligens brann.
"Gold caps" er stort sett max. 5,5V og er derfor ikke brukbare uten både en ladekrets som begrenser spenningen og en krets for øking av slike kondensatorers leveringsspenning til dekoderen. Derfor er de ofte dyre og matcher prisen til en premium dekoder. Da kan spenningen vedlikeholdes i flere sekunder til dekoderen


Posted By: ses
Date Posted: 13 mai 2018 at 10:30
Spørsmål ang elektrolyttkondensator i så måte. Hvordan kobles den? Og vil ikke en kondensator glatte ut DCC-signalet?


-------------
Svein S


Posted By: Kjell H.
Date Posted: 13 mai 2018 at 10:55
Kondensatoren kobles inn på dekoderen ETTER brolikeretteren. Der blir "pulset likestrøm" likerettet for å skape driftsspenning til prosessoren i dekoderen.
For de dekodere som ikke har egen tilkobling for kondensator, må man sette inn en diode og en  ca. 100 ohms motstand. Dette fordi brolikeretteren i dekoderen ikke tåler stor strøm som kondensatoren trekker under opplading. Også boostere liker ikke stor strøm da de reagerer på kortslutning. Derfor bør oppladestrømmen i kondensatoren begrenses med motstanden.
For utlading, er det viktig at kondensatoren utlader kvikt. Den utgjør "et batteri" for både dekoder, lys og motor i loket. Derfor settes det inn en diode over motstanden. Det er det samme hvilken pol på kondensatoren dette settes på - men observer polaritet.
 
Glemte å si at DCC-signalet "tappes av" med en kondensator FØR brolikeretteren slik at DCC-signalet føres til prosessor i dekoderen.


Posted By: ses
Date Posted: 13 mai 2018 at 14:46
Det betyr at man finne hvor på dekoderen brolikeretteren sitter? Virker ikke akkurat som en amatørjobb....


-------------
Svein S


Posted By: programmeringssporet
Date Posted: 13 mai 2018 at 17:12
Når det gjelder Kondensator / Stay-Allive / Power Pack tilkobling kan man gruppere dekodere inn i flere grupper :

1.  Dekodere som ikke er designet for dette.  Her kan det være vanskelig å finne loddepunkter, og ofte enda vanskeligere å lodde til ledninger uten å ødelegge dekoder. ( Små dekodere, eller Europeiske dekodere fra før 2015? / Amerikanske før 2005?)

2. Dekodere med egne loddepunkter for dette - ofte også dokumentert i manualen.

3. Dekodere som har full støtte for dette - der det ofte er egne CV-er for å unngå problemer med DC og programmering.  feks. Zimo, fra sw versjon 27.10, hvor CV 153, styrer hvordan kondensator benyttes med DC, og så har Zimo en glimrende funksjon som forsøker å hindre lokomotivet i å stoppe der det ikke er strøm - kjører noen milimeter videre før det stopper.

Noen dekodere (f.eks. noen modeller fra Zimo - leveres med en løs liten kondensator, som kan erstattes av en større).  -  De fleste dekoderleverandører  (bl.a. Lenz, ESU) selger også ferdige Stay-Allive moduler. 

Så ved å vurdere dette ved valg av dekoder er det rimelig enkelt å legge til Kondensator-funksjonalitet.  I tillegg til Zimo har f.eks. ESU Lokpilot  4.0 god dokumentasjon om dette.  Jeg tror også at de aller fleste Lyddekodere er forberedt for Stay-allive, i tillegg til kondensator for lydmodulen.

Vanskelig å gi anbefaling om riktig kondensator da dette er avhengig av bl.a. :
  • dekodertype
  • lyddekoder ?
  • DCC skinnespenning - Måles som Likestrøm etter dekoders likeretter.
  • Strømforbruk motor og funksjoner.
  • Grad av dårlig kontakt - strømopptak.
  • Automatisk eller manuell kjøring.

Det optimale med automatisk kjøring er nok et lokomotiv med Radio / bluetooth eller Wi-Fi styring, og Super Caps eller Li-po batteri, men Lenz Gold er også ganske bra.




Posted By: Kjell H.
Date Posted: 13 mai 2018 at 17:18
Den blå ledningen (eller V+) er alltid til + på dekoderen (etter brolikeretter). Som regel er minus tilgjengelig som ledning på Zimo-dekodere. Mange dekoderfabrikanter har "loddepads" slik at man enkelt kan finne minus. Sjekk bruksanvisningen til dekoderen!
MTC21-dekodere har denne minus tilgjengelig på pln #2.
Alle PluX-dekodere 16 og 22-pin har minus tilgjengelig på pin #5, dessuten skal motstand/diodekrets være på plass på pin #6.
Ellers må man se på dekoderen og event. måle seg frem - dessverre.


Posted By: kokken
Date Posted: 13 mai 2018 at 19:02
For en som er nesten grønn på småelektronikk, virker dette litt mer vrient enn først antatt. Som Svein hintet til, virker det ikke som en amatørjobb.

Men det er mye info som kommer frem her, gjelder å bearbeide den på best mulig måte

-------------
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no


Posted By: halvors
Date Posted: 13 mai 2018 at 20:12
Som Kjell sier: Les bruksanvisningen for dekoderen .
De dekodere som har direkte støtte for kondensator (for eksempel nyere Zimo) vil vise et koplingsskjema for dette. Som regel er det en enkel krets, og kondensatoren er ikke kritisk. Men som nevnt, større kondensator gir "bedre" funksjon.
Der hvor det anbefales en egen "Power Pack" (for eksempel ESU) vises gjerne hvordan denne koples til (3 ledninger loddet rett på dekoderen).

Plassen som er tilgjengelig inni loket er ofte bestemmende for hva slags løsning som er mulig.

Det er også viktig å være klar over at en kondensator (eller Power Pack) ikke løser alle problemer. Dersom loket har dårlig strømopptak i utganspunktet vil ofte kondensatoren sørge for at loket går jevnere så lenge det skal gå, men kan være vanskelig å stoppe og få i gang etter en stopp. Godt strømopptak er uansett å foretrekke .

Hilsen Halvor


Posted By: kokken
Date Posted: 13 mai 2018 at 22:42
Da skal jeg se nærmere på dekoder og plass til rådighet. Takk for alle tios og forklaringer. Føler meg litt mer rustet forjobben🙂

-------------
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no" rel="nofollow - http://www.kokken.mj-blogger.no


Posted By: KnuT
Date Posted: 14 mai 2018 at 01:01
To lenker som kanskje kan være nyttige, selv om de er mer orientert mot dekodere rettet mot US- og Australia-markedet.
Denne er en klassiker:
http://www.members.optusnet.com.au/mainnorth/alive.htm" rel="nofollow - http://www.members.optusnet.com.au/mainnorth/alive.htm
Her kan man finne andre lenker som kanskje kan være nyttige, og mye nyttig på nettstedet.
Det er han som for tiden skriver DCC-spalten i Model Railroader:
http://www.dccguy.com/?p=5913" rel="nofollow - http://www.dccguy.com/?p=5913

Håper de kan være av nytte.


-------------
hilsen KnuT

mvh

KnuT

http://peavineandsf.blogspot.com/" rel="nofollow - The Peavine and Santa Fe i H0

Digitrax DCC



Print Page | Close Window

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05 - http://www.webwizforums.com
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd. - https://www.webwiz.net