Desto mer realistisk modelljernbanen ser ut, jo mer gleder jeg meg over den. I den sammenheng er store avstander mellom vogner negativt. Det finnes et stort utvalg av koblinger på markedet, alt fra enorme bøylekoblinger med masse slark (som ofte har litt forskjellig høyde, og dermed er vanskelige å koble sammen, og noen ganger også fra hverandre) til kortkoblinger med lite slark. Og så har vi Kadee-koblinger i ulike utførelser. Sistnevnte kan være fint på amerikanske vogner, for da er de i tillegg prototypiske. Men for norske vogner synes jeg ikke de passer inn. Vi har jo skrukoblinger her - og i mange andre europeiske land. Slik jeg har forstått det er det ikke tillatt med annet enn vanlige koblinger i FREMO? Men i heimen må en kunne bruke hva en vil. Jeg ser for meg at jeg kan bygge opp en fast vognstamme med personvogner som aldri skal "deles opp". Slik er det vel ofte når NSB setter sammen f.eks. en togstamme med B7-vogner som går frem og tilbake over lang tid uten å bytte ut vogner (annet enn til f.eks. service). Egentlig kunne lokomotivet også kobles til permanent i den ene enden, og da kan koblingen på bakerste vogn også fjernes for økt realisme. Alternativt kunne en ha kobling i begge ender og bytte lokomotiv ved endestasjoner for mer "trafikkspill". Men vognene kunne være permanent (eller semi-permanent) koblet sammen. I denne sammenheng har jeg lett etter slike semi-permanente koblinger på nett. "Draw-bars" har jeg sett de omtalt som også. Ett eksempel på en slik er koblingene Märklin har som reservedel nr. 7204. Dette er en plastbit som passer i NEM-koblingene, og imiterer en skrukobling. Skjønt den er nok noe overdimensjonert...: Märklin har også en annen lignende kobling som er en rett plastbit, og ikke etterligner koblinger. Men den har en tynn kobberplate på toppen, noe som i tillegg gjør den strømførende. En annen kobling jeg oppdaget for en tid tilbake, og nå endelig fikk kjøpt meg, er Symoba 104. Den er designet ut fra samme konsept som Märklin 7204, men har i tillegg en "ramme" i hver ende med hull til å tre strømkabler i. Dette må være et pluss med tanke på lys i vognene, og i tillegg kan svarte kabler som henger i en liten "bue" nedover imitere bremseslanger: For å vise hvordan togstammen kan bli mer realistisk (les: ha vogner som er tettere koblet sammen, og med mindre slark), poster jeg noen bilder av vogner med originale koblinger og med Symoba 104 koblet til: NMJs B7-vogner med original kobling: NMJs B7-vogner når koblingen strekkes ut (f.eks. når toget tar igang): NMJs B7-vogner med Symoba 104: NMJs B7-vogner med Symoba 104 under strekk: Undersiden av NMJs B7-vogner med Symoba 104-kobling. LEgg merke til muligheten for å strekke kabler gjennom koblingen: Spørsmål: 1) Kjenner noen til andre slike "semi-permanente" koblinger som passer i NEM-holdere? Gjerne noen som kobler vognene enda tettere... 2) Kan en tenke seg andre måter å koble sammen vogner på som er enda mer realistisk? Hva med å fjerne NEM-holderne helt, og så borre ut et hull i plastrammen til vognen der kroken (eller ofte imitasjonen av kroken) sitter. På baksiden av plastrammen kan man forsterke med en metallplate. Mellom vognene setter en så en kobling av metall som ikke har slark, og gjerne ser ut som ekte kobling. For vogner som ikke har fjærende buffere vil nok det bli et problem i svinger. I krappe svinger vil garantert vognene spore av fordi vognstammen blir svært stiv. Eller noe ryker. Men hvis koblingen gjæres fjærbelastet, slik at den vil bli lenger når vogner er i svinger, kan det gå? Dessverre vil vel dette også gi mye slark? Spesielt på lange godstog der de første vognene vil "strekkes ut" mye som følge av vekten på hele vognstammen.
|