mvh

Rent generelt om digitalisering av NMJ Superline:

 

Mange NMJ-Superline har også en seriekoblet kjede av dioder som "forhøyer" startspenningen til motoren til etter lysene er tent. Denne må også kobles ut ved digitalisering.

Det har vært ulik praksis med hvor mange spenningsregulatorer det er i Superline og koblingen av disse.  Mange lok har for dårlig kjøling av slike spenningsregulatorer, slik at lysene slår seg av-og-på under kjøringen( når temperaturen stiger og synker for å beskytte spenningsregulatoren).

Derfor må faktisk all elektronikk som er originalt i en Superline-modell skrotes og ny lages når den digitaliseres. Dette kan være til dels omfattende. Man kan få ferdige dekodere fra Zimo beregnet for 1,5V-lamper som gjør jobben noe enklere (innbygget spenningsregulator) men ingen lyddekodere.

 

Jeg bruker mest en 1W spenningsregulator av typen LM317 når jeg digitaliserer Superline. - Har modellen innvendig lys, bruker jeg å bytte ut pærene med varmhvite lysdioder og sette inn en ekstra 3V spenningsregulator til de innvendige lysene. En vogn eller motorvogn kan ellers fort trekke > det som en dekoder kan klare på Aux.-utgangen (250 - 300mA) er "normalt". Dette senkes til rundt 50mA med dioder.

 

På El 8 er etter det jeg kan huske, en "felles" LM317, likeretterbro og 2 transistorer som tenner lysene i hver ende? Da må man modifisere printkortet og skille ut styringen av denne transistoren fra "skinnen/polariteten" til dekoderen. Dette kan være komplisert om  man ikke har peiling på elektronikk. Så vidt jeg husker, er alle lysene i ene enden koblet sammen? Det gjør at man får en 3-punktbelysning i hver ende og ikke individuell styring av topplykt og markeringslys. - Når man først digitaliserer, synes jeg dette er noe av vitsen med full lysstyring. Derfor kan man bygge dette loket ytterligere om, slik at man beholder spenningsregulatoren. Da likeretterbroen i dette loket har samme spenningsfall som likeretterbroen i dekoderen, kan man faktisk relativt enkelt få 4 lysfunksjoner - etter det jeg husker?

 

Har digitalisert > 50 Superline så dette er med forbehold.

Løpehjul er strammet opp så de er fastere og det er montert en ny fjær for å holde bedre på retningen 

Om kjøling eller for stor strøm fra funksjonsutgangene er et problem, kan en vurdere å bruke en dekoder med mulighet for finjustering av lysstyrke (Helligkeit/brightness). Man stiller da lysstyrken slik at gjennomsnittlig spenning over hver lampe blir maks. 1,5 V. Da multimetre kan ha problemer med å måle pulsspenninger, er det bedre å regne seg frem til ønsket verdi, evt. starte lavt og øke forsiktig.

Det kan i så fall være en fordel å bruke en dekoder der intensiteten kan stilles i 255 nivåer. Flere Lenz-dekodere, bl.a. Standard+ og Silver+, klarer det. Enkelte dekodere, bl.a. LokPilot Standard, har bare 15 nivåer, og i så fall er det bare det laveste som er brukbart med én lampe. (1/15 av full spenning er ikke så langt unna 1,5 V). LokPilot v4.0 tror jeg har 31 nivåer, også det litt knapt.

Det er selvsagt en risiko forbundet med dette, i tilfelle en programmerer feil eller dekoderen skulle gjøre noen sprell. En bør absolutt teste dette først med dekoderen i et lok med normale lamper eller LEDs. For de nevnte Lenz-dekoderne må man passe på at CV 57 er 0, dvs. funksjonstaster for dimming deaktivert, ellers vil lampene få full spenning når man ikke aktivt har valgt dimming via en funksjonstast.

Siden markeringslysene pleier å være tent i begge ender, kobles lampene for disse i serie. Topplyskasterne får hver sin retningsstyrte utgang. Det skulle da holde med tre funksjonsutganger til lysene. På lokmodeller uten røde baklys foretrekker jeg da å programmere funksjonsmappingen slik at tast F0/lys aktiverer både markeringslys og retningsbestemt topplanterne, mens F1 kun aktiverer markeringslys.

Jeg må presisere at dette kun er basert på min erfaring med elektronikk og eksperimentering med de nevnte dekoderne; jeg har ingen erfaring med Superline-modeller.

Stoler ikke helt på dekoderene mht. pulset strøm - selv om effekten skulle være lik. Min erfaring er at med pulset strøm reduseres levetiden på pærene.

 

Det "hjalp på husken" med å se bilde av printkortet!

Mht. El 8 så begynner det å demre for meg at jeg også måtte bytte LM317? Dette var fordi originalløsningen ga noe forhøyet spenning enn 1,5V. LM317 skulle normalt gi ut 1,25V og den jeg fant i El8 ga 1,5V, så jeg mener at den hadde "fått seg en trøkk". Jeg målte at selv uten motstandsnettverk, så ga LM317 i disse modeller 1,5V og motstandsnettverket øker denne til 2V noe som er kritisk. Jeg byttet LM317 da jeg hadde noen identiske liggende og endret motstandsnettverket til 220R og 1100R for å få eksakt spenning.

 

Det er ikke selve løpehjulet som er problemet, så bytte ut de med nye med større flenser hjelper egentlig ikke så mye. Thor Augbo fant ut at Weinert leverer hjul med riktig dimensjon og riktigere dreid flens og løpebane - disse gikk bedre i sporet med redusert avsporingsrisiko, men med like små flenser.

 

Neste eventuelle trekk er å forlenge armen på løpehjulsboggien så den ikke tvinger løpehjulet til å "tverre" i sporet. Et forsøk i fjor løste noe av problemet, men eliminerte ikke problemet.

 

Løsningen ligger i å få et press på boggien og dermed løpehjulet ned mot skinnene, samtidig som motstanden øker når boggien pendler til en side dvs at boggien søker å komme tilbake til posisjon rett frem.  Etter flere løsninger med forskjellige fjærer og styretråder var løsningen meget enkel: en tynn pianotråd loddes fast på boggien og bøyes så den står ca 30 grader oppover mot bunnplata. Før tråden treffer bunnplata bøyes den bakover og føres inn i et hull i festetappen i understellet for hele løpeboggien. Det hele er selvfølgelig lettere å vise enn forklare.........