En rar nestenstoppende feil ved bruk av Lux rensev
Printed From: MJF Forum
Category: Modelljernbane i alminnelighet
Forum Name: Digitalstyring, datastyring og automatikksystemer
Forum Description: Alt om digital og automatisk styring av modelljernbane
URL: http://forum.mjf.no/forum_posts.asp?TID=10130
Printed Date: 21 februar 2025 at 12:22
Software Version: Web Wiz Forums 12.05 - http://www.webwizforums.com
Topic: En rar nestenstoppende feil ved bruk av Lux rensev
Posted By: ses
Subject: En rar nestenstoppende feil ved bruk av Lux rensev
Date Posted: 12 oktober 2016 at 12:03
|
Vi anskaffet i TMJK Lux rensevogn og støvsugervogn for ikke lenge siden. Vi trakk disse vognene med en Heljan Di 3 med Lenz dekoder. Da kom vi nesten ikke opp fra nivå 1 til nivå 2 (ca 2,5 % stigning). Stedvis stoppet loket helt opp, men uten at hjulene sluret. Vi oppdaget også noen steder ved overgang fra en mateseksjon til neste, at loket speedet opp, for så å gradvis sakne farten fram mot neste isolerte skjøt. I det vanskeligste stigningen (helix 2 runder) flyttet vi matingen slik at ledningene fram til skinnene ble forkortet med ca 5 meter. Det gav markert forskjell og loket og vognene føk opp uten problem. Alle matekabler er på ca 1 kvadrat, og de lange enda fetere. Det er feedere på hver eneste skinnedel; dvs. vi stoler ikke på laskene. En juksemåling av strømmen (AC på vanlig mulitemeter) viste at lok med de to rensevogene trakk ca 0,7 A i stigningen, mens loket alene trakk bare 0,35 A. Det er mye elektronikk inne i rensevognene. Kan de interferere med DCC-signalet, mon tro? Dekoderen i loket skal visstnok ha cruise control, dvs. at den søker å opprette konstant hastighet. I vårt tilfelle virket det heller som den koblet ned i tung stigning, framfor å regulere seg opp. Loket stoppet jo helt på det vanskeligste partiet. Helixen vår er lett å justere med muttere på gjengestang som holder sporet i vertikal posisjon, og ved å senke sporet 1-2 mm på det vanskeligste partiet slik at stigningen akkurat der ble litt slakere, gikk det gjennom ved neste forsøk. Vi kjørte rensetoget en gang tidligere med Rocos El 12 fordi vi trodde kanskje at Heljan Di 3-en var for lett. El 12 hadde ikke noe problem med å komme opp. Dette loket var imidlertid ikke tilgjengelig i går kveld da vi gjorde alle disse testene. Vi gjorde også en test med å kjøre Di 3-loket med en vognslerke på ca 20 vogner (litt personboggier og litt 2-akslinger), ca 4 meter langt. Da hadde ikke loket noen problemer med å dra opp dette og viste heller ikke disse tegnene til å speede opp etter å ha passerte seksjonsskiller. Vi har to stk Heljar Di 3, og begge oppførte seg likt. Så det er neppe en skade i detektoren. I tilfelle er det det i begge lokene. Spørsmålet vårt er om feilen/problemet ligger i: - Dekoderen på Di 3-loket - Luxvognenes elektronikk - For mye ohms motstand i mateledningene til skinnene. Noen som har erfaringer eller teorier å bidra med? ------------- Svein S |
Replies:
Posted By: jhh61no
Date Posted: 12 oktober 2016 at 15:06
|
Hei Har ikke opplevd akkurat det du beskriver men har sett forstyrrelse som jeg tror forårsakes av batteripakken inne i slipevognen, men jeg har ikke foretatt noe nærmere undersøkelse. Hva med å prøve en av vognene ad gangen for om mulig finne ut om det er en av dem som evt forårsaker problemene ? ------------- Jarle H Hansen Bergen Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++ |
Posted By: ses
Date Posted: 12 oktober 2016 at 15:29
|
Vi gjorde det, og det var forskjell på dem. Hvis jeg ikke husker feil, var det den med batteripakke (pusseren) som gjorde utslag. Støvsugervogna fant ikke vi noen batteripakke på. ------------- Svein S |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 12 oktober 2016 at 17:02
|
Interessant observasjon!! Jeg tror ikke at "støvsugeren"/pussevognen har noen innvirkning på at loket skulle "misforstå" DCC-protokollen? - Forstår ikke loket at den er adressert, fortsetter den som før. Om signalet blir "ødelagt" av annen belastning skal dette skje. Om spenningen varierer, kan dette innvirke på lastkontrollen i dekoderen. Det kan være at dekoderfabrikatet ikke er optimalt for loket. Prøv med en annen dekoder. Dekoderfabrikantene har forskjellige reguleringsalgoritmer som ikke virker like bra på alle motorer. Dette erfarte jeg på Skd224 mht. langsomtkjøringsegenskaper. Det kan også være at DCC-protokollen er såpass forvrengt mht. flankesteilhet at dette "forvirrer" dekoderen? - Vil tro at "støvsugeren"/pussevognen har en brolikeretter innebygget - og den vil trekke stor strøm i "toppene" av DCC-protokollen? Se med et oscilloskop tilkoblet på de skinneavsnittene der dekoderen "tuller".
|
Posted By: programmeringssporet
Date Posted: 12 oktober 2016 at 22:57
|
Jeg og mange ande har opplevd det samme. På enkelte sporområder mister lokomotivet kraften. Jeg har en modul hvor ca. 25 prosent av alle lokomotivene mine stopper på to bestemte steder. Årsaken i mitt tilfelle er "ringing" i DCC signalet som gjør at spenningen går mot null. Dette kan du enkelt se med et standard AC voltmeter, selv om du ikke får riktig svar (uten RMS), er det interessant om du måler mindre spenning der dette lokomotivet med rensevognen går dårlig i forhold til der den fungerer bra. Min løsning på dette var å lage en vogn med Voltmenter, slik at jeg kan se hvordan spenningen endrer seg (Dette er ikke mulig å måle som Likestøms OHM, fordi spenningsfallet bare oppstår med DCC signalet-impedans) Når du har identifiesert dette som et problem, må du enten forbedre DCC bussen (fjerne sløyfer, "branches", forkorte bussen) ta bort forstyrrende elektriske forbrukere, eller dele opp i flere boosterområder. |
Posted By: Per Hilton
Date Posted: 13 oktober 2016 at 07:14
Høres ut som marginalt DCC-signal, ja. Man må huske at DCC ikke kan kables som DC eller 50Hz, man må tenke telekommunikasjon også. - begrense kabellengden fra sentral/booster (tror 10m er typisk maksimal anbefalt lengde). - tvunnet par fra booster til skinnene for å begrense utstråling og mulighet for påvirkning utenfra. Separate tråder er en dårlig løsning. - unngå sløyfer for enhver pris. Bare én tilkobling til booster. - korte ledninger fra skinner til distribusjonskabelen. |
programmeringssporet wrote:Posted By: ses
Date Posted: 13 oktober 2016 at 10:21
|
Kan du si mer om det med sløyfer? Er det en sløyfe dersom man fra samme DCC-bus kobler seg til sporet med feedere flere steder? Vi stoler nemlig ikke på laskene som ledere og har derfor loddet på feedere for hver enkelt skinnestreng, samtidig som det jo normalt vil gå strøm gjennom laskene. ------------- Svein S |
Posted By: Kjell H.
Date Posted: 13 oktober 2016 at 10:58
|
DCC er jo en powerbuss og i de fleste tilfeller er boosteren i stand til å forsyne denne bussen med 2A. Derfor skal det ganske store felt til for å "ødelegge" DCC-signalet. om det er forbindelse i både skinnelasker og direkte til hvert sporavsnitt. Slike sløyfer er imidlertid en dårlig løsning. Er forbindelsen mellom skinnene og boosteren dårlig, kan jo det meste skje... MHt. måling med AC-voltmeter, så har de fleste digitalvoltmetre problemer med å måle frekvenser > 20kHz. DCC-signalet er mye raskere, så det er ikke sikkert at man klarer å fange opp ringing? Det jeg har sett på oscilloskop er at ved dårlig forbindelse (tynne ledninger ol.) så blir pulsbredden i toppen temmelig "smal". Dette skyldes at dekoderen trekker mye strøm , særlig i toppene av pulser da den lader opp kondensatorer. Det er derfor ikke sikkert at dekoderen oppfatter de varierende pulsbredder som enere eller nuller. Det kan derfor være at ett dekoderfabrikat/type går greit mens en annen ikke gjør det.
|
Posted By: Per Hilton
Date Posted: 13 oktober 2016 at 12:09
Med sløyfe mener jeg ringledning, dvs. at man legger en mateledning rundt anlegget som er koblet sammen i endene slik at den danner en ring. Det kan være en god løsning for 50Hz eller DC distribusjon, men ikke for digitalsystemer. Det beste er å legge mateledning fra sentral/booster slik at avtapningene fra denne til skinnestykkene blir så korte som mulig. Unngå forgreninger i selve mateledningen, og koble den til sentral/booster bare i én ende. |
Posted By: ses
Date Posted: 13 oktober 2016 at 12:42
|
Takk, da skjønner jeg mer, og da slipper vi å kable om hele anlegget. :-) ------------- Svein S |
Posted By: TrondH
Date Posted: 13 oktober 2016 at 18:12
|
Det er en ting til som kan ødelegge DCC signalet som jeg ikke kan se har blitt nevnt enda. Jeg antar at denne støvsugervognen ikke er spesiallaget for DCC? Men siden man ønsker at motoren suger og ikke blåser uansett hvilken vei man kjører med vanlig likespenning så har den antakeligvis en likeretter. Og derfor virker den også på DCC. Men dioder har noe som heter "recovery time", resitusjonstid. Når den går fra å lede til å sperre så skjer ikke dette øyeblikkelig. Den vil lede en kort tid i motsatt retning. Dette vil kunne forvrenge et DCC signal. Jeg har sett datablad på vanlige 1n4001 dioder med recovery time helt opp i 30 mikrosekunder. Når en "1" i DCC signalet så er 58 mikrosekunder så skal det ikke så mye til før det kan bli avlest feil. Den eneste måten å kunne si noe sikkert om dette er med et oscilloskop. |
Posted By: KnuT
Date Posted: 13 oktober 2016 at 23:35
|
Bruker dere fortsatt bilpærelamper som kortslutningsvern for de enkelte sporfeltene? Kan det ev virke inn? En test jeg har hørt om vedr DCC og boostere, er "the coin test", nemlig å kortslutte med en mynt e.l hele veien rundt anlegget. Om en slik kortslutning ikke gjør at kortslutningsvern slår ut, trengs det å gå gjennom ledningene. Det finnes et spesielt måleappart for DCC: http://www.litchfieldstation.net/product/amp-and-voltmeter-for-dcc-and-dc-basic-246-rramp1/" rel="nofollow - RR Amp Kan jo være kjekk å ha. Jeg har, men har ikke fått testet den ut. ------------- hilsen KnuT mvh KnuT http://peavineandsf.blogspot.com/" rel="nofollow - The Peavine and Santa Fe i H0 Digitrax DCC |