Tenker hele tiden på hvordan elektronikken på stasjonen kommer til å bli seende ut.

Jeg kjører 3-skinne, og den første utfordringen er å få togene til å gå "fra" rødt lys. Jeg har lest masse, surfet og gravd og spurt, uten egentlig å bli så mye klokere. Jeg ser at alle stort sett gjør ting på sin måte og det kryr av decodere og switcher. Og alle løsninger synes rimelig kompliserte.

Så, kanskje jeg også skal ta en Frank Sinatra: My Way 

OK, første utfordring er altså signalstyring. Jeg skal ha noen få signaler med rødt og grønt og vil at togene så klart ikke skal stoppe når de kjører fra rødt.

Jeg tenker å lage et lite kretskort. Det enkleste hadde vært en liten CPU, men jeg er også fascinert av å løse ting analogt. Her er en første skisse der et rele styres av feks en SwitchPILOT. Når releet trekker, legges en DC-spenning/asymetrisk DCC på strekningen før signalet og toget stopper (skal være programmert med fast bremsestrekning). Når releet slippes, legges DCC/Motorolasignalet inn på strekningen igjen og toget starter.

Når det kommer et tog andre veien, passerer det en reedkontakt som gjør at releet slipper og toget får kjøre gjennom. Etter en fast tid som er trimbar, trekker releet igjen.

Kjør debatt! 

Hva ville du valgt som ikke medfører sykt mye bokser, kabler og skinnekutting? Og som gjør at man kan kjøre "med" rødt lys?

Det surrer mange ting rundt i hodet, blant annet lysten til å lage alt selv med elektronikk som jeg har utviklet på jobben. Har tilgang til elektronikk som har gått ut på dato i forholdsvis store mengder.

Her er et eksempel på et kretskort som sitter i tidtakerbrikker som langrennsløpere og skiskyttere osv har rundt ankelen. Den har en mottaker for et signal (litt ala RFID) og en radiosender. "RFID"signalet kan ha 253 koder uten softwareendring (les max antall lok og vogner), mens antall radioadresser nærmest er uendelig. Ved å koble 2 reedkontakter til kretskortet og sette en magnet og en "RFID"sender på loket, kan jeg få loknummer, posisjon og kjøreretning fra en USBstick (som jeg også har). USBsticken leses av Rocrail el. USBsticken kan også sende på radio kommando for styring av penser og signallys til disse kretskortene. Kortet kan dra en servo til penser.

Kretskortet fungerer i 10 år på et knappcellebatteri for å angi togpossisjon, men må ha ekstern spenning for å dra servoer og lys.

Det eneste som blir av kabling er signal til skinnegangen og feks en 5 eller 12volt til lys, penser osv. 

Det blir så klart en del softwareskriving i kortene og USBsticken, men det meste ligger der allerede. Snakk om noe spesialtilpasning.

Dette ville i så fall være en skikkelig Frank Sinatra måte.

Jeg har sladdet alle ICene for ikke å røpe altfor mange firmahemmeligheter.

For å gjøre historien kort: Han anbefaler helt klart å gå for et system med sensorer i anlegget slik at styresystemet bremser ned og stopper toget for rødt lys. Altså ingen kutting av skinner for å få seksjoner. 

Rocrail er et slikt styresystem som kjører på PC og Raspberry pi. 

Dette høres ut som en fornuftig, moderne og nesten trådløs løsning. I hvert fall blir det minimalt med kabling hvis jeg går for mine sensorer med radio.

Rocrailserveren (raspberry pi) kobles til CSen som igjen driver skinnegangen. Alle former for automatisk togkjøring er mulig, så vel som manuell kjøring.

Et utall CSer støttes av Rocrail: eCos, Uhlenbrock, Märklin, Roco osv. 

Jeg går for "MJ uten skinnekutting"

 

Fikk kjapt svar: JA til alt. Men fmx-lokene melder seg foreløpig ikke automatisk.

Så da er har jeg enda et alternativ, Z21, Uhlenbrock, eCos og CS3. 

Z21 med 2 eller flere Multimaus kan synes som et bra alternativ. Multimaus selges stadig til 500 kroner ser jeg. Som gammel modellflyger liker jeg best å styre ting med fysiske kontroller, ikke så glad i touchscreen. Så å kjøre tog med bare pad eller mobil er ikke noe for meg.

Har ikke sjekket, men jeg regner med at Rocrail har støtte for Z21.

Edit: Nå har jeg sjekket, Rocrail har støtte for z21/Z21.

Jeg prøvde å få kontakt med mfx-dekoderen i Märklinloket med ESU lokprogrammer for en tid siden. Skrev om det i en annen tråd. Uten å lykkes. Men det står at den skal ta mfx-dekodere:

By the same token, all other ESU decoders profit from the LokProgrammer’s versatility; no matter if DCC, Multiprotocol - or mfx decoder. With its help it’s possible to edit all parameters of the particular decoder simply and conveniently. The available options depend on the kind of decoder. Beside addresses and acceleration - and deceleration settings, this concerns above all the allotment of function keys (function mapping), the allocation of special effects to the individual outputs, or the lamp brightness. The LokProgrammer can also help when optimizing back EMF parameters or the loadable speed table. All options can be programmed very conveniently: There is no tedious punching-in of CV-numbers at the digital station anymore. "

Men i FAQ står det at hvis loket har C-sine motor, må dekoderen tas ut og programmeres direkte på Lokprogrammereren. Jeg vet ikke om det er tilfelle med stortyskeren. Skal prøve mer om et par uker. Skal på hytta. Tar med lokstallen og bygger litt

Nå først ser jeg at jeg har surret med bokstavrekkefølgen, det er vel mfx som er riktig

Hei, jeg er ikke sikker på noen ting, egentlig. Er på hytta om dagen, tenkte å gjøre et nytt forsøk når jeg er hjemme igjen om et par uker. Hvis jeg ikke får kontakt med decoderen med Lokprogrammer, skal jeg mase litt mer på Togbutikken.

Jeg så ikke noe behov for Plus-versjonen og sparte kanskje 1500,- kroner på det.

Jeg har lest ganske mye om tilbakemelding og fått et visst begrep om hva det er og hva det kan brukes til. Men jeg har ingen anelse hvor de skal legges på feks spor 5. Kanskje det skal være flere enn en seksjon på et spor?

Skinna som ligger langs øverste kant av modulen, er retursporet på runden. Det ligger på en hylle nedenfor skråningen mot vest. 5,5 cm lavere enn resten av stasjonen.  

Tar veldig gjerne kommentarer på plassering av kutt og tilbakemeldingspunkter.

Jeg justere tegningen min.

Det kom kanskje ikke tydelig fram, men spor 5 er gjennomgåenende. Uten signaler så vidt jeg vet. Endrer det noe på seksjoneringen? 

Jeg slipper å kutte utenfor svinskiva ettersom de korte tilkoblingsskinnene på den ikke er elektrisk koblet til annet enn skinnene som går videre. 

Å få Stortyskeren til å stoppe automatisk på millimeteren (jeg måtte forlenge brua med 6mm for at den akkurat skulle gå innpå) er moro å gjøre manuelt. Men et langt mindre lokomotiv bør det være greit å kjøre automatisk. Men å få loket til å stoppe når det ar akkurat inne i lokstallen??? Og portene lukkes automatisk???

Blir nok manuelt og/eller til pynt. Må ikke gape over for mye.

Svingskivesporene er på en måte ferdigkuttet mellom brua og det som står i ro. Vi tro at på en ferdigkjøpt skive er det forbindelse der. På en Märklinskive jeg hadde ble det lagt kjørestrøm til sporene som brua pekte mot. Noe slik er det ikke på min.

 

RailCom detekteres av boosteren - eller en separat RailCom-detektor. Dette er på samme måte som MFX til Märklin detekterer og identifiserer lok.

Boosteren kortslutter signalet til skinnene et lite øyeblikk mellom hvert "telegram". Grunnet oppmagasinert energi i dekoderen, klarer dekoderen å sende en liten strøm gjennom den kortsluttede boosteren. Dette går lynfort og ikke med den hastigheten som styringssignalene sendes med, så dekoderen har tilstrekkelig kapasitet i kondensatoren til å sende signalet.

 

Det er ikke nødvendig å dele opp sporavsnittet med mindre man ønsker en eksakt posisjon der lokene oppholder seg. Det gjør at man kan sette en RailCom-detektor i hvert spor på stasjonen for å finne ut om det er belagt av et lok (vogner registreres ikke), dersom loket har RailCom-funksjon.

I så måte er ikke RailCom et sikringssystem for sporbelegning.

Jeg har surret mye rundt på nettet etter info idet siste. Mener å ha sett at Märklin, eller kanskje det var ESU, har en feedbackmodul som kan identifisere MFX-lokomotiver på en avgrenset strekning, feks et spor på stasjonen.

- Tror ikke Märklin har laget egne MFX-detektorer som lar deg på samme måte avlese lokene som finnes på et eget baneavsnitt? I så fall må en egen booster ta detekteringen innen boosteravsnittet - og overføre det via CAN-bus til CS3?

Vet at TAMS har et bussystem der RailCom-detektorer gjør det mulig å få en total oversikt om lok som befinner seg på spesifikke RailCom-avsnitt/strekninger. Det er RCA-1, RCA-24, RCD-1, RCD-2 og RCD-8 som kan knyttes sammen med en RC-link og til computer. RCD er detektorer og tallet angir RailCom-kanaler mens RCA gir lokale display som viser adresse mm. Det finnes detektorer med 1,2 og 8 kanaler mens det finnes display for 1 og 24 kanaler. Man kan bruke computer i stedet for lokale display.

- Har kun forsøkt dette med TAMS og RailCom som en prøveoppstilling på en kanal.

Da har jeg summert råd og tenkt litt sjøl. Jeg innbiller meg at det kan være lurt at gjennomgående spor har 3 feedbackseksjoner. Grunnen til at jeg tenker det, er at TrainController kan detektere at loket kommer inn på sporet og sette langsomt ned farten til feks 10 km/t. Når toget når siste seksjon setter TrainController stopp og toget stopper etter en programmert bremsestrekning som er lik for alle lokene. Med 3 seksjoner kan dette virke i begge retninger. Seksjonene i hver ende er like lange for hvert spor, uavhengig av sporets lengde.

Om TrainController (eller andre PC-programmer) fungerer slik vet jeg ikke, men jeg antar det.

Så har jeg isolert senterlederen på det gjennomgående sporet slit at det i framtiden kan kobles til en RailCom leser.

Hadde aldri kommet så langt som jeg har hvis jeg ikke hadde slengt ut alle tankene mine her på forumet. Bedre å være dum og nysgjerrig FØR og ikke ETTER at noe er bygget. Har fått utrolig mye hjelp.

Jeg tenker meg at det blir mest manuell kjøring. Det synes jeg er morsomt. Så kanskje sette opp litt automatikk hvis stasjonen blir ferdig. Feks at et tog kommer inn på stasjonen og stopper og et annet kjører ut motsatt veg. Slik jeg og far gjorde da jeg var liten. Da er det fint å få planlagt og lagt opp alle segmenter og sensormuligheter med en gang selv om det ikke blir brukt på en stund. Egentlig trenger jeg ikke noe TrainController eller lignende til det. Märklin CS3 klarer det fint.

Jaaaa, avstandsradar i lokstallen. Den hadde jeg ikke sett for meg. Jeg har planlagt og kjøpt 2 bitte små kameraer. Skal i hvert fall ha ett i stallen. De er 12x12 mm. Med feks en 7" skjerm. Hvis det i tillegg er avstandsradarer som viser hvor langt inn loket er... helt herlig.

Se på bildet under. Jeg har kjøpt inn alt som trengs med tanke på å lage en fartsmålerradar. Blir jo samme greia. Vi skal ha er par hobbykvelder på jobben og sette opp utviklingsmiljøet for Arduino. Du er jo en ræser på Arduino, programmeringssporet, så da kommer det kanskje noen spørsmål. Jeg har ikke brukt breadboard siden 70-80-tallet. Det er jo jobben min å utvikle elektronikk, tegne skjemaer, legge ut kretskort, skrive software i CPUer (mest MSP430) og få ting satt i produksjon. Så derfor er det litt befriende å bygge modelljernbane det stort sett all teknikk og elektronikk blir ferdigkjøpt.

Mangler motorstyring til svingskiva. Er i tenkeboksen.

En vakker da skal noen hjelpe meg å nummerere pensene på hele stasjonen. Stillverket er ikke helt komplett og ikke helt likt min stasjon. Det jeg ser er at sørfra (venstre) er pensene nummerert 1, 3, 5, 7. Nordfra 2, 4, 6, og så dukker det opp noen oddetall