MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  FAQ FAQ  Søk i forum   Arrangement   Registrer ny bruker Registrer ny bruker  Logg inn Logg inn

NSB Damplok type 30a 271

 Svar Svar Side  <1 567
Forfatter
  Tråd Søk Tråd Søk  Innstillinger for tråd Innstillinger for tråd
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 935
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 06 september 2017 kl. 12:43
Førerhustaket på 271 har takpapp i dag, det er det ingen tvil om (jeg har selv lagt pappen...). Hele taket ble bygget nytt da loket ble satt i stand på slutten av 80-tallet. Hva det var på det gamle taket husker jeg ikke. Det var i veldig dårlig stand.
Generelt har norske damplok hatt tretak, selv om det finnes unntak. Alle de vanlig utbredte loktypene på 50- og 60-tallet, herunder type 30, hadde tretak. Da lokene var nye ble taket trukket med seilduk som ble satt inn med en spesiell ferniss. Det var nærmest en slags maling som først ble strøket på taket, deretter ble duken lagt i den våte fernissen, og så ble duken strøket på nytt flere ganger slik at den ble helt gjennomtrukket. Samme metode har vært vanlig bl.a. på kahyttak på mindre båter.
Etter krigen ble det vanlig å legge helt alminnelig takpapp. Både fernissert seilduk og takpapp blir etter hvert utett, både på grunn av generell værpåvirkning, aggressivt miljø og bevegelser i takbordene. Når det var nødvendig ble de derfor strøket over med taklakk. Denne var nok vanligvis sort, men kan også ha hatt andre farger (på vogner har både hvitt, sølvgrå og diverse andre gråtoner vært brukt).
Etter ganske kort tid i trafikk blir førerhustaket uansett matt gråsort. Når det dertil er blitt strøket med taklakk noen ganger vil strukturen bli slik at det i 1:87 vil være umulig å se noen forskjell på fernissert seilduk og takpapp.
Til toppen
steinel Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 27 januar 2016
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 635
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 06 september 2017 kl. 12:57
Takk. Prøver meg fram litt, synes det er litt traurig når alt er svart Tongue
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 935
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 07 september 2017 kl. 12:43
Er ikke uenig i dét, men for førerhustakets del er det neppe så mange andre farger å velge blant hvis det skal være noenlunde realistisk fra 60-tallet....
Til toppen
steinel Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 27 januar 2016
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 635
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 26 september 2017 kl. 16:47
Maser på med spørsmål, jeg Embarrassed Skal til å lakkere kjelen, fremre del av hytta, gangbrett og dertil hørende rør, stag, pumper osv. Har sett på masse bilder og det forekommer meg at det bare er gripestengene på langs på hver side av kjelen og gripestengene på hytta som ikke skal være mørke gråsvarte men blanke. Har sett på en del modeller at noen kraner er messingfarget. Fløyter og ventiler? Kantene på gangbrettet blir godt smussa røde. 
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 935
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 26 september 2017 kl. 23:40
Siden det ikke er kjente fargebilder av dette loket som er eldre enn slutten av 60-tallet er det vanskelig å si sikkert hva som er korrekte farger.
Generelt ble lokene i mindre og mindre grad pusset utover på 60-tallet, selv om det kunne variere og forekomme fine unntak. De sorte flatene på et upusset lok blir etter en tid matte og mørkt gråsorte. I den grad kjelkledningen fortsatt var "russerplater" (blåoksyderte stålplater) kunne de nok være nokså blanke og fremstå som nokså lyse, men det kom an på belysningen. Alminnelige stålplater var malt, enten sort eller av og til grå. Røykskapet blir alltid matt sort, uansett farge på loket ellers.
Utvendig messingarmatur (og vanligvis også innvendig armatur) blir ganske fort sort, og ble vanligvis ikke pusset. Mateventilene ble ofte gråhvite på grunn av små lekkasjer som dannet avleiringer.
Selve kranrattet på kraner som stadig betjenes holder seg blanke, men de kranene som er utvendig (på type 30 bare mateventilene) ble vanligvis ikke betjent.
Unntaket er dampfløyta, den ble nok pusset i en del tilfeller, men så sent som på 60-tallet skjedde nok det så og si aldri, dermed ble den også sort.
Håndrekkene (gripestengene) ble nok tørket av en gang i blant, men vanligvis ble de også mørke og matte etter en tid. På mange lok var de dessuten malt sorte eller grå.
Generelt var det lite eller intet som over tid var ordentlig blankt på damplok når man kom ut på 60-tallet.
Til toppen
steinel Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 27 januar 2016
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 635
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 02 oktober 2017 kl. 19:32
Da fortsetter jeg med lakkering. Skikkelig skummelt Shocked Shocked Den mattsvarte Tamiyan er blank og "fin" rett etter spraying. 




Til toppen
steinel Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 27 januar 2016
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 635
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 03 oktober 2017 kl. 20:16
Trenger ikke være redd for å gå på med smussing Wink

Digitalmuseum foto Lars Liaaen 1968


Til toppen
steinel Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 27 januar 2016
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 635
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 04 oktober 2017 kl. 18:57
Måtte jobbe litt på babyen i dag også.
Lakkert litt, smusset litt og klarlakkert høyre side.


Til toppen
steinel Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 27 januar 2016
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 635
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 09 oktober 2017 kl. 21:51
Litt lenger i dag Smile


Til toppen
steinel Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 27 januar 2016
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 635
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér steinel Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 10 oktober 2017 kl. 09:11
Trenger et par synspunkter/innspill.

1. Skal jeg ha et svakt lys i førerhytta som kan slås av og på? 
         Fra dekoderen som sitter i tenderen og over i loket har jeg frontlys, baklys og AUX1 . Så vidt jeg husker er det vanlig å jeg bruke frontlys til hovedlykta og AUX1 til markeringslysene foran. Og jeg tror jeg kan bruke baklys som lys i hytta. AUX2 blir da markeringslys bak og AUX3 kan programmeres til baklys, hvis jeg ikke er helt på jordet. En annen mulighet er så klart å lodde om på dekoderen slik at jeg får fram AUX3 i stedet for baklys på 8-pinskontakta til loket. Spørs om det er en ryddigere løsning.

2. Lurer på om jeg skal ha vindusglass i førerhytta?
          Hvordan er det i så fall vanlig å gjøre dette? Jeg er skikkelig dårlig på liming. Det blir nesten alltid noe søl. Derfor er jeg redd for at noe blir ødelagt hvis jeg prøver å sette inn glass. 
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 935
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 10 oktober 2017 kl. 20:29
Ved kjøring i den mørke del av døgnet har man som i alle andre kjøretøyer aldri på mer belysning i førerhuset enn det som er helt nødvendig, i praksis bare instrumentbelysning.
Instrumentlampene er avblendet slik at de bare kaster litt lys akkkurat der det trengs (manometere, vannstandsglass, hastighetsmåler, rutebokholder og skrueskala). Dette lyset er bare så vidt synlig utenfra. Det lyser også gjennom spjeldet i fyrdøren, men over dette spjeldet er det et deksel slik at det også gir nokså lite lys i førerhuset.
Ellers er det en taklampe (vanligvis bare en åpen 40- eller 60-watts lyspære i en enkel holder) som skrus på ved behov, den gir "flombelysning" i førerhuset.
Det aller mest realistiske (men også mest kompliserte) vil være å ha noen veldig svake lyspunkter som ikke sees direkte og som lyser hele tiden (de vil da ikke være synlige når det er lyst utenfor), og en taklampe som kan skrus av og på.
 
Egentlig skal man ikke kjøre med lys tent i bakenden av lokomotivet (enden inn mot vognene, uavhengig av lokomotiovets retning) ved kjøring i tog, men det vanligste var at signallampene ("markeringslysene") i hver ende var skrudd på hele tiden. De ble da tent når turbogeneratoren ble satt i gang. Den gangen var det ikke krav om tente lamper om dagen, det kravet kom ført senere. Man kjørte ikke med lys om dagen på damplok, så slapp man støyen fra turbogeneratoren.
Hovedlampen i den aktuelle retningen ble tent etter behov.
 
Den metoden jeg foretrekker for å lime inn vindusglass er å legge det på plass der det skal være og tilsette litt lim fra kanten slik at det trekker inn mellom glasset og rammen. Det virker både med vanlig plastlim og lynlim (som vel er det som i så fall må brukes her). Det skal jo veldig lite til, glasset skal jo ikke holde noe mer enn seg selv.
Det bakerste av de to sidevinduene står normalt helt åpent (det er et skyvevindu som skyves fremover og står overett med det forreste). Åpningene i dørene er ikke vinduer med glass. Det er luker som lukkes av en stålplate som skyves nedover i slisser i døren. De har en skrueklemme slik at de også kan festes med så mye åpning man ønsker (åpningen blir da øverst).
Til toppen
 Svar Svar Side  <1 567
  Del innlegg   

Forum: Forumtillatelser Se rullemeny

Forum Software by Web Wiz Forums® version 11.06
Copyright ©2001-2016 Web Wiz Ltd.

Denne siden ble generert på 0,078 sekunder.