Amatøren wrote: Hei!Spennende lesing!! Har du noen bilder som beskriver fremgangsmåten? Eller skisser å scanne inn som kan hjelpe oss som (snart) er i start gropen?

Nå er absolutt ikke min bane i nærheten av å være en fasit, men man lærer så lenge man lever. Og jeg kan jo ramse opp de forskjellige fremgangsmåtene jeg har brukt, og det positive og negative med dem.

Subus rett på fjell:
Det aller aller enkleste dersom du har en liten fjellknatt i hagen som du kunne tenke deg å bruke som lokasjon for jernbaneimperiet.
Her støpte jeg underlag for pensene for å unngå subus i de bevegelige delene (et problem du aldri blir helt kvitt dersom du velger å bruke subus).
Så la jeg en planke mellom de høyeste punktene og fylte inn med steiner/pukk under den til jeg hadde et grovt underlag. Så la la jeg på subus, stampet/komprimerte og vannet i flere omganger.

Når jeg endelig var kommet opp til planken med subusen kunne jeg begynne å plane den.


Når stykket jeg arbeidet på var plant og hardt, begynte jeg å legge skinner. Det er på dette tidspunktet det er greit å lodde lasker dersom du har tenkt til det.
Deretter begravde jeg rett og slett hele banen i subus, omtrent 5-6cm over skinnetoppene, en seksjon av gangen. Da slipper du at det du gjør i fortsettelsen forflytter noe av det du har gjort. Men sørg for å ikke få subus i pensene.


Når banen var ferdig vannet jeg godt flere ganger og lot det stå noen dager før jeg gikk fatt på "utgravingen". Det gjorde jeg ved å børste over skinnene med en helt vanlig kost, fra pensene, helt til jeg sto igjen med dette.
På dette stadiet er det mange som vanner banen med fortynnet hvitlim for å holde ballasten på plass. Det gjorde ikke jeg.

Sement og støp:
Ikke det letteste alternativet, men i praksis det som medfører minst vedlikehold siden, noe som ihvertfall jeg synes er viktig.
Det vanskeligste her er å lage en god støpeform.


Her ser vi også den neste formen for konstruksjon som er påler med plank. Gjerne kalt "ladder roadbed" i USA.


Etter å ha støpt er i grunnen fremgangsmåten den samme som for subus rett på fjell.


Og da blir det slik. Det er i grunnen ganske flott.

Fordeler med "rett på fjell" og støp:
Veldig stabilt dersom grunnarbeidet er gjort godt for støp. Fjell er fjell, og med mindre det kommer et jordskjelv (og da tror jeg hagebanen kanskje ikke ville vært det primære fokuset) så ligger det der det ligger.
Null telehiv.

Ulemper:
Krever påfyll av subus ihvertfall en gang i året ettersom vann liker å ta med seg subus etterhvert.
Subus kommer seg inn i penser og kan ifølge rykter også avogtil komme seg inn i lokomotivdrivverk (jeg har ikke sett det).
Subus kan faktisk være magnetisk dersom det er mye metall i fjellet den er laget av (jeg har heller ikke sett det selv).


Edited by Hagen - 06 april 2010 at 19:26

Den neste konstruksjonsmetoden.
Påler og plank, metode 2 høykant:

Det er to måter å gjøre dette på. Den ene måten er å slå ned pålene først, og deretter skru bordene på pålene. Dette er veldig greit på rette strekker. Har man derimot spesielle kurver som vist så kan det være enklere å lage hele seksjonen først, med avstandsklosser som her og deretter slå pålene ned mellom bordene.


Det viktigste med denne måten å gjøre det på er at konstruksjonen støttes opp, enten ved å fylle etter med jord og stein slik at konstruksjonen egentlig bare holder skinnene på plass i terrenget. Her har jeg etterfylt med singel og denne seksjonen kan jeg gå på. Eller ved å gjøre konstruksjonen så solid i seg selv at den tåler det den utsettes for.
Bildene mine viser en materialdimensjon som er for liten til å brukes helt alene, men de illustrerer metoden.


Det er heller ikke noe stort problem å få til veksler med en slik løsning. Dersom strukturen er sterk nok til å holde alle tre sporene korrekt i forhold til hverandre. Mine materialer er som sagt for pinglete.


Her ser vi overgangen til et støpt stasjonsområde, og jeg kommer til å gå for støp under alle kompliserte skifteområder og stasjoner. Da blir det litt mer som de små skalaene og veldig robust. Noen velger også å bruke værbestandige plater av forskjellige typer på slike områder.


Her er en nesten ferdig overgang over til stasjonen og den underliggende konstruksjonen synes ikke lenger.

Fordeler med metoden:
Det går raskt.
Mindre graving og ryggproblemer dersom du velger å la det være med en "pålebane".
Skinnegangen blir ikke vindskjev dersom plankene skulle vri seg.

Ulemper:
Mindre solid enn støp.
Treverk er levende og skruer holder ikke alltid ting så godt på plass som en skulle ønske

Så har vi en annen avart av den foregående som nesten blir som å bygge en H0 bane utendørs. Jeg har ikke gjort noe slikt, men her er en lenke til en god lesestund.

Constructing the Port Orford Coast

Dersom det er trøblete med den store (den er over 24MB), så finnes den delt opp her:
POC construction part 1
POC construction part 2
POC construction part 3

Fordelene her er at du har en mye bedre arbeidsstilling, og til og med jeg har merket at det kan være greit noen ganger.

Jeg kommer heller aldri til å kjøpe messingskinner noe mer.
Messing er noe møkk utendørs og korrosjonen som foregår er isolerende noe som fører til sinnsykt mye pussing.
Nysølv, og gjerne patinert nysølv, for resten av livet...
Nå bruker jeg bare batteri eller lokomotiv med slepesko på messingskinnene, og er veldig fristet til å rive ut hele greia å bytte ut med nysølv etter erfaringene "bak".

Enda en link som viser "ladder roadbed":

Bob Applegate"s boring web page

Nydelige bilder og linker dere legger ut!

Var hos Amundsen i dag og han forslo Märklin 1 i hagen (kunne ligge ute hele året sa han).  Er det noen erfaringer med det? Kvalitet på skinner, oksydering.....

Tidligere blitt anbefalt nysølv i skinner.

Noen som kan si noe om hvor man får kjøpt skinner av typen "code 250" i Norge?

Samtidig: Er det noen anbefalinger av rullende materiell?

Har ikke bestemt meg for skala enda. Det er kona som presser på med hagetog
Sist hun var med i togbutikk, så var det et lok hun bare måtte ha.... Jeg syntes vi hadde handlet nok i det siste, men jeg hadde ikke noe valg. HUN hadde bestemt seg....

Opsssss...

Det sies at det er øynene man først blir blind på....  Høres ut som det blir smalspor ja. Allerede for 8-9 år siden da kona begynte å mase om hagetog tenkte jeg på smalspor (og LGB).

Må bare takke for korreks og gode tips!

Da gjenstår bare bruker erfaringer av smalspor utstyr for code 250 skinner..... (Hvis jeg får lov til å stille dette spørsmålet på nytt)?

Skjønner jeg har mye å lære på den tekniske siden når det gjelder hagetog. Nesten så jeg ikke tør å begynne.... av frykt for å brenne inne med noe som ikke går sammen.

Noe for inspirasjon

Hagen wrote: Noe for inspirasjon

Jada du frister.....

Frister med Spor G (LGB) da jeg føler med ganske fri med tema. Gruve linje, gammelt norsk smalspor eller western stil. Trenger ikke være skala riktig heller detaljert bare det ruller. Kanskje forskjellige temaer rundt i hagen.

Tenkt å kjøpe meg ESU ECos II for Märklin og den kan jeg vel bruke til digital drift på hagetog også. Eller er det noen innvendinger der?



Edited by Amatøren - 12 april 2010 at 20:28

Og der var Lars Erik også
Her er en link som viser en liten hagebane med støpt underlag og Hapke broer. Ser desverre ut til at Hapke har lagt inn årene...
Flott bane

Her er en flott byggebeskrivelse, han bruker en teknikk jeg ikke har sett så mye.