KL-master |
Post Reply |
Author | |
-TUR-
Fremo og MjF medlem Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 278 |
Post Options
Thanks(0)
Posted: 24 januar 2018 at 19:28 |
Hei!
Jeg er usikker på om dette spørsmålet hører hjemme her, eller i foraet Sporleggeren.. Uansett; - Når startet man med stålmaster for kontaktledningsanlegg i Norge? - Hvor lenge ble det parallelt satt opp anlegg med tre- og stålmaster? Jeg har forsøkt å google dette, uten særlig hell. Takker for innspill :-) Mvh Tore U.
|
|
-TUR-
Tore Urvik |
|
ses
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
Post Options
Thanks(0)
|
Stålmaster er det eldste. Tremastene mener jeg kom på 30-tallet først, og da sammen med betongmaster for åk. Det finnes noek noen steder med tremaster for åk også, men det vanlig var betong eller stålmaster (gitter). Tremastene var det normalt helt til og med elektrifiseringen av Dovrebanen som den siste av stambanene. Den nye linjen Asker - Brakerøya gjennom Lieråsen (1973) fikk også tremaster, men jeg ser av bilder at dobbeltsporet Ski-Sandbukta fra 1990-tallet fikk gittermaster, og i dag er stålmaster enerådende ved nyoppsett.
|
|
Svein S
|
|
programmeringssporet
Veteran Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
|
Oslo V - Sandvika
1922 - Stålmaster ? ca 1971 ?? - innføring av type 69, nedlegging av mange holdeplasser, heving av noen overgangsbruer og bytte til Tremaster. Dette er det jeg mener å huske - er det noen som kan bekrefte at dette er riktig ? |
|
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
Det stemmer at det ble satt opp gittermaster av stål på strekningen Oslo V-Brakerøya ved elektrifiseringen i 1922. En del slike master står igjen på den nedlagte strekningen mellom Gullaug og Lier, der det i dag er sykkelvei.Hvis man skal være pirkete var ikke dette Norges første elektrifisering, både Thamshavnbanen og Skotfosbanen var tidligere ute. Jeg er usikker på hva slags master som ble brukt på Thamshavnbanen, på bilder ser det ut som trestolper.Jeg går ut fra at trestolper ble innført av kostnadshensyn. De har dog den store ulempen at tre er et levende materiale, de er ikke stabile. Avhengig av strukturen i den enkelte stokken vrir de seg i forskjellige retninger alt etter temperatur og fuktighet, slik at man aldri vet nøyaktig hvor ledningen henger i forhold til sporet. Derfor er de helt ubrukelige for kjøring i høye hastigheter.
|
|
-TUR-
Fremo og MjF medlem Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 278 |
Post Options
Thanks(0)
|
Takker for gode innspill. Jeg ser at jeg har fått et helt annet svar enn jeg forventet. Jeg trodde nemlig at man har gått fra "utelukkende" tremaster i KL'ens spede start ved NSB, og så nå etterhvert har transittert over til stålmaster. Vil bare presisere at jeg jeg nå snakker om ute på hovedlinjene - stasjonsområder hvor det kan være behov for åk holdt utenfor. Jeg leser det jo nå som at materialvalget har variert mer enn jeg tidligere har forstått.
Hensikten til at jeg spør er jo naturligvis modelljernbanerelatert. Jeg bygger på noen moduler, uten konkret forbilde, men jeg ønsker å la dem representere hovedlinje ved NSB, på slutten av 60-tallet. I den grad det er geografiske/distriktsvise forskjeller, må vel "retningen" være Sørlandsbanen eller Jærbanen - mest slik at det passer mest mulig inn med det andre i nærheten bygger. Konklusjonen jeg velger å trekke av det dere skriver over er at tremaster blir mest riktig - nærmest uansett banestrekning (NSB). For tremaster er kurant handelsvare umulig å oppdrive har jeg skjønt, men det er gode byggebeskrivelser på fora/nettsider - og det finnes en mester å spørre lokalt om jeg skulle stå fast
|
|
-TUR-
Tore Urvik |
|
StenR
Medlem i MJF Joined: 19 oktober 2014 Location: Norge Status: Offline Points: 341 |
Post Options
Thanks(0)
|
Bjørn R Larsen har en fin guide her: https://bjornrl.wordpress.com/2015/10/12/selvbygging-av-kjoretradsmaster/
Jeg bygde en litt mer moderne variant, men samme prinsipp. Grillpinner, gitarstrenger, Sommerfeldt isolatorer og en god dæsj tålmodighet. Blir helt ok, og man får jo enkelt doble utliggere. Men man blir lei etter hvert... Tror jeg bygde rundt 60.. Mareritt om grillpinner :-p |
|
Post Reply | |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |