MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  FAQ FAQ  Søk i forum   Arrangement   Registrer ny bruker Registrer ny bruker  Logg inn Logg inn

Hva er dette?

 Svar Svar
Forfatter
  Tråd Søk Tråd Søk  Innstillinger for tråd Innstillinger for tråd
Torbjørn Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 16 juli 2008
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 66
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Torbjørn Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Tråd: Hva er dette?
    Sendt: 20 september 2018 kl. 20:45
Har handlet noen Roco-modeller av NSBs "teakvogner". Blant disse fant jeg en modell som jeg aldri har sett i noen Roco-katalog. Det er en reisegodsvogn. Den har vanlig Roco-understell med Roco-stempel. Etter litt søking på nettet fant jeg ut at bl.a. Steinar & Steinar har minst én messingmodell av en reisegodsvogn bygget med Roco understell og tak. Men den jeg har ser annerledes ut, og den er svært lett (har ingen erfaring med messingmodeller, men ser for meg at en vogn med metallkasse skulle være tyngre enn plastmodeller).

Bilder av modellen:



Til toppen
Toftebanen Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 30 august 2012
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 126
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Toftebanen Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 20 september 2018 kl. 21:26
Ser ut som en postvogn fra Collector Model. CM hadde produksjon fra 1983 - 2012 og besto i hovedsak av bearbeiding/ombygging av eksisterende modeller. Ganske sikker på at dette er en utgave av CM-99. Se siden http://www.cmb.no/

Endret av Toftebanen - 20 september 2018 kl. 21:30
Jarle
Til toppen
Torbjørn Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 16 juli 2008
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 66
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Torbjørn Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 21 september 2018 kl. 08:53
Takk, Toftebanen, for tipset. Ja, jeg er enig. Denne modellen ligner veldig.
Du vet ikke tilfeldigvis verdien av en slik vogn? Jeg ser ingen priser på CMs nettsider.
Til toppen
Toftebanen Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Medlem siden: 30 august 2012
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 126
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Toftebanen Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 21 september 2018 kl. 10:01
Det er stor variasjon på bruktprisene avhengig av om det er limitert opplag eller ikke. Teakvogner i limitert utgave har jeg sett blitt solgt for inntil 2500 - 3500 kr. Så er det enkelte modeller som skiller seg ut som for eksempel "CM 100 Damproter". Denne har jeg sett lagt ut for salg til 12.000,- hvis jeg ikke husker helt feil. Hvis du har original eske så vil du se der om den er limitert utgave.
Jarle
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2189
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 21 september 2018 kl. 17:54
De fleste vogner som er laget hos CM er limiterte utgaver. Dersom nummeret CM-xx er to-sifrert, er det helt sikkert at vognen er limitert utgave (CM-100 Snøplog utenom).
CM laget også noen Roco-modeller med smussing og monterte detaljer, de hadde CM-1xxx (tusenserie).
Bratz drev også med "Messemodeller" og CMC-medlemsskapsmodeller som også er limiterte. Det er varierende om de hadde CM-nummer.
 
Vær observant på at CM gjorde flere modellvarianter av samme CM-nummer. Som regel var en X eller "VIP" på slutten av nummeret en "eksklusiv" utførelse som man betalte ekstra for. Disse er ytterst sjeldne å treffe på.
 
Glemte å nevne:
Den avbildede vognen DFo33 433 var levert i hele 4 utgaver (CM-99), alt etter epoke. En utgave i hver epoke og en "VIP"-utgave som var særlig detaljert. Den kostet NOK 2045 i standard og NOK 2545 i "VIP"-utgave og var scratchbygd på Roco-understell. Levert i 2000 men "messemodell" i 1999. - Ville tro at totalt fremstilte modeller av 433 og 622 er 80 modeller?


Endret av Kjell H. - 21 september 2018 kl. 18:22
Til toppen
Håkon Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 05 april 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 9
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Håkon Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 04 oktober 2018 kl. 23:52
Hva menes med epoker i Norge?  Jeg vet at tysk jernbane operer med epoker, men hva blir dette på norsk ?
Til toppen
programmeringssporet Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 12 desember 2013
Status: Utlogget
Points: 370
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér programmeringssporet Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 05 oktober 2018 kl. 10:13
Til toppen
Kjell H. Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 02 november 2004
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 2189
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Kjell H. Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 05 oktober 2018 kl. 10:20
Et vesentlig skille var ved "automatiske" bremser i godstog - et annet skille var rundt 1956 da 3.kl. ble avskaffet og ny litterering ble innført. Siden har det vært design og privatisering som har styrt epokeskiftet.
Nå har vel Tyskland kommet kommet til epoke VI. https://de.wikipedia.org/wiki/Epochen_(Modelleisenbahn)
Norske epoker kan skille litt på årstall. http://mjwiki.no/wiki/Epoker
Til toppen
Håkon Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 05 april 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 9
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Håkon Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 05 oktober 2018 kl. 10:46
Jeg har ikke registrert at MJ-produsentene bruker denne inndelingen i Norge.  Den virker svært grov og ikke dekkende for hvordan materiellet så ut.  Disse forskjellene er viktigere for oss MJ-folk enn tekniske endringer, spesielt når fargesettinger går omhverandre over lengre tid.  Men takk for svar.

Til toppen
ses Se rullemeny
Redaksjon MJ-bladet
Redaksjon MJ-bladet
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3825
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 05 oktober 2018 kl. 20:21
Epokeinndelingene, hvilken fasong de nå måtte ha, tar for seg de mer langsiktige endringene i materiellet og da godt tilbake til 1800-tallet. For de fleste norske MJ-ere i dag er det heller de ulike fargesettingene de siste 50-årene som synes å være av intersse og som også norsk ferdigprodusert materiell i hovedsak leveres innenfor. NMJ har noen unntak med damplok i førkrigstutseende eller leveranseutseende og noen få boggivogner fra slutten av 1800-tallet.
Disse fargesettingsvariantene har dessverre blitt heftet med etter mitt syn ganske uheldige navn. Noen innførte betegnelsen "nydesign" for det som avløste den rødbrune fargen som personvogner og persontogslok fikk fra starten på 1960-tallet. Men "nytt" er jo nytt bare så lenge det er siste nytt, og det varte jo ikke så lenge for "nydesign". Jeg mener derfor det er lurer å benytte navn som holder seg over tid. En måte er rett og slett å angi fargesettingen med første gang den ble anvendt. Ulempen er at de er ikke særlig beskrivende utover det rent kronologiske og kan slik sett være vanskelig å huske. Men la meg likevel prøve meg på en opplisting, og kom gjerne med forslag til andre måter å gjøre det på. Det kan også hende at jeg angir feil årstall for starten, siden jeg skriver dette uten tilstrekkelig tilgang til nødvendige kilder:
- NSB 1922 - Grønn lokkåpe på elektriske lok
- NSB 1935 - Rødbrun vognkasse med kremgule striper og påskrifter. Anvendt på de første stålvognene (passasjer) og på de etterhvert legendariske og svært tallrike G4-vognene (lukket godsvogn). Fargen ble også anvendt på motorvogner som ikke var teakkledde. (Muligens tok noen av de første av disse i bruk rødfargen før 1935).
- NSB 1945 - Gul-blå ekspresstogsett for dieseldrift (senere type 88) og elektrisk drift (senere type 66). Kun avendt på disse togtypene, bortsett fra på en enslig 3-akslet motorvogn type Cmb 17 som fikk fargesettingen allerede før krigen.
- NSB 1962 - Rødbrun også tatt i bruk for persontoglokomotiver. NSB-emblem i fronten i kremgult. Bred gul stripe med lyn i hver ende der førerrommene var. Egentlig er dette NSB 1935 anvendt på lok. Programmet ble utvidet for alle loktyper fra ca 1970, også godstoglok og skiftelok. Delvis var dette tenkt som en oppfølging av blå-gul for ekspresstog, for ett 68B-sett (30) ble malt gul-grønt for mellomdistanse og ett 67-sett (03) gul-rødt for nærtrafikk. Det ble imidlertid med disse to prøvesettene, som ved neste revisjon ble rødbrune som resten. (Mange kaller denne fargesettingen for "klassisk", og begrunnelsen for det er nok så enkel at det er det mange opplevde som det vanlige på jernbanen i deres barndom/ungdom.)
- NSB 1975 - Rødbrun (evt. noe skarpere rød) med flere brede gule striper langs lokkåpe og vognkasse. Nytt NSB-emblem. Dette kom med El 16 og B5-serien personvogner.
- NSB 1982 - Skarp rødfarge på lok og vogner. NSB-emblem beholdt i front på lok, men stripene ble borte. Anvendt kun på en lite antall enheter. (Av noen kalt "mellomdesign").
- NSB 1983 - Skarp rødfarge på lok og personvogner. Sort tak. Etterhvert også sorte dører. Hvite påskrifter. (Ofte kalt "nydesign")
- NSB 1984 - Samme rødfarge som over, men gule motorkasser på skiftelok og skiftetraktorer. Anvendt senere også på linjeloket Di 8.
- Flytoget 1998 - Grå grunnfarge. Senere variasjoner med ulke typer påskrifter, fargebånd o.l. Type 71.
- NSB 1999 - Signatur, Agenda og Puls. Konseptet fra ekspresstogene og prøvene i 1962 forsøkes på nytt. Det startet med Signatur-settene, type 73, i blå og sølv for langsdistanse/ekspress. Mellomdistransevarianten 73B i rødt og sølv. Dette ble tatt i bruk på type 92 og 93 litt ut på 2000-tallet. Kanskje kan NSB 2006 (se nedenfor) sees på som en variant av dette. Lokaltogsettene skulle være sølv og grønn, og er anvendt i litt moderert form på type 72. Type 69 fikk aldri denne fargesettingen, men gikk rett til rødt og sølv. Sølvfargen ble tatt i bruk på noen av NSB Gods /Cargonett sine lok og etterhvert også på El 18.
- NSB 2006 (muligens noe tidligere) - Vognkasse rød og sølv/grå, med innslag av oransje. Front grå. (En periode kalt "Tomatsuppe")
Svein S
Til toppen
Håkon Se rullemeny
Viderekommen
Viderekommen


Medlem siden: 05 april 2005
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 9
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér Håkon Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 05 oktober 2018 kl. 22:45
Takk Svein, det var en fin oppsummering.  Den viser at epoke-inndelingen ikke passer så bra for MJ der utseendet er viktigere enn konsepter (stykkgods) og teknikk (bremsesystemer).  Selvfølgelig innvirker elementer som trykkluft, fallbrekk etc. på hvordan våre modeller skal se ut.

Om man som MJ-er velger en ca tidsperiode, så vil man gjerne ha enheter som passer.  Noen ganger strekker vi perioden litt og skaper et litt kontrafaktisk (!) tidsbilde.  Joda, min årgang har etterhvert et litt romantisk forhold med bilder fra barndommen (altså født før 1960).  Mitt MJ-landskap er litt sånn sommeren 58-68, men strukket litt i begge ender.   Langs linjen er det hesjer, grusballast og fuglekasse, men allikevel suser et blått BM73 i signa tur forbi.  Han med hesjer driver da et økologisk landbruk og alt er iorden.  På godsterminalen er det både cement i tønner og gaffeltruck med europall.  I butten står det N1 og T1 med trestaker.  Litt lenger borte finner du Hbikks.  
Men bloggere bor ikke på mitt anlegg, et sted går grensen :-)
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 998
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 06 oktober 2018 kl. 14:06
Noe av problemet med epokeinndeling både i Norge og en del andre land er at det tog veldig lang tid å gjennomføre tydelige farge- og designendringer. I mange tilfeller ble det heller ikke konsekvent gjennomført. Dermed blir epokeinndelingen svært utydelig.
I enkelte større land skjedde det store endringer på kort tid, noen ganger nesten over natten, da blir epokeinndeling mye tydeligere.
Tyskland er kanskje det landet hvor epokeinndelingen er tydeligst, i hvert fall på 1900-tallet. Overgangen mellom Länderbahntiden (epoke I) og DRG-tiden (epoke II) ble stort sett fullstendig gjennomført i løpet av bare 5 år. Da skiftet så og si alt materiell farge og påskrifter, og det kom mange nye loktyper (enhetslokomotivene). En tilsvarende stor omveltning skjedde mellom 1945 og ca 1950 fra EpII til EpIII.
Overgangen fra EpIII til EpIV var nok ikke fullt så tydelig når det gjelder farger, men innføringen av nytt nummersystem skjedde på veldig kort tid. Dessuten ble dampdriften i stor grad avviklet nesten samtidig.
England og Frankrike kjenner jeg ikke så godt, men der har det vel vært markerte endringer med nasjonaliseringen på 30-tallet.
I Norge har endringene skjedd så langsomt at skillene blir vanskelige å se - materiell med forskjellig utseende har vært i bruk samtidig over lang tid. Fargesettingsinndelingen som SES redegjør for er interessant og en god inndeling, men er vanskelig å bruke som egentlig epokeinndeling. Ibruktaging av foliering er kanskje med på å gjøre det litt tydeligere, foliering er så vidt jeg har forstått både raskere, enklere og billigere enn lakkering. Materiell som var nylakkert like før designokratene fikk nye ideer gikk jo gjerne i årevis med den gamle (og i følge designokratene totalt uakseptable og håpløst gammeldagse) fargen i årevis sammen med den nye (som selvfølgelig var veldig moderne og fremtidsrettet).
Det tydeligste epokeskillet jeg kan se i Norge er klasserevisjonen i 1956. ble 2-klasse til 1-klasse, 3-klasse ble til 2-klasse. Tidligere var det klassemerking på alle vogner, etter 1956 var det bare 1-kl-vogner som skulle ha det, og 2-klasseavdelingen i kombinerte 1- og 2-klassevogner. Dette ble nok gjennomført i løpet av veldig kort tid.
Til toppen
ses Se rullemeny
Redaksjon MJ-bladet
Redaksjon MJ-bladet
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3825
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 07 oktober 2018 kl. 07:02
Omlitreringen av personvogner i 1970 skjedde også over veldig kort tid. Jeg jobbet i Lodalen/Lyntogstallen/Fjellstallen den sommeren dette skjedde, og fulgte godt med på når de ny litraene kom på materiellet.
Omlitreringen i 1970 var altså at man gikk over betegnelser som Bo3l til B3, fra F til FV o.l.
På samme tid var man også godt igang med omlitreringen av godsvogner fra nasjonalt til internasjonalt litra. Dette startet i 1966 men tok en del år, og en del eldre vogner fikk aldri internasjonalt litra.

Jeg mener nok at 1970 derfor er en god kandidat for epokeskifte i Norge. Det året opphørte dampdriften og type 69 ble introdusert, det første norske materiellet med tyristorstyring, men da er vi over på det tekniske usynlige å gjøre.
Men som Helge sier, er epokeinndeling i Norge ikke så lett å få øye på. Glidende overganger.
Svein S
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 998
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 07 oktober 2018 kl. 10:33
Jeg er enig i at omlitreringen av personvogner og motorvogner i 1970 formelt sett er et skarpt epokeskille med en endring som ble gjennomført over kort tid. Det er imidlertid lite synlig på materiellet, og på modeller må man se nøye etter for å se det. Farger og teknisk utførelse ble jo ikke endret da, det skjedde over tid. Omlitreringen av godsvogner som startet i 1966 er sånn sett mer synlig, men en god del eldre godsvogner fikk jo ikke ny litra, så det gikk jo blandinger av gammel og ny godsvognlitra i mange år.
At klassemerkingen på "hard klasse" forsvant og at bare 1-klassevogner hadde dette etter 1956 er heller ikke noen veldig stor endring, men dog lett synlig på en modell. Dette gjør det også lett å se på gamle bilder om de er tatt før eller etter 1956 hvis man ikke har annen datering.
 
Til toppen
TorsteinS Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 25 januar 2011
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 952
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér TorsteinS Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 08 oktober 2018 kl. 20:46
I tillegg til omlitrering av personvogner, slutt på dampdrift og introduksjon av BM69, forsvant også de siste grønne persontogslokene ca. 1970 - enda en grunn til å ha et epokeskille her. Rundt denne tiden forsvant vel også de fleste G3-vognene og godsvogner av tysk opphav med omtrent samme størrelse og "flatt" tak fra normal trafikk, slik at godstogene fikk et annet preg.

I årene rundt 1956 kom de første Di.2 og Di.3, og en god del damploktyper forsvant, bl.a. typene 15, 22, 28, 33 (unntatt ett eksemplar), 34, 45, 47, 49 og 61. På samme tid kom de første El.13, og leveransene av El. 11 pågikk, så det ble drastisk flere elektriske lok på det norske jernbanenettet. Så det er mer enn bare klasserevisjonen som gjør det naturlig med et epokeskifte ca. 1956.
Til toppen
ses Se rullemeny
Redaksjon MJ-bladet
Redaksjon MJ-bladet
Avatar

Medlem siden: 09 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 3825
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér ses Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 08 oktober 2018 kl. 22:30
Dette samsvarer bra med en epokeinndeling jeg foreslo for snart 20 år siden: http://sando.co/index.php?aut=&vis=207&nid=3&engelsk=0
Svein S
Til toppen
H. Lindholm Se rullemeny
Veteran
Veteran


Medlem siden: 17 november 2006
Land: Norway
Status: Utlogget
Points: 998
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér H. Lindholm Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 09 oktober 2018 kl. 15:55
Sitat: TorsteinS TorsteinS skrev:

I tillegg til omlitrering av personvogner, slutt på dampdrift og introduksjon av BM69, forsvant også de siste grønne persontogslokene ca. 1970 - enda en grunn til å ha et epokeskille her. Rundt denne tiden forsvant vel også de fleste G3-vognene og godsvogner av tysk opphav med omtrent samme størrelse og "flatt" tak fra normal trafikk, slik at godstogene fikk et annet preg.
I årene rundt 1956 kom de første Di.2 og Di.3, og en god del damploktyper forsvant, bl.a. typene 15, 22, 28, 33 (unntatt ett eksemplar), 34, 45, 47, 49 og 61. På samme tid kom de første El.13, og leveransene av El. 11 pågikk, så det ble drastisk flere elektriske lok på det norske jernbanenettet. Så det er mer enn bare klasserevisjonen som gjør det naturlig med et epokeskifte ca. 1956.
 
 
Helt enig i at det skjedde mange ting i Norge rundt 1956 og 1970 som gjør det naturlig med å plassere epokeskiftene der, men flere av disse endringene var allikevel fordelt over mange år. Det er i hovedsak klasserevisjonen og litraendringen som skjedde på svært kort tid.
I Tyskland skjedde skiftet fra rendyrket Länderbahnstil frem til 1920 og over til (nesten) rendyrket Reichsbahnstil fra og med 1925 i løpet av 4-5 år, og tilsvarende med skiftet fra rendyrket Reichsbahnstil frem til 1944-45 over til etterkrigsstil i 1949-50. Disse stilendringene var veldig synlige på materiellet.
Overgangsårene var nokså rotete, starten av 1920-tallet var preget av en overgangsdesign med foreløpige betegnelser på lok og vogner, og slutten av 40-tallet av kaoset med de første fasene av gjenoppbyggingen.
Til toppen
TorsteinS Se rullemeny
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Medlem siden: 25 januar 2011
Land: Norge
Status: Utlogget
Points: 952
Innstillinger for innlegg Innstillinger for innlegg   Thanks (0) Thanks(0)   Sitér TorsteinS Sitér  SvarSvar Direkte Link til dette innlegget Sendt: 09 oktober 2018 kl. 18:05
De fleste epokeskifter har foregått over flere år, enten det gjelder her hjemme eller i utlandet. Epokeinndelingen er vel primært et hjelpemiddel for at rullende materiell samt øvrig miljø skal passe sammen tidsmessig, og da er det ikke så viktig om epokeskiftene var skarpe eller glidende.

Så for perioden 1956-70 er det greit med både damplok og røde og rødbrune el- og diesellok samt G3-vogner, men ikke f.eks. B7-vogner eller annet materiell i "nydesign". I perioden ca. 1971-82 hører ikke damplok, grønne persontogslok eller G3-vogner hjemme, og fortsatt ikke materiell i "nydesign". Fra ca. 1983 og utover gikk ikke lenger trevogner i persontog (muligens unntatt BF-vogner i noen år til), mens det er OK med å kombinere "gammeldesign", "nydesign" og "mellomdesign".

Utfasing av de siste personvognene i tre (B2x og B3x) sammenfalt med leveransen av B7-vognene og El.17 og innføring av nydesign i 1982-83. Det var altså kun en kort periode hvor man både kunne se nydesignmateriell og teakvogner i persontog (vel å merke ikke i samme tog). Omtrent på denne tiden begynte også det "nye" vingehjulet å dukke opp på godsvogner. Jeg synes derfor det kan være naturlig med et epokeskille også her, og dele Sveins "epoke V" i to under-epoker.
Til toppen
 Svar Svar
  Del innlegg   

Forum: Forumtillatelser Se rullemeny

Forum Software by Web Wiz Forums® version 11.06
Copyright ©2001-2016 Web Wiz Ltd.

Denne siden ble generert på 0,109 sekunder.