Hva er beste metode for å kutte skinner? Baufil?

I tillegg bør man bruke en fintannet metallfil til å ta av gradene etter kappingen.

Noen praktiske råd:

Bordet ditt ser for så vidt greit ut, men rammen er alt for svak. Den kommer garantert til å bøye seg ned mellom bena og bli salrygget etter hvert som du kommer i gang med bygging og det blir litegrann vekt oppå.
Du behøver imidlertid ikke rive fra hverandre hele greia og starte på nytt. Det holder å skru på tynne bord eller kryssfinerstriper på høykant langs de kantlektene (sargen) du har under platen. Bredden på bordene/finerstripene (som blir rammehøyde når du har satt dem på) bør være minst 8-10 cm, helst en del mer. Da får du en stiv og fin ramme som du slipper å ergre deg over etterpå.
Du bør også ha minst to slike høye avstivere under platen også for å unngå at midten siger ned.

Sporet som går fra kryssvekselen og opp for å krysse over og lage 8-tall blir veeeeldig bratt. Det ser ut til at du ikke har stort mer enn 1 meter å stige på, og med jevne overganger i begynnelsen og sluttet av stigningen vil du få en stigning på langt over 100‰ - som er over det dobbelte av Flåmsbanen. Det er alt for bratt for så og si alle lokomotiver.
Du vil også kunne få problemer i overgangene. I den andre delen av sporet (der det snur 270 grader rundt) har du mer en dobbelt så lang strekning, så hvis du bare lager stigningen helt jevn kan det gå greit.
En måte å fikse dette på er å sage ut en stripe i finerplaten som det nedre sporet (under brua) kan gå på, og senke denne 4-5 cm ned under grunnivået (en dump). Da trenger ikke sporet fra kryssvekselen stige mer enn halvparten så mye for å komme over det andre.

Personlig ser jeg ikke noen hensikt i å la det ytterste sporet stige for med 50‰ for så å gå ned igjen. Hvis grunnen til dette er at du vil lage en bru, så ville jeg heller laget en åpning (en dal) i bunnplaten, og latt sporet gå over denne. Hvis den rammen jeg anbefaler deg å skru på under platen lages høy nok (20-30 cm eller mer) kan du lage en åpning i den øvre delen av rammen slik at dalen fortsetter ut i "intet" utenfor platen.
Hvis man lager noen senkninger i landskapet som går lavere enn grunnivået på hovedplaten blir det straks et mye mer interessant og livfullt landskap.

Jeg er for øvrig helt enig i at man bør prøve unngå vendesløyfer på 2-skinnesystem. Etter min mening finnes det så mye annet som er mye morsommere man kan bruke tiden på.

Heine Pedersen wrote: En annen måte å få mulighet til å grave seg ned under sporet på, er å legge alt på ett eller to lag med XPS-plater. [...] Mer om byggingen av dette her: http://gleng.org/oyvind/2015_03.htm

Jeg ser det er brukt kork under noen av skinnene. Betyr dette at XPS ikke demper støy noe særlig, eller er det kun for å fore opp RocoLine-skinnene til samme høyde som GeoLine?

Stemmer det at XPS er et ganske lett materiale, slik at det kan være gunstig til et flyttbart anlegg?

TorsteinS wrote: Stemmer det at XPS er et ganske lett materiale, slik at det kan være gunstig til et flyttbart anlegg?

XPS veier omtrent ingenting. :) Men er veldig stabilt og enkelt å jobbe med.

Korken er delvis for lyddemping, og delvis for å få grei høyde før ballastering.

Bonus-spørsmål - hvor stor høyde bør en ha under en bro for å takle de fleste H0 tog?

Simpel wrote: Bonus-spørsmål - hvor stor høyde bør en ha under en bro for å takle de fleste H0 tog?

For jernbanemateriell gjelder det såkalte "laste og konstruksjonsprofilet", som er bestemte maksimumsmål for bredde og høyde som ikke må overskrides for at lokomotiver og vogner skal kunne fremføres på de enkelte banestrekningene. Avstanden til faste punkter langs sporet (stolper, fjellvegger, bruer m.v.) må da selvfølgelig være litt større enn laste- og konstruksjonsprofilet.
Laste- og konstruksjonsprofilet er litt forskjellig i de enkelte land og på de enkelte strekningene, blant annet arbeides det med å utvide det på strekninger hvor man vil fremføre godstog med containere i to høyder ("doublestacking").

De vanligste laste- og konstruksjonsprofilene er ca 4,5 meter høye. Det vil i H0 si at ingen vogner eller lokomotver skal være høyere enn ca 5,2 cm til høyeste punkt på taket (lufteventiler og annet utstyr medregnet, også senkede stømavtagere). De fleste lok og vogner er imidlertid ikke så høye.
Dermed skal det være tilstrekkelig med 6 cm fri høyde fra skinnetopp til underkant av bru hvis man ikke skal ha kontaktledning for elektrisk drift. Nå er det riktignok en del MJ-produsenter som er like nøye på målestokken, så man bør nok legge på til 6,5 cm fri høyde for å være sikker.

Stigninger på 5% (50‰) går sikkert helt greit med store boggilokomotiver, men å testkjøre med slike sier i grunnen ikke noe om hvordan det blir å kjøre med andre loktyper. På grunn av fleksibiliteten i boggiene har boggilok generelt størst trekkraft og "står best på beina" i forhold til damplok og andre lok med stiv ramme. Hvis stigningene er mer enn 2-2,5% er det svært viktig at stigningen er helt jevn, og at overgangene mellom stigningen og flatt spor (lavbrekk og høybrekk) er lange og jevne. Spesielt i høybrekk (toppen) blir det lett problemer med lok med stiv ramme hvis radien på høybrekket er liten.

Edited by H. Lindholm - 19 april 2015 at 10:16

XPS'en er fin å bygge resten av landskapet med også. Dette bildet er fra det forrige anlegget Gleng bygde. Lions-anlegget. Sjekk alle byggebildene, så ser du hele prosessen på anleggsbygging.

Simpel wrote: [...] Den klarer ikke penser, sporer av uansett hva jeg prøver med av saktekjøring og godsnakking. Jeg tror grunnen kan være at hjulprofilen er mye "grunnere" enn på Joeuf-lokomotivet? Sporet er laget av et Jouef-sett fra 1975-1979 et sted. Har målt en skinne til 2,7mm høy, kan dette være Code 100 spor? Er Bachmann lokomotiv laget for Code 83 og det er grunnen til at Thomas sporer av oftere enn i TV-serien?

2,7 mm er mer enn code 100, ca. code 106, altså ganske grovt. Finere flenser på grovere spor pleier stort sett å gå greit. Flere store produsenter, også Roco, har imidlertid feilkonstruerte skinnekryss der det er meningen at hjulet skal kjøre på flensen. Med finere flenser kan det lett bli humpete gange, men det burde såvidt jeg har forstått ikke føre til avsporing.

Har du målt innvendig avstand mellom hjulene på problemloket? I følge NEM 310 skal denne avstanden være mellom 14,4 og 14,6 mm for H0. Er den feil, blir det gjerne avsporing i vekslene. De kan godt ha slurvet med dette på fabrikken (i Kina?). Jeg har bl.a. sett det problemet med én av akslene på en Di.8 fra NMJ. Når det bare er én enhet som sporer av i vekslene, og det går greit med øvrige lok og vogner, er det stor sannsynlighet for at det er problemet.

Thomas er fryktelig lett og har noe som ser ut som rp25 flenser. Midtre aksel er heller ikke sideforskyvbar, om jeg husker rett. Kjøpte noen balansevekter for bilfelg og vektet det litt ned. Ble mye bedre. Gjorde det samme med Annie og Clarabel, men de er fortsatt litt vriene. Spesielt i pensekombinasjoner og veksler i nærheten av kurver. Dessuten ble de så tunge at Thomas sliter i mine ~20promille stigninger (har ikke hefteringer).

StenR