På Di 3 var (er) støynivået så høyt at lokførerne brukte hørselsvern, samt at man foretrakk den ene lokenden framfor den andre på grunn av et togvarmeaggeregat som støyet i den den ene enden. Derfor ble lokene snudd ved endestasjonene akkurat slik man måtte med damplokene.

Det var nok generelt at eldre materiell støyet ganske mye; noen mer enn andre. El-lok som El 11 og El 13 var vel ikke så ille, mens dieselaggeregater var mer støende pga dårlig lydisolering mot motoren. Jeg rakk også å være med på kjøkkenet på 21e 207 på Numedalsbanen da den gikki pukkjøringa til Svene på slutten. Det var skrangling og banking hele veien, så det nesten ikke gikk an å snakke sammen. Nå var dette et lok på vei ut, så vedlikeholdet hadde sikkert vært på et lavnivå de senere årene som sikkert medførte at enda mer enn nødvendig var blitt løst og raklete.