Jeg kan dele min forsikringserfaring.

I 2006 var uvedkommende inne i vår kjellerbod og rasket med seg alt av MJ-utstyr som var lagret i kartonger der.

Dette ble straks meldt til politiet og til forsikringsselskapet (IF). Vi hadde vanlig innboforsikring, men med "superdekning", som betyr at det med relativt en liten økning i premien ikke er egenandel og ikke noe øvre tak for dekning i kjeller-/loftsbod osv. Uten "superdekning" var det maksimal dekning på 25.000,-.  Andre selskaper kan ha andre løsninger.

Helt siden jeg begynte å samle hadde jeg ført lister over alt rullende materiell som ble anskaffet, med dato, fabrikat, type, salsgssted/person (ved bruktkjøp) og innkjøpspris. Jeg anførte også om prisen var ordinær butikkpris eller spesiell tilbudspris, og om det var bruktkjøp med tilsvarende pris. For min egen del førte jeg også inn alle endringer som ble gjort (ombygging, digitalisering, belysning i vogner etc). På 90-tallet overførte jeg listene til Excel.

I listene var enkelt post nummerert, og nummeret var også påført på undersiden av hver enkelt modell og på enden av hver enkelt eske, for på en enkel måte å holde oversikt og å sørge for at de kom tilbake i riktige esker når de hadde vært ute (jeg har alltid tatt vare på alle originalesker - jeg begriper ikke hvorfor noen kaster dem....).

Jeg hadde dermed et godt grunnlag for på en enkel måte å lage lister over alt som var stjålet, disse ble i første omgang ble levert politi og forsikringsselskap for å illustrere hva som var blitt borte og anskueliggjøre en omtrentlig verdi.

Deretter beregnet jeg en omtrentlig prisutvikling over tid, og la inn denne formelen slik at jeg fikk beregnet en noenlunde gjenanskaffelseverdi. For enkelte helt spesielle modeller beregnet jeg manuelt ut fra tilgjengelige omsetningsdata. Disse listene ble uten diskusjon godtatt av forsikringsselskapet. De godtok gjenanskaffelsesverdi av samme modell etter dagens pris eller tilsvarende modell med samme standard dersom den aktuelle modellen var gått ut av produksjon (noe som gjaldt en stor andel av mine modeller).

Etter en tid oppdaget jeg banditten hadde begynt å selge mitt utstyr på QXL. Da var det enkelt for politiet finne vedkommende og ransake huset. Politiet fikk naturlig nok ingen god forklaring på hvorfor alt de fant der stemte med de listene de hadde fått av meg, og hvorfor det var påført samme nummer på alt som de hadde i listene.

Selv om det meste ble gjenfunnet var noe skadet på grunn av ukyndig behandling, og noe hadde forsvunnet eller blitt avhendet på måter som ikke var sporbare. Dette ble erstattet av forsikringsselskapet etter verdiene jeg hadde angitt i listene.

Å føre noenlunde detaljerte lister mener jeg man bør gjøre. Da er det mye lettere å holde oversikt over hva man har, og i tilfelle tyveri, brann eller annen skade er det også mye lettere å få erstatning. I mitt tilfelle var det også bevismateriale.

Jeg hadde ikke bilder av materiellet, men det var nok åpenbart for både politi og forsikringsselskap at listene ikke var noe jeg hadde slengt sammen i hui og hast. At mye av utstyret ble gjenfunnet og stemte med listene forsterket selvfølgelig troverdigheten. Mitt inntrykk var allikevel at forsikringsselskapet ville godtatt listene uansett, selv om kjeltringen ikke var blitt avslørt.

I dag er det så enkelt å fotografere og lagre bilder av det man har at jeg sterkt vil anbefale det.

Det er nok også lurt å melde til forsikringsselskapet på forhånd at man har slike samlinger. I mitt tilfelle var det ikke nødvendig med en egen post i forsikrinngsavtalen, men det kan muligens variere med hvilket selskap man bruker. i tilfelle man kommer i den lite ønskelige situasjon at man må benytte forsikringen kan det nok også være forskjellig hvordan den enkelte sakbehandler ser på saken. Jeg fikk en veldig grei saksbehandler, men det er jo ikke sikkert at andre er så heldige.