MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

Message Topic Search Topic Options Post Reply Create New Topic Printable Version Translate Topic

Har forstått at en stigning på 4% er det man max bør bruke. Har noen av dere erfaring med stigning på 4% eller evnt brattere. Bruker for det meste 3% eller lavere, men kan få en utfordring på at punkt.

Author	Message Topic Search Topic Options Post Reply Create New Topic Printable Version Translate Topic
mikki Members Profile Send Private Message Find Members Posts Add to Buddy List Medlem i MJF Joined: 19 august 2013 Location: Norge Status: Offline Points: 516	Post Options Post Reply Quote mikki Report Post Thanks(0) Quote Reply Topic: stigning Posted: 29 september 2016 at 07:14
	Har forstått at en stigning på 4% er det man max bør bruke. Har noen av dere erfaring med stigning på 4% eller evnt brattere. Bruker for det meste 3% eller lavere, men kan få en utfordring på at punkt.

ses Members Profile Send Private Message Find Members Posts Add to Buddy List Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922	Post Options Post Reply Quote ses Report Post Thanks(0) Quote Reply Posted: 29 september 2016 at 08:30
	Man kan sikkert bruke kraftigere stigning, men det fordrer nok hefteringer på loket. Generelt gjelder at jo kraftigere stigning, jo færre vogner kan man hekte på loket. For motorvognsett gjelder det samme, men der kan man ikke endre på vognantallet, så da må man rett og slett teste ut hvor sterk stigning det konkrete settet tåler av stigning. Dessuten spiller eventuell kurve også inn: jo skarpere kurve, jo mer kurvemotstand får man, som igjen påvirker hvor mange vogner loket klarer å få med seg. Og så varierer alt dette fra lok til lok. Tunge lok trekker bedre enn lette lok.
	Svein S

H. Lindholm Members Profile Send Private Message Find Members Posts Add to Buddy List Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096	Post Options Post Reply Quote H. Lindholm Report Post Thanks(0) Quote Reply Posted: 29 september 2016 at 09:33
	Det kan legges til at jo sterkere stigningen er, desto viktigere er det at sporet er helt jevnt. Boggilok klarer seg vanligvis bra, men damplok og andre lok med stiv ramme vil få problemer med trekkraften hvis det er ujevnheter i stigningene. Det er også viktig at overgangene mellom horisontalt spor og stigningen er så lange som mulig og helt jevne. Særlig høybrekket (overgangen på toppen av stigningen) må være helt jevn. En kort overgang vil i praksis være en kul på sporet, og kan føre til at noen av hjulene mister den direkte kontakten med skinnene. Hvis det er hjul med hefteringer som mister kontakten vil mesteparten av trekkraften øyeblikkelig forsvinne. Man kan teste seg frem til hvor sterk stigning de forskjellige lokomotivene klarer med forskjellig togvekt, men det betyr ikke at alle andre lok klarer de stigningene man har testet. Det kan jo være litt irriterende hvis man senere anskaffer en ny modell som viser seg å ikke klare de stigningene man har bygget. Å holde seg til 3%-regelen (eller helst mindre) er nok lurt. I stedet for å bygge sterkere stigning bør man om mulig finne andre løsninger. Edited by H. Lindholm - 29 september 2016 at 09:33

KnuT Members Profile Send Private Message Find Members Posts Add to Buddy List Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 364	Post Options Post Reply Quote KnuT Report Post Thanks(0) Quote Reply Posted: 30 september 2016 at 00:52
	En ting til å tenke på med bratte stigniner, er at det også blir et stor fall nedover. Da kan slark osv i drivverket føre til at det loket får en slags trekkspillekffekt nedover. Det går rett og slett i rykk og napp. Jeg har lest om dette, men også opplevd det i praksis på mitt eget anlegg, hvor jeg har laget en teststiging på ca 3,5 prosent, som faktisk omtrent tilsvarer mitt forbilde fra Arizona USA. Noen av lokene mine klarer dette helt utmerket. Andre sliter litt og noen mer. Det er ikke morsomt å se på når vognene bak begynner å immitere trekkspill. Forøvrig er min erfaring at mine amerikanske fireakslede modeller uten gummiringer trekker mye mer enn forventet. Jeg vil gjerne ha skyvelok
	hilsen KnuT mvh KnuT The Peavine and Santa Fe i H0 Digitrax DCC

H. Lindholm Members Profile Send Private Message Find Members Posts Add to Buddy List Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096	Post Options Post Reply Quote H. Lindholm Report Post Thanks(0) Quote Reply Posted: 30 september 2016 at 11:37
	Ja, det har du jo rett i, og det er noe man vanligvis ikke tenker så mye på. Ned kommer man jo alltids, det spørs bare hvordan... Lok med bra trekkraft har også vanligvis god bremsekraft. Hvis man kjører lange tog med lette vogner foran i toget, og man får en bråstopp (eksempelvis ved et signal eller strømbrudd) med forreste del av toget i en skarp kurve kan vognene presses av sporet. Et annet, riktignok litt spesielt problem opplevde jeg med noen av Rivarossi's S3/6-modeller. De hadde frihjulsdrev akkurat som en alminnelig sykkel, noe som ga god utrulling ved stopp og utjevning ved korte strømbrudd. Frihjulsfunksjonen kunne kobles ut og inn med en skrue under loket. Ulempen viste seg å være hvis man hadde fall som var såpass stort at lok og vogner rullet av seg selv. Med frihjul rullet loket veldig lett, og det gjør jo de fleste vogner også, så det skulle ikke så mye til. Da raste det avgårde fullstendig uten kontroll. Den eneste måten å stoppe toget på var å endre kjøreretning til bakover, men da koblet drevet inn slik at hjulene stod og alt stoppet med et kraftig rykk. Det ga stor avsporingsfare og var neppe særlig sunt for drivverket.

Kjell H. Members Profile Send Private Message Find Members Posts Add to Buddy List Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479	Post Options Post Reply Quote Kjell H. Report Post Thanks(0) Quote Reply Posted: 02 oktober 2016 at 10:59
	En slik "frihjulsfunksjon" finnes også på NMJs El12, Dm3 og Da. Det er mulig "å låse denne" frihjulsfunksjonen men det krever inngrep i gearkassen.