En annen sak alle bør tenke over når de eventuelt har mistanke om at det de kjøper er urettmessig ervervet, er at når du har vært dum nok til å kjøpe tyvegodset hans for en billig penge - så har han et visst tak på deg i fremtiden. Dette er en velkjent mafia-metode som også mindre forbrytere vet å benytte seg av for å bli kvitt nytt tyvegods.

Som rettsreferent husker jeg en sak der en skruppelløs kjeltring hadde et slikt tak på en naiv fyr som først kjøpte litt av tyven, at idioten etter hvert rotet seg inn i ren helerivirksomhet. Dårlig omgang forderver gode vaner, heter det.

Husker godt jeg nevnte SN til en i den lokale mj klubben, fikk bare til svar at han måtte jeg holde meg LANGT unna! jeg har dog fått noen bilder av fyren til et mj prosjekt, det morsome er at jeg fikk beskjed om å ikke publisere de bildene her videre, vedder underbuksa på at han ikke har rettighetene til dem uansett 

Å? Så han er reell eier av noen bilder også altså? hehe
Husker godt rabalderet for endel år siden når fotografer plutselig fikk sine bilder publisert under et annet navn...
Mannen kan også krediteres for at hans bravader med tjenestegjørende personell har vært en medvirkende årsak til at feks både verkstedbesøk og cabrides ikke lenger er en enkel affære.

EirikS wrote: Mannen kan også krediteres for at hans bravader med tjenestegjørende personell har vært en medvirkende årsak til at feks både verkstedbesøk og cabrides ikke lenger er en enkel affære.

Nuvel. For verkstedbesøk kan det muligens ha medvirket litt, men den generelle utviklingen over alt, også utenlands, har vært en klar innstramming og kontroll med hvem som beveger seg på slike områder, og det gjelder ikke bare jernbaneverksteder.
Når det gjelder "cabrides" er jeg rimelig sikker på at dagens regime ville kommet helt uavhengig av akkurat denne personens eventuelle påvirkning.

Noe som virkelig har forundret meg i mange år er imidlertid han blant enkelte av det "tjenestegjørende personale" (i praksis NSB-personale) tilsynelatende hadde carte blanche til å gjøre nesten hva han ville, både til å bli med på steder hvor han ikke burde hatt adgang, og til å delta i eller til og med utføre selvstendig handlinger som han ikke hadde noen som helst kompetanse til. De som tillot dette var ikke så mange, men det var personer som i alle fall burde forstått at man for all del ikke måtte gi ham lillefingeren.
Ekstra merkelig ble det sett i lys av at det samme personalet i flere tilfeller ikke stolte på at fagutdannet museumsbanepersonale var i stand til å gjøre sine trafikksikkerhetsoppgaver, mens de altså lot en som var helt uten fagkompetanse gjøre tilsvarende.