Da er det på tide med en liten oppdatering på mitt vitrine-prosjekt.

Siden forrige gang har jeg gått til innkjøp av en glasskutter fra Biltema (35,-) og fått gjort litt glasskutting for første gang:

Hele prosessen gikk overraskende lett; Oppmåling med penn, en gigantisk linjal av aluminium og glasskutter (begge fra Biltema) og vips var to fine glassplater kuttet opp og klar til liming.

Endte opp med å bruke hele den "kasserte" glassplaten til prøvekutting og fikk dermed en del (omtrentlig) like glassplater jeg kunne teste limeferdighetene på:

Limingen av glasskuben gav meg noen fine lærdommer i forhold til mengden silikon brukt til liming og monteringsprosessen. Klemmene fra Biltema kom godt med. Pris på disse er 25,- pr stykk.

I dag gikk jeg i gang med å lime selve vitrinen og brukte først hobbyunderlaget til å montere en sidevegg og endestykken i riktig vinkel.

Det var da jeg skjønte jeg var litt dust, siden jeg bare kunne bruke "topp-platen" som underlag og dermed få perfekte vinkler som passet helt med platen jeg uansett skulle lime på senere. Gav meg selv en dusteklaps for det påfunnet.

Ventet omtrent 2 timer (fikk jaggu tid til sykkeltur i dag) før jeg limte på den andre langsiden og nå står den delen til herding. Lærte meg også at klemmene ikke bør strammes da de tvinger sideglassene til å "skli" ut av riktig posisjon. Her er det best å la klemmene stramme såvidt, slik at de bare holder platene på plass og ikke utøver noe særlig press.

Satser på å lime topp-platen i morgen samtidig som at jeg håper den reduserte mengden med silikon er nok. Silikonsøl er noe knot å få fjernet i en så trang konstruksjon.

Da er alle glassflatene limt sammen og skinnene limt fast til underlaget. Brukte en allround-lim fra Panduro til å feste svillene av plast til underlaget av tre. Vektet det hele ned og lot det stå over natten.

Med lokomotiv og vogner på plass ser det jo ikke så verst ut, vil jeg påstå!

Takk for fine ord, Bo.

Jeg tror nok at akryl/plastglass blir det neste jeg skal prøve meg på. Kostnad ved anskaffelse og vekten av det ferdige produktet er litt av grunnen til at jeg vil prøve noe nytt.

Hovedutfordringen blir nok å kappe opp tilstrekkelig lengde av plastglass uten å ripe overflaten under tilvirkningen.

Når man bor i en landsdel der det er 70 mil til nærmeste IKEA så er det jo interessant å se andre løsninger enn Ribba rammen. Jeg har lyst på en lang hylle på ca 180 cm men å finne glass til noe slikt uten at det skal koste en formue. Jeg har kikket en del på Clas Ohlsons rammer. Hva har du brukt for glass fra Clas Ohlson for å få til dette, Tom?

Edited by Claes Lislerud - 03 desember 2014 at 21:20

Claes Lislerud wrote: Når man bor i en landsdel der det er 70 mil til nærmeste IKEA så er det jo interessant å se andre løsninger enn Ribba rammen. Jeg har lyst på en lang hylle på ca 180 cm men å finne glass til noe slikt uten at det skal koste en formue. Jeg har kikket en del på Clas Ohlsons rammer. Hva har du brukt for glass fra Clas Ohlson for å få til dette, Tom?

jeg kjøpte 2 clips rammer ,hver er 50x60. Koster så mye som 85,- p/stk
Kunne jo vært kjip å henta noen vinduer i "gis bort kategorien" på finn og kutta opp de i biter, men da tror jeg det blir bra tungt.

Det at glass bare blir sprøere med årene, tror jeg ikke stemmer - og i hvert fall ikke etter så kort tid som < 50 år?
I så fall burde flere hundre år gamle gamle glassflasker som finnes på havbunnet nærmest umiddelbart gå i oppløsning - og det gjør de ikke!

- Tror derfor at denne erfaring kommer av hvordan glass ble fremstillt tidligere, samt avkjølingsprosessen. De siste 50 år har vindusglass vært fremstilt som "floatglass"mens tidligere var "trekkglass" mest vanlig. (Fikk en forelesing i dette av en konservator for en del år siden da jeg har et nesten 200 år gammelt restaurert sørlandshus - og var på jakt etter "riktig" glasstruktur i nye vinduer.)

Floatglass ble fremstilt ved at tyntflytende glass ble hellet ut på et underlag av kvikksølv og deretter avkjølt gradvis. Dette gir en helt plan overflate. Trekkglass derimot, fremstilles ved at en seig glassmasse blir trukket ut i en plan overflate rent mekanisk. Dette gir små "bølger" i overflaten da tykkelsen vil variere. Grunnet at tykke partier avkjøles langsommere enn tynne partier, bygger det seg opp spenninger i glassruten. Dessuten, når man risser dette glasset med diamant, kan "bølgeformen" få glasset til å sprekke i annen retning enn tiltenkt.

Dette tror jeg var essensen i det konservatoren fra Riksantikvaren fortalte meg?

Edited by Kjell H. - 04 desember 2014 at 09:35

Kjell H. wrote: Det at glass bare blir sprøere med årene, tror jeg ikke stemmer - og i hvert fall ikke etter så kort tid som < 50 år? I så fall burde flere hundre år gamle gamle glassflasker som finnes på havbunnet nærmest umiddelbart gå i oppløsning - og det gjør de ikke!

Jeg referer bare min egen erfaring og glassmesterens uttalelser.

Jeg husker også at jeg var med min far og skar glass for nesten 50 år siden (dengang samlet man på alt mulig for å spare penger), og vi opplevde det samme da. Gamle ruter fra hus som var bygget på slutten av 1800-tallet var vanskelige å ha med å gjøre og sprakk noen ganger ukontrollert, mens ruter som kunne være bare 10-20 år gamle var mye lettere å skjære som man ville. Dette skjedde dessuten bare når vi risset med glasskjærer, de var jo ikke så sprø at de knakk uten videre under annen behandling.

Glassmesteren som skiftet det nevnte butikkvinduet i 1981 hadde vel noe rundt 30-35 års erfaring. For ham var det åpenbart et kjent problem, og han mente det kunne ha noe med temperaturendringer og temperaturforskjeller innenfor og utenfor glasset vinterstid å gjøre.

Glassflasker på havets bunn har normalt samme temperatur på begge sider av glasset. De har en helt annen form og andre proporsjoner mellom diameter og glasstykkelse. Dessuten hender det jo at de går i stykker "for ingenting" de også?