Det er Casco vannbasert gulvlim vi bruker.

For å legge spor strykes limet ublandet ut på traseen med en tannsparkel og får tørke til dagen etter. Nå kan skinnene legges i limet og de sitter, men ikke mer enn at de kan løsnes og justeres. Når alt er riktig, presses de forsiktig ned i limet, og etter et døgn til sitter de for godt.

Blandingen til ballasten er ca en 1 del lim til 2 deler vann uten såpe. Ballasten legges ut og fordeles med hjelp av en bit skumgummi og en myk pensel. Ballasten må ikke fuktes på forhånd før man limer. Tilfør limet med pipette fra kanten på ballasten og la det trekke innover. Ha i så mye lim som ballasten greier å trekke til seg. Når limet er tørt, skal man børste over med litt tørr sand da overflaten er litt "tacky" og dermed setter støvet i sanden seg i limet og overflaten ser tørr ut. Siden dette limet ikke blir hardt når det tørker, reduseres også støyen betraktelig.

Steinar Snøtun wrote: [...] Når alt er riktig, presses de forsiktig ned i limet, og etter et døgn til sitter de for godt. [...]

Vil det si at skinnene sitter så godt at de ikke kan gjenbrukes om anlegget/modulen rives eller bygges om?

Kanskje en grunn til ikke å bruke det akkurat til å feste sporet med da? I hvert fall hvis man vil beholde muligheten for ombruk av fleksispor.

Jeg skulle nesten tro at dere som legger så mye arbeid ned i å modifisere sporet med å endre svilleavstand ikke ville avskjære seg fra muligheten for ombruk. På "enkle" strekningsmoduler kan selvsagt ombruk skje ved at det er det rundt sporet som endres bare, men på stasjoner ville jeg nok ikke avskåret meg for muligheten for å flytte på et spor uten for store negative konsekvenser.

Det er ikke umulig å løsne spor, med en tapetkniv med langt blad kan man lirke det løs.

På en stasjon legges sporene og den bør brukes en tid for å se om alt funker som det skal før ballasten legges, uansett hvordan man velger å lime sporene. Og vil man ha et godt spor er nøyaktighet og pent arbeide helt avgjørende, for ikke å snakke om sporunderlaget.

Jeg har sett flere tilfeller hvor man har brukt dårlig og tynn finer eller andre materialer, lagt på spor, og dynket på med vann og hvitt-lim. Resultatet er som regel skikkelig telehiv i 1:87.

Har man gjort grundig planlegging og arbeide med en modulkasse til en strekningmodul eller stasjon,  sjekket at traseen er rett og stabil, lagt sporet nøyaktig og kontrollert at det ligger riktig mot endene, kurver er jamne og pene, så er den tiden det tar å kutte opp en svillematte og justere denne ganske ubetydelig i forhold til alt arbeide man legger ned.

Joda, ser det poenget. For egen del har jeg alltid forsøkt å holde budsjettet lavt over hele fjøla, for å få til mest mulig for de tilgjengelige midler. Rammeverk, skinner og skinnespiker bruker jeg på nytt både to og tre ganger, og jeg handlet mye billig elektronikk og elektrotekniske komponenter hos skraphandler Brøderne London til 10 kroner kiloen oppveid på gulvvekt beregnet for billaster på 1970/80-tallet, den gang man skrapet stordatamaskiner fra 50- og 60-tallet. Nå ser jeg poenget å bruke mer midler på det nyeste i landskapsmateriale, for der har det skjedd svært mye interessant de senere årene.

Jeg liker idéen med å bruke Casco vannbasert gulvlim til å lime ballasten til underlaget.

Jeg har bygget en H0e-modul og brukte akryl-sparkelmasse til å feste skinnestrengene til korkunderlaget. Da oppnår man også en fleksibel innfesting som sammen med det vannbaserte gulvlimet gjør at resonansen mellom skinner og rammeverk kanskje blir litt mindre plagsom. Det er i hvert fall verdt å prøve Casco vannbasert gulvlim.

Når det gjelder gjenbruk av skinner er jeg veldig enig med Eika at kostnadene til skinner ikke er det dyreste ved mj-hobbyen. Jeg synes at til og med at Märklin K-skinner er best når de er nye og ikke brukt med ballast fra før - selv om de sikkert kan brukes om igjen dersom de tas pent opp. Jeg vil i hvert fall ikke bruke sporveksler som har vært ballastert før. Til det er det for stor risiko for at ting ikke fungerer mekanisk etterpå.

Da får man heller ta kostnadene til eventuelle nye skinner ved ombygging som "driftskostnader" ved hobbyen. 

Her måtte jeg teste litt for å se hva jeg gjør da jeg ikke har hatt noe problem med hakk i skinnene. Når jeg kapper sviller så legger jeg skinnelengden opp ned, og tar kun en side om gangen, Tuppen på kniven (av typen med bryteblad) settes inntil skinnen på motsatt side slik at den hviler på underlaget der, og så kapper jeg tverrforbindelsen helt inntil den ene svillen nærmest meg. Kniveggen er da ikke i kontakt med skinnefoten.

Jeg pleier å ta ut en 10-15 sviller en 3-4 plasser slik at det blir lettere å fordele svillene. Jeg lager meg også en mal som jeg kan legge skinnen over og fordele svillene etter at de er kappet, slik at de ligger noenlunde riktig før skinnelengden legges på plass på modulen og finjusteres.

På en 100cm modul blir det 7 "skinneskjøter" med dobbeltsviller, dvs. hver "skinnelengde" blir 14,3cm. Dette er ikke helt riktig, men da går det opp og sporet ser pent ut. Jeg prøver alltid å dele inn sporlengden på en modul slik at det går opp, men på korte moduler kan det bli vanskelig, og da må man ha en halv "skinnelengde" i tillegg. "Skinnelengdene" vil variere litt etter hvordan det går opp i modullengden. Ytterste svill i hver ende skal ligge helt ut på kanten, slik at nå to moduler settes sammen dannes det dobbeltsviller i skjøten.