Jeg tror det er best å slipe litt på plogen. Av egen erfaring så er spesielt plogene på NMJ veldig lave og må slipes for ikke å stoppe i C- Pensene til Märklin. Pussen du på midtlederen kan du ta for mye og du får kortslutning når midtleder treffer skinnestreng i pensen

Sjekk også at plogen er satt ordentlig på plass, så den ikke henger lavere enn nødvendig. Det er utrolig hvor sjuskete sammensatt en del kinesisk produserte varer kan være.

Overgang fra flatt til stigning (eller generelt endrding i stigningsforholdet) er alltid et risikopunkt på enhver jernbane, både i 1:1 og i modell. I det et lok med plog kjører inn i en slik overgang der det er tiltagende stigning, vil plogen et kort stykke ligge nærmere skinnen enn ellers, fordi hjulene ligger noe bak og vil derfor ikke ha begynt å løfte plogen ennå i forhold til skinnen. Ved punktkontakter i veksler vil dette frirommet mellom punktkontakt og plogens underside bli enda mindre. Det finnes andre problemer også ved slike stigningsendringer, f.eks. vil lok med flere enn to faste aksler en kort strekning oppleve at noen av akslene ikke berører skinnene, hvilket kan medføre avsporing.

Løsningen på slike problemer er å gjøre overgangen fra en stigning til en annen så jevn og lang som mulig. Ved seksjonsskinner som C-skinner vil jeg tro dette er vanskelig, for de er vel ikke særlig fleksible i vertikalplanet? I hvert fall er dette en problematikk som ble berørt allerede på 1950-tallet i Märklin-bøker når det gjaldt de stive M-skinnene. Der husker jeg en egen tabell og grafisk framstilling av hvordan den første skinnen inn i stigningen bare måtte legges med noen få prosent eller promilles stigning, den neste med dobbelt så stor stigning og først på den tredje med den stigningen som resten av bakken opp skulle ha.


Edited by ses - 28 september 2015 at 09:53

C-skinnene kan virke kanske så faste i fisken, ja, men jeg opplever at det er mulig å tilpasse de både i horisontal og vertikal kurvasjon; med litt list og lempe.

Fx må jo overganger styres (eller hjelpes) med mekanisk innfesting. Noe som for øvrig ikke skiller C-skinnene fra andre skinnetyper.
I praksis vil overgangskurvene få fasong etter hvordan denne innfestingen er. Det er ikke noe problem å få til en (jevn) overgang fra 0 ved skruehullet og 2 mm ved skjøten, men som Svein sier, vil dette skape problemer.

Siden overgangen fra flatt til full stigning må skje gradvis over en viss lengde, får en det beste resultatet dersom overgangen gjøres mellom skruehullene og ikke ved skinneskjøten. Selv om skjøten er god, vil det bli en knekk dersom en har kurve der.