Mitt P&SF anlegg henter inspirasjon fra det en av Santa Fe sine sidelinjer i Arizona, USA. Etter linjeomlegging i 1960 går i dag fra Williams Junction syd for Grand Canyon til Phoenix, og er nå en del av BNSF sitt nettverk. Linjen blir populært kalt the "Peavine" - "erteris" fordi den slynget seg mellom fjell og noe skog ned til ørkenen ved Phoenix.

Jeg har valgt 1961 som tidsepoke. Dette var siste året togene måtte forsere stigninger og fall på over 3% for å komme seg fra den gamle provinshovedstaden Prescott over fjellene og ned til Scull Valley.

Sent dette året ble linjen lagt utenom Prescott. Mindre stigninger, og etterhvert en nedlagt sidelinje til byen.

Dette området var også midt i gamle ville vesten,med bl.a et sidespor som het "HorseThief". Ut å stjæle hester!

Selv om det kan virke som et veldig strikt opplegg mht forbilde og tidsepoke, er det første mest som inspirasjon. Mens det å sette en klart tid, faktisk er god økonomi da man ikke trenger å kjøpe materiell fra mange epoker, selv så fristende det kunne være å kunne kjøre moderne seksakslede store diesellok med Santa Fes klassiske Warbonnet skjema.

Det var faktisk et bilde av et F-sett med dette fargeskjemaet tatt i nær toppen hvor det var ganske tett skog med Pandorusa-furu-trær som penset meg inn på denne linjen.

Jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å få et superdetaljert anlegg med flott Arizona-landskap.

Det gjør ikke så mye, for mye av moroa for meg, foruten å drømmet og tegne anlegg, er operation - eller trafikkspill, som det vel heter her hjemme.

Da jeg fikk noen tanker om hva som er mitt mål med dette anlegget, kom dette:

Bygg et anlegg som er moro å ha trafikkspill på!

Så langt har jeg fått bygd seksjoner langs to vegger i et kjellerrom på ca 488x325 cm.

Og en midlertidig bane videre langs en vegg med en vendekurve slik at strekningen ender opp i en liten oppstillingstasjon (staging) på kortveggen, denne heter Ash Fork, men er oppstilling både for tog til/fra midtøsten/Texas og California.

Jeg bygde denne for å teste stiginger 2,5-3,5% og minste kurveradie (61 cm - 24").

Når man kommer ned stigningene, kommer passerer man først Glendale Industrial district på kortveggen under oppstillingen. Dette er et skifteområde med en del industrier. Gutta liker å ha den jobben.

Videre rundt svingen kommer man til skiftestasjonen Mobest Yard og Passasjer-stasjonen Phoenix Union Station. Disse ligger egentlig flere kilometer fra hverandre, men jeg har slått de sammen.

Det er også mange flere spor på ordentlig.

Noen kompromisser må man jo gjøre, men målet med å ha det moro, tror jeg vi har nådd.

Selv om det er mangt og meget som er midlertidig her og krever utbedringer og ferdigstillelse,

har vi hatt en del kjørekvelder på anlegget.

Sist nå i mai. Se P&SF-bloggen min for bilder fra den kvelden.

Her bare et lite glimt:

Vi bruker vognkort og fraktsedler jeg har laget selv. Det er fargekoder for industriområdene.

Boksene for kortene er fra MicroMark.

Det er skilleark som yardmaster kan bruke for å sortere grupper av vogner.

Jeg har også laget ark for hvert tog som har opplysninger om toget, om samarbeid med yardmaster, om DCC-adresse på loket/lokene og hvilke funksjonsknapper de har, og et skjematisk kart over anlegget med industrier. På baksiden er det en tom "Switchlist" som mannskapet kan bruke om de foretrekker det.

Det henger også her og der skjema over anlegget i plastlommer. Et tips jeg fant på MRH-forumet.

Lett å bytte ut om noe endres, og lett å brette opp når man må se nærmere på det.

Er det tilstrekkelig med mannskap, kan vi kjøre med to mann pr tog.

Her noen bilder, men igjen se også litt mer beskrivelse med noen linker på min blogg.

Det virker på meg som gutta har det moro når de er i togkjelleren min.

Jeg koser meg i alle fall når anlegget våkner til liv.