For lyspærer spiller det ikke noen rolle om den gir AC eller DC, men spenningen må samsvare sånn noenlunde med pærenes nominelle spenning, og forsyningen må kunne levere nok strøm til alt som skal kobles til.

Lysdioder (LEDs) skal ha likespenning. Hver LED (eller kjede med seriekoblede LEDs) må ha en passende seriemotstand.

Om du med "norske signaler" mener de fra Skala Design, så skal de ha omtrent 12 V DC. (De virker antagelig bra også med noe lavere spenning, f.eks. 9 V.) Det har eksistert byggesett for norske signaler; om de bruker LEDs, kan de tilpasses ønsket spenning (typisk i området 5-12 V) ved å velge passende formotstander.

I "gamle dager", da alt var analogt og en brukte lyspærer og ikke LEDs, koblet en ofte lyspærene til samme vekselstrømsuttak på kjøretrafoen som til sporvekselmotorene, evt. til en  egen fast trafo. Da brukte en pærer fra MJ-produsentene som var tilpasset denne spenningen.

I dag er det mange muligheter. Har en liggende noen gamle mobilladere eller batterieliminatorer, kan de ofte brukes. 5 V DC er ofte greit til LEDs. Hvite LEDs har typisk et spenningsfall på ca. 3 V, så da blir det 2 V igjen over formotstanden, noe som er nok til å få god nok kontroll på strømmen uten å brenne av alt for mye effekt i motstanden. 12 V kan være greit til en del lyspærer, kjeder av seriekoblede LEDs (inntil 3 hvite) og Skala Designs signaler.

Nå foretrekker ikke jeg å kjøre 20 mA gjennom diodene, derfor bruker jeg 330 ohm formotstand med den typen LED.

Med moderne lyssterke LED kreves mer spenning over de, men de trenger også mindre strøm for å lyse skarpt. Faktisk lyser de altfor skarpt med full lysstyrke. Jeg har noen grønne LED som lyser irriterende mye med 12K formotstand (5V forsyning) og de gir passende lys med 47K formotstand. Selv ned til 5 microampere gir de tydelig lys.

Varmhvite LED kjører jeg med 6.8 K formotstand, blå med 4,7 K. 

Det er to tilnærminger: les datablad for angjeldende LED og regn ut, eller prøv deg frem ved å starte med for stor verdi (så du ikke sprenger dioden) og jobb deg nedover til du får passe lysstyrke.

Får du ikke svakt nok lys, bør du se på pulsbreddemodulert spenning til dioden.

Fås kjøpt hos de som selger elektroniske komponenter, som elfa.se, no.farnell.com, no.mouser.com digikey.no og no.rs-online.com. Selv om noen av disse har norske nettsider med norske priser, ligger selve varehusene i utlandet. Noen av MJ-butikkene har også et mindre utvalg av motstander, som kan være greit når du bare skal ha noen få og likevel skal handle der, men ellers tar de seg relativt godt betalt.

Pass på at motstandene du bruker, tåler den effekten de utsettes for! (Effekt = strøm * spenning)

Ja. Da bør du også lære deg fargekodene, slik at du kan lese av verdiene. (Søk på "resistor color codes", så får du plenty med treff.)

Til denne bruken er verdier på noen hundre ohm til noen få kiloohm vanlig. Spørsmålet om hvilken verdi som er den mest brukte, er meningsløst; det avhenger av forsyningsspenning, ønsket strøm (dvs. hvor kraftig lys en vil ha) spesifikasjonene til LED-en og evt om en kobler flere i serie.

Et eksempel: Mange LEDs tåler maks. 20 mA kontinuerlig. La oss si at vi ønsker tilnærmet full lysstyrke, men vil ha litt sikkerhetsmargin, og dimensjonerer for I = 15 mA.

Med en hvit LED med ca. 3 V spenning ved fullt lys og 5 V forsyning, blir serieresistansen

R = (5 - 3) V / 0,015 A = 133 ohm

Samme med rød/gul/grønn LED med ca. 2 V ved fullt lys:

Med hvit LED og 12 V forsyning:

R = (12 - 3) V / 0,015 A = 600 ohm

Med 3 hvite LEDs i serie og 12 V forsyning:

Om du ikke skal ha så sterkt lys, f.eks. i et signal eller indikator på et panel, holder det kanskje med 5 mA. Da blir resistansen 3 ganger så stor.

Man velger som regel den standardverdien som ligger nærmest den utregnede. Dersom man har beregnet for maksimalt tillatt strøm, velger man nærmeste større standardverdi, slik at strømmen ikke blir for stor.