Power Supply |
Post Reply |
Author | |||
TogKris
Viderekommen Joined: 05 februar 2013 Status: Offline Points: 53 |
Post Options
Thanks(0)
Posted: 07 mars 2017 at 20:49 |
||
Hei.
Jeg har en trafo som gir 20 V AC. Er det noen som vet hvordan jeg kan få den ned til 16-17 V AC ? Kan jo koble på en motstand, men den vil brenne av ganske raskt når det trekkes 2-2,5 A. Forslag mottas med takk.
|
|||
Mvh Kris
Märklin K HO, Tysk/Sveits, IBOX, Viessmann, LDT, Arduino, TC Gold 9. |
|||
ses
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Antagelig kan den brukes slik den er. Spenningen vil falle når den belastes, avhengig selvsagt av hvor stor lasten er i forhold til kapasiteten. Men 20 % overspenningen vil normalt ikke være farlig dersom det ikke er snakk om DC og fininnstilt voltstyrke, men dette er jo AC. Glødelamper vil selvsagt ha kortere levetid med høy spenning, men i disse dager skjer vel mer og mer av belysningen med LED.
|
|||
Svein S
|
|||
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Hva har du tenkt å bruke denne trafoen til da?
|
|||
TogKris
Viderekommen Joined: 05 februar 2013 Status: Offline Points: 53 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Har tenkt å bruke den til å mate en Booster fra Littfinski.
Denne vil ha mellom 16 til 18 V AC og jeg er derfor litt redd for at den skal brenne om jeg gir den 20 V.
|
|||
Mvh Kris
Märklin K HO, Tysk/Sveits, IBOX, Viessmann, LDT, Arduino, TC Gold 9. |
|||
ses
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Da er det kanskje sikrere å finne et passende powersypply på Ebay el.l. til en billig penge.
|
|||
Svein S
|
|||
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
OK. Hva denne Boosteren tåler eller ikke tåler av forskjellige spenninger aner jeg ikke.
Seriemotstand er imidlertid en elendig og egentlig fullstendig uegnet måte å regulere spenningen på hvis man har varierende strømuttak. For at spenningsfallet over motstanden skal bli riktig er man jo avhengig av at det går en bestemt strøm gjennom den. Hvis strømmen øker vil spenningsfallet over motstanden øke, og spenningen til Boosteren synke, og hvis strømmen blir mindre vil spenningsfallet over motstanden bli mindre og spenningen til Boosteren øke. Hvis forbruket i Boosteren blir tilnærmet 0 vil også spenningsfallet over motstanden bli nærmere 0, og du får nesten 20 volt inn på Boosteren allikevel. Hvis det ikke kan fastslås at Boosteren skal tåle spenningen fra denne trafoen, så ville jeg brukt en annen trafo med riktig spenning, og heller brukt 20-voltstrafoen til noe annet hvor det ikke er så viktig hva spenningen er.
|
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
En bedre løsning er å bruke noen dioder. For vanlige silisium-dioder er typisk spenningsfall mellom 0,6 og 0,7 V over et relativt stort strømområde. Flere seriekobles for å få større spenningsfall. Siden det her er snakk om AC, må to slike diodekjeder kobles i antiparallell (altså parallelkoblet i hver sin retning). Pass på at diodene er spesifisert for nok strøm! Siden hver diode bare leder i annenhver halvperiode, blir imidlertid den gjennomsnittlige strømmen i hver halvparten av den totale strømmen. Typiske likretterdioder som 1N4001..1N4007 er spesifisert for 1 A kontinuerlig, så de bør klare opp til 2 A vekselstrøm når det er god nok luftgjennomstrømning. Serien 1N5401..1N5408 klarer 3A kontinuerlig, så de er nok et bedre valg i dette tilfellet.
|
|||
programmeringssporet
Veteran Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Hei,
Her er manualen til Booster DB4 : (Er det den du har - ferdigbygget eller byggesett ?) http://www.ldt-infocenter.com/dokuwiki/_media/de/anleitungen/db4_manual_14_de.pdf I manualen står det, at du skal bruke en bestemt strømforsyning. Hvis du ikke ønsker å følge anbefalingen til leverandør, bør du sjekke merkespenningen på elektrolyttkondensatorene på inngangen av boosteren Sansynligvis C11 og C12 bakerst i manualen. Du må da gange transformatorens reelle utspenning med 1.4, og dette bør være vesentlig lavere enn merkespeenningen. Det ser også ut som om spenningstabiliseringen er i strømforsyningsdelen - så igjen denne fungerer vel best med anbefalt strømforsyning. Hvis jeg skulle brukt en annen transformator, ville jeg nok satt inn en likeretterbru, kondensatorer og spenningstabilisering mellom vekselstrømstrafo og booster. f.eks. disse komponentene : https://www.kjell.com/no/produkter/elektro-og-verktoy/elektronikk/arduino/moduler/spenningsregulator-p87896 https://www.kjell.com/no/produkter/elektro-og-verktoy/elektronikk/halvledere/likerettere/likeretterbro-50v-4a-p90051 nb spenningsregulator er max 2A, 3.3. DB-4 an das Schaltnetzteil DB-4-PowerSupply anschließen:Über die Buchse BU1 wird der DigitalBooster DB-4 nicht von einem klassischen Modellbahntransformator, sondern aus dem Schaltnetzteil DB-4-PowerSupply versorgt. Der DigitalBooster DB-4 ist auf das Schaltnetzteil DB-4-PowerSupply abgestimmt und darf nur mit diesem betrieben werden. Stellen Sie zunächst am Spannungswahlschalter des DB-4-PowerSupply eine Spannung zwischen 15 und 24 Volt ein. Diese Spannung entspricht der Digitalspannung, die der DigitalBooster DB-4 an das Gleis liefert . |
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Vær obs på at det også kan være andre komponenter som begrenser hvor høy spenning enheten tåler, f.eks. utgangstransistorer og spenningsregulatorer. Induktans i lasten kan medføre spenningstopper over transistorene som er høyere enn likerettet forsyningsspenning. Det kan også være motstander og andre komponenter som får for høyt effekttap.
Da kan man potensielt overbelaste de av diodene i likeretterbroen som strømmen går gjennom, da gjennomsnittlig strøm gjennom hver av disse blir dobbelt så høy ved DC som ved AC.
|
|||
programmeringssporet
Veteran Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Hei,
Da fant jeg komponentlisten til DB-4. Kondensatorene er på 35V, Den eneste dioden det er mange av er 1n4003. Den tåler jo mange volt, men kun 1A. De kan da ikke være likeretterdioder for en 4A booster. Strømforsyningen beskrives som stabilisert spenning justerbar mellom 16 og 24 volt. Dette kan vel ikke være noe annet enn Likestrøm ? Som sagt jeg ville kjøpt den anbefalte strømforsyningen. Hvis ikke ville jeg brukt en annen som leverer stabilisert likestrøm. http://www.produktinfo.conrad.com/datenblaetter/1300000-1399999/001370364-an-01-en-LDT_BS_DIGITALBOOSTER_DB_4.pdf |
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Det kan det neppe være, siden den i følge Littfinski skal bruke strømforsyningen DB-4 med stabilisert, justerbar spenning: Derimot skal DB-2 ha 16-18 V AC: En sak jeg glemte å nevne i mitt forrige innlegg, er at for høy spenning fra trafoen også kan ta rotta på dekodere. ESU Lokpilot V4.0 DCC er spesifisert for 5-27 V, mens Lokpilot micro 4.0 bare er spesifisert for 5-21 V. 20 V AC blir etter likeretting ca. 27 V DC når en regner med spenningsfallet i likeretteren, men toleranser for varierende last og variasjoner i nettspenningen kan gi høyere spenning. Så jeg ville ikke brukt en 20 V trafo uten spenningsreduserende tiltak, med mindre det dreier seg om Märklin-anlegg med dekodere som skal tåle analog vendepuls, samt anlegg i større målestokk, der dekoderne er spesifisert for høyere spenning.
|
|||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
De fleste av dagens boostere leverer regulert DCC-spenning - selv om spenningsforsyningen er regulert eller ei. På mange boostere kan dette reguleres via straps - eller SW på boostere integrert med sentralen.
På N-sporvidde er anbefalt 16V strapping mens på LGB kan gjerne spenningen være 24V - alt fra samme booster. Om boosteren er omtalt som "regulert spenning", er det oftest utgangsspenningen det er snakk om. Stiller ban boosteren inn til å levere en høyere spenning enn matespenningen, vil boosteren levere det matespenningen tilsvarer.
|
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Ut fra manual, monteringsbeskrivelse og info på hjemmesiden virker det ikke som om Littfinski DB-2 er såpass avansert. For det første står det ikke noe om regulert spenning i beskrivelsen, eller hvor mye spenning den gir ut. Komponentlisten tyder heller ikke på det: Eneste spenningsregulator er for 6 V og lav effekt (79L06), og det er ingen zenere eller spenningsreferanser. Den har kun to kraftige likeretter-dioder (BY251) og ett ordentlig effekttransistor-par (BD243 + BD244) på kjølefinne, samt et "mellomeffekts" transistorpar (BD139 + BD140) uten kjølefinne. Det må bety at den kun bruker halvbrolikeretting av forsyningsspenningen (pluss, null og minus) og at den ikke har H-bro på utgangen, slik at det kun er den ene skinnen som svitsjes. Da kommer DB-2 ikke til å fungere om man forsyner den med en DC-kilde; den ene utgangstransistoren vil i så fall ikke få forsyningsspenning.
|
|||
TogKris
Viderekommen Joined: 05 februar 2013 Status: Offline Points: 53 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Hei.
Takk for alle svar og diskusjon. Bare for å oppklare : Det er en DB2 som skal bruke 16-18 V AC. Jeg kjører Märklin. Trenger derfor kun AC. Trafoen jeg har gir ca 20 V AC. Spørsmålet er om DB2 brenner opp om den får 20 V AC ? Hvis jeg kan dempe spenningen litt - kanskje vha 2 el 4 dioder i parallell - så høres jo det enkelt ut. |
|||
Mvh Kris
Märklin K HO, Tysk/Sveits, IBOX, Viessmann, LDT, Arduino, TC Gold 9. |
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
For å redusere spenningen med ca. 2 V trenger du minst 6 dioder, dvs. tre i hver retning, koblet slik: |
|||
TrondH
Viderekommen Joined: 18 august 2016 Status: Offline Points: 29 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Vær klar over at hvis du kjører vekselspenning gjennom en serie med dioder så har du ikke lengre en korrekt sinus.
Du vil ha et flatt område på kurven rundt om nullpunktet. |
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Da bør en også ta med i betraktningen i at slikt utstyr, med enkel likeretting og glatting, så trekkes strømmen kun ved spenningstoppene, og ikke i nærheten av nullgjennomgangene. Strømkurven ser derfor mye verre ut enn den forvrengte spenningskurven, og det har ingen betydning at spenningen inn på likeretteren ikke er sinusformet.
|
|||
H. Lindholm
Veteran Joined: 17 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 1096 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Sette i forhold til de totale kostnadene for å bygge et mj-anlegg er det vel en liten kostnad å anskaffe en strømforsyning som er tilpasset det utstyret som skal forsynes.Jeg er ikke redd for å prøve meg frem med alternative løsninger, men i et tilfelle som dette ville jeg ubetinget gått for fabrikantens originalløsning i stedet for å hekse sammen noe rart som man ikke vet helt om vil gi den ønskede effekt.
|
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Hadde det vært snakk om DB-4, som er beregnet på å brukes med én bestemt strømforsyning, kunne jeg vært enig. Men DB-2 trenger kun en "model railway transformer suitable with a capacity of min. 50VA and an alternating current of 16 to 18 Volt". Den oppgitte trafoen fra Conrad er kun nevnt som et eksempel. Å redusere en spenning med dioder er ikke noen uvanlig løsning inne elektronikken, og slettes ikke "noe rart".
|
|||
TogKris
Viderekommen Joined: 05 februar 2013 Status: Offline Points: 53 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Så du mener det skal være relativt trygt å bruke 2, 4 eller 6 dioder for å dempe spenningen litt ?
Skjønner ikke hvorfor du nevner likretter da jeg kjører kun AC. Men vil det (lille) flate område på kurven rundt om nullpunktet ha noen betydning i det hele tatt ? Etter det jeg kan forstå så vil dette flate området vare i ca 0,5 ms ut fra en frekvens på 50 Hz.
|
|||
Mvh Kris
Märklin K HO, Tysk/Sveits, IBOX, Viessmann, LDT, Arduino, TC Gold 9. |
|||
ses
Fremo og MjF medlem Joined: 09 november 2006 Location: Norway Status: Offline Points: 3922 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Interessant spørsnål. Så vidt jeg har forstått er DCC egentlig en type vekselspenning selvom DCC altså brukes på 2-skinne, det vi tidligere kalte DC. Så hvordan er digitalstyring på Märklinsystemet? Er det også kanskje noen liknende? Er med andre ordet begrepene AC og DC ikke så veldig opplysende i det hele tatt når det gjelder digitalstyre lokomotiver? |
|||
Svein S
|
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Ja, men du må ha såpass mange dioder at spenningen dempes tilstrekkelig.
Det er en likeretter internt i boosteren. Så "hakker" boosteren den interne DC-spenningen opp til en annen type AC-spenning som passer til digitalstyringen. Denne er ikke sinusformet, men firkantet, med varierende pulsbredde og en høyere frekvens enn 50 Hz-en fra lysnettet. De tekniske betraktningene mine var mest svar til Kjell H., som så vidt jeg vet er kvalifisert til å skjønne hva jeg skrev om.
Nei, som jeg skrev i innlegget kl. 12:40, har det ingen betydning i dette tilfellet. |
|||
Kjell H.
Medlem i MJF Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 2479 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Jo, jeg henger med ennå! - Selv om jeg er for lengst pensjonert elektronikkingeniør som startet med radiorør og hører til første generasjons dataingeniører som "mekket på Nord 1-maskiner fra Norsk Data og SM-maskiner fra Kongsberg". Jeg kjenner ikke HW til Littifinski - men er forbauset over at de ikke er justerbare mht. utgangsspenning. Dette må da være en eldgammel konstruksjon? - Alt jeg har vært borte i fra Intellibox 1 har vært justerbare - til og med "billigmerker" som Tams.
|
|||
TorsteinS
Medlem i MJF Joined: 25 januar 2011 Location: Norge Status: Offline Points: 1178 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Jeg vet ikke hvor lenge DB-2 har vært på markedet, men den har i hvert fall vært diskutert på internettfora i 2004-2005, så den er ikke blant de nyeste på markedet. Det ser også ut som alle komponenter er hullmonterte. For de som ikke kjenner elektronikkbransjen, er dette "steinalderteknologi". Det kan imidlertid ha sammenheng med at den tilbys som byggesett. Såvidt jeg kan se, har heller ikke sentralen (10764) eller boosteren (10765) til Roco Multimaus justerbar utgangsspenning. Dette er imidlertid relativt primitive greier, uten mulighet til å lese CV-verdier tilbake. Siden sentralen gjerne kom med startsett som ble solgt til ukyndige brukere, var det neppe ønskelig med potensielt destruktive instillingsmuligheter heller.
|
|||
TrondH
Viderekommen Joined: 18 august 2016 Status: Offline Points: 29 |
Post Options
Thanks(0)
|
||
Det var ikke meningen å antyde at det ville føre til noen problemer i dette tilfellet her. Jeg ville bare gjøre oppmerksom på at en serie med dioder ikke er en erstatning for en transformator i et hvilket som helst tilfelle. Jeg burde sikkert forklart litt mer, beklager hvis jeg skapte forvirring. |
|||
Post Reply | |
Tweet |
Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |