Med et kjørbart ellok på hylla er det på tide å få bygd en kjørestrekning med luftledning. Da trenger man luftledningsstolper, og som alt annet i 0m med Thamshavnbanen som forbilde må disse selvbygges.

Målet var å bare bygge en stolpe uten å kjøpe inn noen spesiell materialer og heller ikke etse eller 3D-printe eller noe annet nymotens tjafs.

Materialer:
Rett nysølvtråd 1mm og 0,6mm diameter
Rett messingtråd 0,8mm
Messingrør 1,2mm ytre diameter 0,6 mm indre
T-profil i messing 1,5mm X 1,5mm
Fosforbronse 0,2 X 3mm og 0,2mm X 1,5 mm strips
Rundstang messing 4mm diameter
Rundstokk 5mm.

T-profil grovkappes. Enden glødes med gassbrenner for å få messingen myk nok til å lage bøyen på enden uten at den brekkes. Et 0,0mm hull til isolator ble så boret. Her skal man bore bare akkurat gjennom flensen på bjelken, ellers kan den lett brekke.
Isolatorer dreies i messing. Til de runde formene ble det brukt filer. Emnet holdes i spennhylse, da er det ikke så farlig om man jobber tett på dreibenken. Isolatorene senterbores med 0,8mm bor. I mangel av en dreibenk tror jeg det ville gått greit å bruke en elektrisk drill til "filsvarvingen".

Den nedre utriggeren bøyes til av 1mm nysølvstang. Et spor på ca 0,2mm dybde sages til kjøretråden med det fineste gullsmedsagbladet du kan finne. To 1,5 mm lange biter av messingrør biter tres inn på utriggeren. Enden klemmes/ bankes flat , det bores så et 0,8 mm hull i den.

Den lille isolatoren deles i to, og de to delene plasseres på hver side av hullet i utriggeren. "Aksling" klippes til av 0,8 mm messing. Utriggeren festes til T-bjelken med en 0,2 mm X 3mm fosforbronsebit som brettes dobblet . Denne files slik at den smaler svakt nedover mot der isolatoren festes med to biter 0,2X1,2mm fosforbronse. Disse er forboret med 0,8mm hull før de vris 90 grader med to tenger. Tengene skal være ca. 1,3 mm fra hverandre, ellers kan delene vris i stykker.

Diagonalstaget er 0,6mm nysølv der enden er klemt flat med en tang. Det er boret et 0,5mm hull i tremasten slik at det blir presspasning. Staget stikkes rett gjennom stolpen med et utstikk på ca. 0,5mm . Så bøyes tråden ned til T-bjelken og loddes fast til denne.

Utriggeren festes til masten med en 0,6mm nyølvtråd som bøyes til en U. Det er viktig at bena i U-en er parallelle. En U nummer to bretts av en bit fosforbronse. U-en av nysølvtråd plasseres inne i U-en av fosforbronse . Disse delene skal stå 90 grader på hverandre. Det er ikke så farlig om ikke tråden kommer helt til bunns i V-en. Klem sammen og lodd. Klipp bort det overskytende og fil rent.

Bor to hull med nøyaktig samme avstand som trådene. 0,5mm bor gir god presspass med 0,6mm tråd.

Forøvrig lages alle deler med litt overmål der det er mulig, så klippes og files delene ned til endelig størrelse etter at alt er loddet sammen.

Dette var et første forsøk på en luftledningsstolpe, og litt av tanken var å ikke lage en for detaljert modell, men heller en bruksstolpe som det er mulig å lage i litt større kvanta.

Når teknikken er litt mer innarbeidet burde det være mulig å lage et par stolper på en kveld.

Jeg vurder visse vurderinger, messingtråden som den største isolatoren er montert på kan med fordel være litt tynnere, slik at T-profilen ikke svekkes unødig. Nysølvtrød er litt mer solid, så all messingtråd blir nok byttet ut med nysølv på nye stolper.

Sånn ble det:





Lyst til å lage din egen stolpe?

Her er tegningen

Nydelig arbeid Håvard!

Hvis du ser på tegningen ser du at alt er festet med bolter gjennom masta, faktisk.

Edited by Henning L - 29 desember 2010 at 20:08

HAIr wrote: Imponerende arbeid! Er dette Thamshavnbanens opprinnelige type KL-master? Mastene i dag ser ulike ut, og har vært slik hvertfall siden siste krig.

Tegningen som min mast er bygd etter tror jeg er fra 1919. I 1919 ble spor og kjøreledning byttet ut. De gikk over fra grus til pukkballast og tyngre skinnevekt i tillegg til at de fikk en ny type master.

På dette bildet kan du se den eldste typen mast:



Legg også merke til kjøretrådsopphenget. Bærekabelen er nærmest parallell med kjøretråden. Noe som jeg egentlig tror ville vært lettere å bygge i modell.

AtleB wrote: Hei. Uten å ødelegge gleden med å bygge så flotte modeller vil jeg gjerne komme med en kommentar.

Takk for informativt innlegg!
Du har helt rett i at jeg ikke har bygd så mange stolper, så det er ikke så mye tid investert i dette. Men likevel litt synd at tegningen jeg har aldri ble benyttet, det er en ganske grei stolpe å bygge.

Jeg prøver å bygge slik at det er korrekt for perioden ca. 1930 til 1940, så da blir det jo de "moderne" mastene som gjelder.

Er selvsagt veldig interessert i bilder av alt som har med TB å gjøre. Og om du skulle ha noen mål på isolatorer eller lignende så sier jeg ikke nei takk til det heller!

Det var forresten mange bilder på websidene til Orkanger Historie som jeg ikke hadde sett før. Du vet ikke om negativer/glassplater er bevart til noen av jernbanebildene? Kan ikke huske å ha sett dem i museets samlinger.

Mange av de stolpeløsningene er nesten for gode til å være sanne, jeg simpelthen må bygge dette i modell, selv om det kanskje ble revet før 1930:



(Linket til bilde på Orkanger Historie)

Edited by Håvard H - 30 desember 2010 at 13:18

Masse nyttig informasjon, Atle!
Du går ikke med planer om å bygge noe TB i modell selv, da?

AtleB wrote: Tja, har spekulert på å bygge noe fra ThB. Jeg er jo mekaniker og med tilgang til arkivet så ligger jo forholdene til rette for det. Fordi live-togene og min andre hobby krever mye tid har jeg lagt det midlertidig på hylla.   Men skulle jeg først ha laget noe så tror jeg de måtte blitt en storskala modell av et av lokene og kanskje en kisvogn, for da kunne jeg brukt mine mekanikerkunnskaper til jobben. En modell av ASEA loket i 1/10 hadde vært kult. Da kunne jeg ha brukt noe sånt som 0.5 mm stålplate til karrosseriet og 2 mm plate i boggiene boggiene.

ASEA-loket i 1:10 høres ut som et fantastisk prosjekt!
Dette loket er mitt neste lok-prosjekt, og jeg har kopier av tegningene hjemme. En kopi er faktisk kjøpt på svensk e-bay!

Her burde det være muligheter for samarbeid, det er feks. mulig å bruke felles digitalt underlag til CNC-fresing.


Edited by Håvard H - 05 januar 2011 at 07:47