Det er bedre med et kjørbart anlegg enn kun en plan for et perfekt anlegg !

Fordelen med å mangle den ene vendesløyfen, er at du må koble fra lokomotivet, og koble det til i den andre enden.  Gode muligheter til å teste ut automatisering.

Ellers går det også å jukse litt  -  ved å kjøre toget baklengs gjennom vendesløyfen.

Kanskje ting virker nå. Se mitt siste innlegg i min tråd om "KjellAn's hagejernbane".

Håpløst. Jeg gir opp. Beklager dette sterkt, har lyst til å dele det jeg driver med, men det går dessverre ikke. Jeg har flere tråder som jeg ikke får fullført. Synd. 

Hei,

Jeg håper virkelig at du ikke gir opp forumet - dine bidrag er det jeg setter mest pris på i forumet.
Jeg har løst utfordringen ved å laste opp bilder på egen server, og linke til disse fra foruminnleggene.

Fint prosjekt!

For hvilken gang? Men nå er jeg fornøyd  Slik blir det.

Takk for det Toftebanen  I dag har jeg hentet mer 0-4 subbus, gikk tom for ballast i går. Men den er våt etter regnværet og må tørkes skikkelig før jeg kan begynne å sikte.

Leste et sted at det var lurt å lime ballasten inn fra sidene. Har brukt denne metoden etter at jeg leste det, og det er uten tvil det som fungerer best. Ingen fare for lim oppå svillene og sikker 100% fylling av ballasten.

Edited by steinel - 17 juni 2018 at 12:05

Om du ikke føler du får så mye respons på dine innlegg,
så er jeg sikker på at mange leser tråden.

Siden jeg ikke har noen erfaring med Märklin, så kan jeg ike gi tips/råd i så henseende,
og har fra tidligere liten erfaring med digitalisering.

Jeg synes du er på god veg til å få et anlegg av meget høy standard.
(Det eneste jeg stusser på, er veksler i forbindelse med modulskjøter - selv har jeg altid prøvd å unngå dette, men jeg er sikker på at du får det til å fungere) :)

Søk på Forex skum pvc. Brukes bla til å trykke bilder på for å lage plakater. Hør med et reklamebyrå om du kan få noen rester. 2 eller 3 mm tykkelse er lettest å jobbe med. Limes lettest med superlim.

Hei,

Hvor kjøper man skummet PVC ?

Hei. Har lagt mellom 8 mm plater av skummet pvc. Lett, formfast og skjæres enkelt med kniv. Tror det bare er ca 20% plast og resten luft. Stratos 😀 I går og i dag la jeg på finsiktet subbus. Brukte en fin tesil. Så store mengder med woodland scenic cement.

Plattformen mellom spor 1 og 2 er klar for gruslegging. Det blir moro 

Takk for kommentarer og innspill programmeringssporet og GETEL57. Lover å fortelle om erfaringene jeg får med løsningen jeg har valgt. Men det kan fort gå et par år før stasjonen min er ferdig nok til at det går an å kjøre rundt med litt automatikk. Nå blir det bare litt fram og tilbake. Moro det også 

Hei,

Jeg tror at en av grunnene til at du ikke får konsistente svar når det gjelder hvorden blokkene bør settes opp, er at dette avhenger av hvillen programvare du benytter, og hvilken grad av automatisering du velger.  Valget av Marklin / 3-skinne, gjør også at dette er litt ukjent område for mange.

På et annet lokket forum går det en ganske bra diskusjon, hvor det har endt opp med at han har valgt å bygge et testanlegg først, for å teste ut ulike deteksjonsmetoder og alle de populære styringsprogrammene, med de aktuelle digitalsentralene.

Jeg har valgt å bygge blokkinndelingen mest mulig slik forbildet gjør det. 

Jernbaneverket/NSB tror jeg at har normalt en blokkdeteksjon for hvert togspor, og egne blokkseksjoner for sporveksler, men dette varierer nok også med når signalanlegget ble laget.

På linje mellom stasjoner må det også være isolasjon ved hvert signal (linjeblokk).

Aktuelle avvik fra 1:1 på en modelljernbane kan være :
1.  kortere blokker på linje mellom stasjoner.  Noen anbefaler tre blokker mellom stasjonene.  Jeg tror det er den tredje blokkeni kjøreretning,  som bør brukes til nedbremsing.

2. Egne blokker for veksler/vekselgater er kanskje noe overdrevet.   Fordelen med å ha dem er at man kan lage logikk som hindrer omlegging av veksler, hvis det er noen tog i veksel-blokken.

3. Mange deler stasjonsporene opp i tre blokker, for å øke presisjonen ved nedbremsing og stopp.  Jeg har ikke gjort det, men eksperimenterer med punktdeteksjon (Infra rødt eller Laser) som et tillegg.  Men det er kanskje lurt å forberede til tre blokker - så kan du se om det blir nødvendig senere.

4. NSB/jernbaneverket har ikke spordeteksjon på alle sidespor.  Det er nok en fordel å ha spordeteksjon på alle spor på en modelljernbane med automatisk kjøring.

Min løsning for å unngå å måtte gjøre avvik fra NSB/Jernbaneverket løsninger, er å lage egen styringsprogramvare - slik at jeg får det som jeg vil - når jeg en gang kanskje blir ferdig.

Jeg tror det viktigste rådet jeg kan gi er å forberede med isolering alle steder det kan være et potensielt behov, men ikke nødvendigvis lage blokker alle steder enda.

(Statusen hos meg i dag er at deler av anlegget har blokkdeteksjon, andre deler har kun IR / Laser deteksjon, særlig der det er mye midlertidg spor med Roco Geoline eller Trix skinner (tilsvarende Marklin C-skinner).  Begge deler fungerer men det er absolutt enklest å få presisjon i kjøringen der IR/Laser er plassert på riktige steder.  Det er også ekstremt viktig å få en sikker deteksjon - hos meg fungerer IR mest stabilt, En annen fordel er at jeg kan telle vogner i togene med IR - dette kombinert med RFID brikker i vognene gir meg full kontroll ikke bare av tog og lokomotiver, men også posisjonen for hver enkelt vogn)