MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Murt dreneringsgrøft med stikkrenne?
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Murt dreneringsgrøft med stikkrenne?

 Post Reply Post Reply
Author
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Topic: Murt dreneringsgrøft med stikkrenne?
    Posted: 02 september 2015 at 07:52
Jeg jobber med landskapet på en FREMOdul, og det er en detalj jeg lurer litt på og trenger hjelp med:

Det er skrånende terreng, med utsprengt skjæring på oversiden av sporet og steinfylling på nedsiden. På oversiden regner jeg med det bør være en murt dreneringsgrøft forbi skjæringen, slike har jeg sett flere bilder av, men bør det også være et nedløp der som leder til en stikkrenne/kulvert i fyllingen på nedsiden? Hvordan bør/skal i så fall dette utformes?

Vil f.eks vannet ledes vannrett gjennom banelegemet og ende opp i en kulvert øverst i fyllingen med utvendig murt renne nedover (som Jon Einar Vistad har modellert på Indre Stambane), eller kan det også lages en skrå renne som ender i en murt kulvert nederst i fyllingen?

Hva med selve nedløpet i dreneringsgrøfta, hvordan er utformingen der, og vil det være gitter over åpningen?

Bilder vil være til uvurderlig hjelp, men det jeg finner på nettet er stort sett av nyere dato (det jeg er ute etter skal være bygget før 1960, gjerne mye tidligere), ellers så aner jeg ikke hva jeg skal søke etter. Takknemlig for alle tips og bidrag her!Smile
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 september 2015 at 10:16
Jeg anbefaler at du prøver å få lånt Kolbjørn Heje "Vei- og jernbanebygging" (1945: Veg- og jernbanebygging : håndbok for undervisning og praksis). Utgaven fra 1942 (og 1945) er rikt illustrert med tegninger av slike ting. Jeg ser av Bibsys at både JBV, NTNU, NTM og NAsjonalbiblioteket har flere utgaver av denne boka. Kobjørn Heje var professor ved NTH så dette er læreboka for jernbaneingeniører i mellomkringstida og litt etter. Boka er på nesten 900 sider.
Svein S
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 september 2015 at 10:58
Spørsmålet er aktuelt med det været vi har i dag....

Dette er en type detaljer som nok har vært lite påaktet, da er det ikke så lett å finne bilder heller. Svaret er nok at sånt ble tilpasset etter de lokale forhold, spesielt i tidligere tider. I dag antar jeg at det i betydelig større grad bygget standardiserte løsninger.

Der sporet i utgangspunktet er horisontalt ble det ofte lagt med en liten topp i midten av skjæringen, slik at det ble fall ut mot begge sider. Dermed rant vannet i grøftene ut mot endene av skjæringen. Stigningen var så liten at det ikke hadde praktisk betydning for togfremføringen, og heller ikke var så lett å se. Ved kjøring av korte, lette tog i relativt lav hastighet kan det allikevel tydelig merkes.
Det kan være steinsetting på den ene eller begge sider av slike grøfter, avhengig av forholdene. Ofte er det bare steinsetting mot sporet for å hindre grusballast i å sige ned i grøften, mens den andre siden utgjøres av fjellveggen.
En annen viktig detalj i skjæringer er at det må være plass i hvert fall på den ene siden til å trekke ut sviller ved svillebytte. Derfor kan det ikke være murte konstruksjoner helt inntil sporet på begge sider, hvis det er det må toppen av muren på den ene siden av sporet være lavere enn undersiden av svillene.

Siden vann alltid renner nedover vil det vanligvis føres videre langs sporet fra skjæringens slutt til et passende sted for stikkrenne. Om det vil være murt renne eller bare en vanlig grøft kommer an på nedslagsfeltet og lokale forhold. Ofte er det bare en grøft, etter en del år synes den ikke på grunn av tilgroing. Hvis det er en fylling like ved vil en stikkrenne normalt plasseres i bunnen av dalen som fyllingen krysser. Lokal geografi er avgjørende.

Stikkrenner (kulverter) legges i dag med rør, tidligere ble de murt av tilhugget stein. De fleste steder er det bare synlig tre steiner ved åpningen, to sidesteiner og overligger (toppstein). Vanligvis er det ikke noe gitter foran åpningen på små stikkrenner.
De gamle stikkrennene jeg har sett har alltid hatt "tunnelinnløp", ikke "sluk". Jeg antar det er for at de ikke så lett skal tettes.
Hvis forholdene er slik at det kan ventes store vannmengder mures større kulverter. Ved Elgdalen på Krøderbanen går det en slik murt kulvert gjennom en stor fylling, den antas å være fra banens åpning. Den er ca 50 meter lang og om man føler for det kan man uten problemer krype igjennom den (noen har gjort det, ikke jeg...). Utenfor innløpet er det en stor grind bygget av skinner fra smalsportiden.

Om stikkrennener krysser sporet vinkelrett eller på skrå avgjøres også av lokale forhold. Av hensyn til vannstrømmen bør den følge det naturlige fallet på stedet.

Utenfor inn- og utløp kan det være forskjellige former for murte konstruksjoner. Hvis det er fare for gjenrasing bygges av og til et slags basseng ved innløpet. Ved utløp kan det være murte renner som skal føre vannet videre vekk i ønsket retning. Noen slike avløpsrenner har trappetrinn i bunnen for at vannet ikke skal få for stor fart.

Langs Krøderbanen er de fleste gamle stikkrennene bevart, men de er ofte vanskelige å se på grunn av vegetasjonen. Den beste tiden å gå på stikkrennejakt er like etter at snøen er gått.
En typisk stikkrenne som er lett tilgjengelig ligger ved bussholdeplassen ca 700 meter nord for Morud.

Noen bilder av stikkrenner har jeg ikke. I farten fant jeg imidlertid noen bilder som kan vise litt av dette med grøfter langs sporet, selv om de er noe tilgrodd. Litt på siden av det egentlige spørsmålet, men kanskje de kan være til litt hjelp.

Grøft ved Hære. Det er steinsetting mot sporet, men ikke mot yttersiden. Dette er nok fordi utglidningsfaren er liten fra skråningen utenfor. Legg merke til at toppen av kantsteinene er lavere enn svilleunderkant. Hvis det er god plass ligger det grøft litt lenger fra sporet, da er det vanligvis ikke steinsetting.


Grøft mellom Elgdalen og Slettemoen. Her er det også steinsetting bare mot sporet, og bare på den borterste grøften. Akkurat her er kommer det dessuten ofte en del vann inn fra skogen bak, mens det på den nærmeste siden ikke er noe nedslagsfelt av betydning.


Steinsatt grøft mellom Morud og Ula. Muligens litt vanskelig å se, men dette er kanskje nærmere det opprinnelige spørsmålet. Her er det liten plass mellom fjellet og sporet, og det er steinsetting mot sporet slik at det blir en ordentlig renne mellom steinene og fjellet. Her kan svillene tas ut på motsatt side ved svillebytte, derfor er det ikke noe problem at steinsettingen er høyere enn svilleunderkant. Det er bare steinsatt ved fjellveggen, hitenfor og bortenfor er det bedre plass og bare vanlig grøft.
Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 september 2015 at 12:18
Takk for svar. Jeg skal ha den boka i bakhodet til senere, i mellomtiden får jeg basere meg på annen informasjon.

Det nederste bildet er omtrent slik situasjonen min er ja, bortsett fra at det vil bli en liten fylling videre nedover på høyre siden av sporet der. Du nevner det så vidt i innlegget ditt, muligheten for å føre renna bortover på samme side og ut forbi enden av skjæringen, men hvor langt snakker vi om da? Jeg kan jo dra renna ut mot modulendene (og på den måten overlate problemet med stikkrenner og kulverter til nabomodulene), men her er det snakk om flere mindre skjæringer på totalt ca 80cm på oversiden av sporet, mens nedsiden består av en fylling i hver ende med en liten forhøyning mellom.

Bildet nedenfor viser det sikkert mye bedre enn jeg klarer å beskrive. Jeg vurderer altså å sette inn en stikkrenne nederst i fyllingen til høyre på bildet, men er det egentlig nødvendig..?:

H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 september 2015 at 14:45
På mitt nederste bilde er det faktisk fylling/skråning på høyre side av sporet, det synes bare ikke på grunn av vegetasjonen. På dette stedet er det 12 promille fall innover i bildet. Jeg husker ikke hvor nærmeste stikkrenne er, men den er nok et godt stykke bak fjellknausen.

Vann renner som kjent nedover, og tar minste motstands vei. Generelt skal vann ledes bort fra sporet og ikke gis mulighet til å trenge igjennom fyllinger, i hvert fall ikke hvis det kan være muligheter for vannmengder av noe størrelse. Hvis mulig bør vannet gis mulighet til å renne i sine naturlige løp.
Når man ikke har sett modulen din i virkeligheten er det litt vanskelig å se tydelig på bildet hvor fallene og de naturlige løpene for vannet vil gå. Stikkrenner legges vanligvis på lave punkter, det er som oftest under fyllinger. Grøfter og renner føres vanligvis langs sporet til nærmeste slike naturlige stikkrenneplassering. Stikkrenner bør også være helt rette fra ende til ende av hensyn til inspeksjon, vedlikehold og eventuell oppstaking.

Hvis jeg ikke tolker bildet helt feil ser det ut til at det på din modul er en knaus i hver ende og en dalsenkning i midten på baksiden av sporet. På forsiden av sporet ser det omvendt ut, en senkning (med fylling) på hver side og en høyde i midten.
Hvor stikkrenner blir lagt og hvor store de bygges kommer også litt an på hvor stort nedslagsfelt det er på oversiden av sporet. På din modul ser det ut til at det er lavere på baksiden av de to knausene, slik at nedslagsfeltet som kan gi vann til området ved sporet kanskje bare er noen hundre kvadratmeter. Da kan det tenkes at det selv ved kraftig regn ikke kan bli mer vann ut av det enn at grøftene tar seg av det og at det kan tillates å renne gjennom fyllingene.
Hvis det derimot er et større nedslagsfelt må det bygges stikkrenner. Disse bør om mulig ligge nede på det naturlige bakkenivået, altså i bunnen av fyllinger. På din modul betyr det at det da ville bli en stikkrenne noenlunde i midten av hver av de to fyllingene. Problemet da blir innløpet, som må bygges nærmest som et sluk midt i grøften mellom sporet og fjellveggen i skjæringen. Grøftene må også ha et visst fall inn mot innløpet. Et slikt innløp blir trangt og vanskelig å inspisere og vedlikeholde, og det vil ha lett for å tette seg. Tette stikkrenner er en sikkerhetsrisiko.
En annen, og sannsynligvis bedre mulighet er å bygge en stikkrenne ved enden av hver fylling, eventuelt slått sammen til en hvis landskapsformasjonen på midten tillater det. Da skal grøftenes høyeste punkt ligge i skjæringen, slik at vannet renner i grøft mellom fjellet og sporet frem til stikkrennen(e). Slik landskapet ser ut ville det muligens også blitt bygget en renne noen meter ut fra stikkrennen på nedsiden for å sikre at vannet renner godt vekk fra sporet.

Eller du han velge å klatre over der gjerdet er lavest og si at grøftene ved skjæringene fører vannet ut til endene av modulen og til stikkrenner på nabomodulene, men det er vel egentlig litt feigt....?

For øvrig lønner det seg nok å ta en studietur til en av de gamle banestrekningene og se hvordan det er gjort i 1:1. Det er uansett tilpasset de aktuelle geografiske forholdene på stedet, og det er ikke alltid like lett å forstå seg på hvis man ikke vet hvordan det opprinnelige landskapet under banetraseen er.

Edited by H. Lindholm - 02 september 2015 at 14:52
Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 september 2015 at 15:40
Takk igjen for svar. Bildet lyver muligens endel uten at jeg har tenkt over det, men så ser jo jeg modulen hver eneste dag. Har tatt en nytt bilde nå, fra modulenden, som forhåpentlig viser bedre hvordan terrenget går:


Alt terrenget på høyresiden/oversiden av sporet ligger på et høyere nivå, men det er som du sier et par ekstra høye knauser ut mot modulendene.  På venstresiden/nedsiden er det i varierende grad fylling hele veien, unntatt et kort parti midt på (planla på et tidspunkt en liten overgang der) som på det høyeste går opp til underkant av korkunderlaget. Terrenget ved den tenkte overgangen kan evt skjæres vekk slik at skråplanet for fyllingen går kontinuerlig over hele modulen.

Tanken med overgangen var å legge et rør under veien på høyresiden/oversiden som forbandt grøftene ved skjæringene på hver side av veien, og lede vannet videre gjennom en stikkrenne og ut via en kulvert nederst i den ene fyllingen. Å plassere en kulvert i hver av fyllingene har jeg også vurdert, men siden de ligger rett ved siden av hverandre var jeg usikker på om noe slikt ville bli gjennomført av kostnadsgrunner, eller om det heller ble bygget 1 større kulvert dimensjonert for hele strekningen.

I utgangspunktet hadde jeg sett for meg et innløp formet som et sluk ja, har sett et bilde av nettopp dette på nettet (tørrmurt dreneringsgrøft langs skjæring som ender i et rundt og dypt sluk) men klarer ikke finne det igjen. Litt usikker på hva du mener med den andre og sannsynligvis bedre muligheten, og hvordan rennene skal legges da. Tenker du å legge stikkrenna gjennom banelegemet omtrent midt på (der overgangen var tenkt plassert), og videre derfra skrått ut i hver retning langs kanten av fyllingene?

Studieturer er nok absolutt på sin plass innimellom, men som du selv er inne på ble nok mange av disse konstruksjonene tilpasset den aktuelle lokasjonen og de geologiske forholdene der. Derfor er det også viktig for meg å få litt grep om hvilke generelle prinsipper som gjelder, slik at jeg kan bruke disse for å utforme plausible løsninger der det ikke er noe konkret forbilde å gå ut fraSmile.
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 september 2015 at 22:50
Nå må jeg jo presisere at jeg ikke er ekspert på grøfter og stikkrenner, men gjennom årene har jeg observert en del slik (særlig langs en bestemt banestrekning...) og lagt merke til en del ting.

Det eneste som er helt sikkert er at vann renner nedover i landskapet og alltid velger minste motstands vei. Det betyr at det legger seg på det laveste stedet, og hvis det er mulighet renner det videre til et lavere sted. Hvis det finnes hindringer som gjør at det ikke kan renne videre - enten hindringen er naturlig eller den er menneskeskapt (eksempelvis en jernbanefylling), så samler det seg opp og blir en sjø. Når sjøen er full renner det over der det er lavest.

Problemet med jernbanefyllinger er at de ikke er så stabile som fast fjell. Hvis det samler seg mye vann innenfor en slik utilsiktet demning kan den brytes i stykker. Problemet forsterkes av at fyllingene vanligvis ikke er helt tette. Blir det mye vann bak kan det begynne å sige igjennom og avhengig av hva slags masser den er bygget av kan det føre til langsom utgraving inni fyllingen med påfølgende kollaps.
Det er for øvrig ikke bare store fyllinger som virker som demninger, overbygningen (det øverste laget av ballasten med sviller og skinner) virker også som demning. Dermed er egentlig sporet en eneste sammenhengende lang demning, også på steder hvor det ikke er egentlig fylling (som på det stedet du hadde tenkt å ha en planovergang). Derfor er det grøfter på siden av sporet nesten over alt, tett inntil sporet hvis landskapet er relativt bratt (som det er på din modul), noe lenger fra sporet andre steder. Grøftenes oppgave er å lede vann bort fra sporet hvis ikke naturlig fall gjør at det renner bort av seg selv. spørsmålet et hvor det er mulig å lede vannet i forhold til landskapsformasjonene.

Du må tenke deg at under regnvær og snøsmelting kommer vann rennende inn fra hele området innenfor (til høyre for) sporet. Dette vannet vil samles i grøften ved sporet. Der må du sørge for at det ikke blir liggende, men renner videre til et sted hvor det passer å legge en stikkrenne som kan føre det under sporet og videre vekk på den andre siden hvor det er lavere.
Hvilken vei vil vannet renne i grøftene? Hvis sporet ligger i fall vil det renne nedover fallet. Hvis sporet er horisontalt må du ut fra landskapsformene finne hvor de naturlige lokale vannskillene er. Fra et passende punkt hvor et slikt ligger nær sporet lager du et toppunkt og lar grøften ligge i fall til begge sider. Mellom to toppunkter, hvor to slike "grøftefall" møtes ligger bunnpunktet, og der legger du en stikkrenne. Bunnpunktet behøver ikke ligge midt mellom to toppunkter, det kommer helt an på omgivelsene og om sporet ligger i fall eller ikke. Du kan tilpasse bunnpunktets plassering ved at grøftene som kommer fra begge sider legges med forskjellig fall og dybde.

Ut fra det nederste bildet ditt ville jeg valgt å legge toppunkter rett nedenfor hver av fjellknausene. Derfra fall i grøftene mot stedet hvor det ikke ble noen planovergang, og stikkrenne på hitsiden av den lille fjellryggen. Stikkrennen behøver ikke komme ut i bunnen av senkningen som fyllingen går over, det som er viktig er at den leder bort vannet på oversiden av sporet og har et passe fall gjennom fyllingen. Hvis den ikke kommer ut nederst i dalsøkket er det imidlertid viktig at vannet ikke renner nedover og vasker med seg noe av fyllingen ved mye nedbør, så da vil det nok være riktig å lage en liten steinrenne fra utløpet av stikkrennen og ned til bunnen av dalsøkket. Alternativt kan stikkrennen gå på skrå gjennom fyllingen slik at den munner ut i bunnen av søkket, men lengre stikkrenner er dyrere å bygge og krever mer vedlikehold.

Her har jeg tegnet inn omtrent hvordan jeg ville valgt å gjøre det. Andre kan ha andre oppfatninger. Fjellknausen i midten til venstre ville jeg for øvrig beholdt selv om det ikke blir noen planovergang der. Den bryter opp den lange fyllingen og gjør det etter min oppfatning mer naturtro. Dessuten kan det jo ha vært en planovergang der en gang i tiden, hvis man ser godt etter finnes det rester etter haugevis av sånne langs jernbanenettet.

Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 september 2015 at 13:24
OK, da er vi ikke så langt fra hverandre da, det var noe sånt jeg så for meg. Smile Mulig terrengkonturene vil forandre seg en smule, har skåret vekk så mye av skummet at armeringen (hønsenettingen) stikker frem enkelte steder på nedsiden av sporet, så det er mulig jeg må skumme på litt ekstra og skjære til på nytt der. 

Oversiden er i og for seg klar for gipsing av fjell, så jeg skal lage til den første batchen nå etterpå, men er litt usikker på hvordan selve nedløpet i renna bør utformes. Det er fortsatt mye som kan gjøres før jeg kommer så langt, men det er greit å ha litt i bakhodet hvordan det skal bli til slutt. Er ikke kar om å finne igjen det bildet jeg nevnte tidligere i tråden, er det noen andre her inne som kan hjelpe meg med noen bilder av nedløp/inntak til inspirasjon?
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 05 september 2015 at 11:22
Nå er det som sagt veldig mange varianter av grøfter og stikkrenner, men nedløpet/innløpet har jeg inntrykk av at man helst unngår å lage som et "sluk" hvis det er mulig. De fleste stikkrennene jeg har sett har "sideåpning" ved innløpet, og grøften er ofte litt romsligere akkurat der. Åpningen ved disse innløpene består bare av tre steiner, en på hver side og en stor overligger på tvers.
Stikkrennene bør om mulig være helt rette fra ende til annen slik at man kan se igjennom den, både for inspeksjon, oppstaking og annet vedlikehold. Hvis det er et "sluk" vil det jo under sluket bli en vinkel som vanskeliggjør det meste.
Med et "sluk" kan det være nødvendig med en rist over åpningen. En rist vil lett samle kvister, løv og annet som kan tette åpningen.
Som tidligere nevnt kjenner jeg til en stor stikkrenne (nærmes en kulvert) som har en stor "grind" utenfor innløpet, bygget av smalsporskinner. Denne "grinden har tre sider og står litt ut fra innløpsåpningen. Hvis det ved mye nedbør skulle fylle seg opp med kvist og annet foran grinden vil det bli en mindre sjø utenfor, og til slutt vil det renne over grinden og ned i stikkrennen. Dette er imidlertid et sted som langt overgår ditt landskap i nedslagsområde.
Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 05 september 2015 at 15:25
Jeg har sett litt på diverse bilder av stikkrenner og inntak av eldre typer, og kommer nok til å gå for en sideåpning slik du nevner, muligens med en liten "forsenking" inn i kantmuren ved ballasten. Denne vil da bli murt sammen med ballastmuren som en enhet, mens kulvertene ved overgangen blir helt enkle med to sidesteiner og en overligger på toppen.

Den batchen jeg lagde ble ikke god, vet ikke om det er pulveret som har ligget for lenge eller om jeg ødela herdeprosessen da jeg blandet inn fargen, men den hadde ikke stivnet etter over et døgn, kun utenpå, og er fortsatt bare som en litt hard leire inni. Har fjernet alt sammen og laget en ny batch som jeg har lagt på nå, denne skal få stå til i morgen før jeg prøver meg med stemjernet igjen.
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 05 september 2015 at 17:05
Originally posted by Svein_A Svein_A wrote:

(...)muligens med en liten "forsenking" inn i kantmuren ved ballasten. Denne vil da bli murt sammen med ballastmuren som en enhet, mens kulvertene ved overgangen blir helt enkle med to sidesteiner og en overligger på toppen.


Hvis det er såpass trangt på stedet at det er steinsetting eller mur mellom ballasten og grøften, så høres et slikt innløp naturlig ut.

Hvis grøften er bred og relativt grunn der den krysses av en planovergang, så vil det nok være bare en enkel kulvert under veien med tre steiner (sidesteiner + overligger) ved inn- og utløp, men hvis det er trangt og det er steinsetting eller mur mot ballasten kan det nok tenkes at det også er litt finere murverk for stikkrenne under vei.

Det er jo ikke noe i veien for å gjøre litt finere ting ut av det, men veldig kunstferdige murverk har jo ikke vært så vanlige i Norge. Det kostet penger, noe man da som nå helst skulle bruke minst mulig av.

I enkelte andre land er det mer sånt. På en utflukt til Gotthard Südrampe i 2014 gikk vi av bussen ved den lille plassen Giornico, hvor det er to vendetunneler. Det viste seg at veikanten hvor vi hadde tenkt å stå ikke var noe optimalt fotosted, og neste buss gikk om en time.
Jeg fikk imidlertid øye på en relativt stor stikkrenne under banen, den måtte selvfølgelig undersøkes.


Nærmere ettersyn avslørte at det var trappetrinn og rekkverk innvendig.


Mitt reisefølge var litt skeptisk, men lot seg overtale. På den andre siden (oversiden) var det trapp videre opp.


Nedenfor stikkrennen var det et tydelig bekkeleie, så at det kunne gå mye vann her ved nedbør var det ingen tvil om. På oversiden viste det seg at stikkrennen var adkomst til noe høyspenningsutstyr ved sporet. Etter hvert oppdaget vi at det var en sti med steinsatte trappetrinn videre oppover i lia. Den gikk til en nedlagt banevokterbolig ved det øverste spornivået, stikkrennen var dermed eneste adkomst fra veien til dette huset. Selve stikkrennen går inn under gjerdet ved sporet, hitenfor høyspenningsutstyret.


Stikkrennen førte også til en betydelig bedre fotoplass. På Gotthardbahn går det for tiden tre ekspresstog i hver retning hver time, og resten av kapasiteten er fylt opp med godstog. Derfor er det ikke plass til lokaltog, men det endrer seg fra sommeren 2016 når Gotthard Basistunnel åpner.
Back to Top
SveinF View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 15 november 2013
Location: Norge
Status: Offline
Points: 126
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote SveinF Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 05 september 2015 at 20:46
Fra Flekkefjordbanen
Flekkefjordbanen

Edited by SveinF - 05 september 2015 at 20:47
Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 06 september 2015 at 12:24
Takk for flotte bilder av flott murerhåndverk! Imidlertid blir nok dette alt for omfattende og stort for min lille modul, men det er jo noe å ha i bakhodet ved senere modulerSmile.

Det jeg har tenkt meg er et sideinntak noe i stil med dette, men i tørrmurt utgave og innfelt i ballastmuren:

Her er en tilsvarende kulvert fra en annen vinkel. Jeg ser for meg kortere vinger og litt slakere vinkel, med firkantet inntak i stedet for rundt rør. Inntaket vil da ha en vinkel som stemmer med retning og plassering av utløpskulverten på nedsiden av fyllingen. Usikker på om jeg bør ha gitter, av grunner nevnt tidligere i tråden, og kanskje hele designet er for moderne..?:
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 15 september 2015 at 10:53
Jeg kom over et bilde av en stikkrenne som befinner seg ved km. 119,1 på Krøderbanen. Den går gjennom en relativt stor fylling og ligger derfor nokså langt nedenfor sporet (10 meter lavere), men byggemetoden og innløpet er typisk for mindre stikkrenner på baner anlagt frem til litt utpå 1900-tallet og kan brukes også i små fyllinger.

Akkurat denne stikkrennen er dobbelt, men i praksis er det jo bare to enkle stikkrenner ved siden av hverandre. Her er det også litt murverk utover på sidene i tillegg til selve sidesteinene i hvert rør, og selvfølgelig en stor overligger over hver åpning. Åpningene er ca 50-60 cm brede og høye.
Noe som er litt spesielt er at det her er en "isbryter" mellom rørene, noe som vanligvis bygges foran brukar i elver. Det skyldes muligens at det til tider kan gå en del vann her.

Bildet er tatt fra en vei som er blitt noe omlagt, derfor er det en ny steinmur på hitsiden av stikkrennen. Under veien (rett under fotografen) går det et rør som ikke synes på bildet.
Det ligger en del grus og stein i grøftene, dette skyldes at veiarbeidet pågikk da bildet ble tatt.

Selv om det er veianlegget som har ført til at det på akkurat dette stedet er blitt en grøft med mur på begge sider, så er løsningen svært typisk for gamle norske jernbaner. Man må bare rense opp i grøftene.
Selv om det vanligste nok er enkle stikkrenner er det ikke helt uvanlig med doble. Jeg mener jeg også har sett tre rør ved siden av hverandre.

På enkelte steder er det også bygget en ekstra stikkrenne litt lenger oppe i fyllingene for å ta unna i tilfelle ekstra store nedbørmengder som den ordinære stikkrennen ikke greier å ta unna (noe som faktisk har vært aktuelt i det aller siste....).

Back to Top
Svein_H View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem


Joined: 22 februar 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 2101
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Svein_H Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 september 2015 at 08:22
Takk for bildet, det er kjekt å ha som inspirasjon når jeg begynner på detaljene!

Har så smått begynt å hugge til fjellskjæringene, men lurer på om jeg kanskje bør flytte de litt nærmere sporet for å forsvare grøftemuren langsmed der. Har studert endel 1:1 bilder de siste dagene, og det er mange som viser atskillig mindre avstand til fjellveggen uten at det er anlagt mur langs linjegrøftene.

Får se hva det blir til, har ikke helt bestemt meg ennå, men er smertelig klar over at dagene går veldig fort frem til 8. oktober når landskapet på modulen skal være noenlunde klart...
H0, norsk på 50-tallet en gang
Min hjemmeside
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 16 september 2015 at 10:39
Om det er murte sider i grøftene eller ikke bestemmes nok i veldig stor grad av svært lokale forhold. Man må jo også huske at en slik banetrase ikke er statisk, det skjer stadig mindre endringer. Etter hvert oppdager man at det man trodde fungerte da banen ble bygget ikke fungerer så godt allikevel, og da må man justere og endre. På gamle baner er det vanskelig å se om den utførelsen av grøfter, stikkrenner og andre slike konstruksjoner som vi ser i dag er fra banens anlegg eller kanskje er resultat av endringer mange år etter anlegget.
Grøftemurer er typiske på steder hvor det er trangt inn mot fjell, men kan også ha blitt bygget på steder med noe bedre plass hvis eksempelvis massene i deler av fyllingen viste seg å sige ned i grøften over tid. Selv om grøften ikke ligger helt inntil sporet og betydelig lavere enn dette ønsker man jo at det skal være jevnt fall og at det ikke oppstår ujevnheter som fører til vannansamlinger.
Back to Top
 Post Reply Post Reply

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,063 seconds.