Jeg har samme problem med min. Går veldig hakkete der alt annet går bra. Ellers en veldig fin modell.

Min hakket litt, men etter skinnerens fungerte det bra.
Nå er min AC/sound, så er nok litt annet strømopptak.
Men ja, litt i overkant treeeg i aks/ret... Innenfor det akseptable synes jeg... disse hadde vel ikke all verdens motorkraft?
Selv er jeg lokfører i Skien, og den minner litt om Y1 med en motor ute.. treeeeg aks 😊
Lyden synes jeg er veldig fin, med girskift og det hele... totalt sett meget fornøyd med modellen.

Kan ikke lang akselrasjons og bremsetid være ganske forbildetro på slike gamle motorvogner?

Jeg har lagt merke til at strømopptaket i den ikke-motoriserte boggien er basert på opptak gjennom aksel-lagrene, dvs. i hver ende av akselen. Mon tro om det finnes en måte å forbedre det på?

Hilsen Halvor

Etter en god del kjøring, og litt kontaktrens i aksellagerne på ene boggien, ser det ut til at vogna mi går vesentlig bedre. Den er fortsatt litt hakkete på veldig lave hastigheter, men under normal kjøring går den bra. Da kan jeg heller ikke høre hakking i lyden.
Underlig nok ser den ut til å alltid stoppe på et punkt med kontakt, jeg har veldig sjelden problemer med å starte igjen.

Hilsen Halvor

Samme her. I en virksomhet jeg var ansatt i for veldig mange år siden ble det brukt en del "Kontakt 60", men instruksen var at det bare skulle brukes til helt bestemte oppgaver og alltid så liten mengde som overhode mulig - nettopp fordi overdreven bruk skapte fler problemer enn det løste.
I MJ-sammenheng har jeg ikke tall på alle de lokomotiver jeg har sett hvor ukritisk bruk av diverse spraymidler har ført til at møkk er blitt flyttet fra steder det ikke bør være til steder hvor det i hvert fall ikke skal være, og dessuten samlet opp mer skitt.
Jeg har alltid foretrukket å rense kontaktfjærer, hjul og aksler manuelt så det blir helt rent og tørt, og deretter smøre svært forsiktig med egnede smøremidler (ren olje eller passende fett).

Uten å ha gått systematisk til verks, har jeg et visst inntrykk av at dekodere med lyd (eller lyd slått på) er mer kresne for korte strømbrudd, særlig hvis motorlyd o.l. står på. Jeg har en Di 6, som hver gang det er strømbrudd slik at den stopper opp, skal den foreta motoroppstart på nytt, som tar noen seskunder, før den setter i gang. (Dette er sikkert noe som kan innstilles annerledes, men så langt har jeg ikke kommet i å tilegne med og prøve ut digitalstyringen som for meg er forholdsvis ny.) Er det andre som har erfart noe lignende?

Vil det fungere å montere inn en ESU Powerpack?

Angående denne modellen til Brawa. Har hørt at det skal være noe feil med litreringen /dekslene på denne modellen. Hva er det som er feil?

Jeg har fått tak i en Cmdo9 med lyd og har opplevd de samme problemene som nevnt i tidligere innlegg med strømopptakingen. Har sendt en forespørsel til Döhler Haass om mulightene for tilkopling av en form for kondensator/powerpack, men har ikke fått noe svar enda. Selv monterte jeg to fjærende slepesko på løpeboggien.
Disse er justert inn så de såvidt berører skinnetoppene. De ble skåret ut av tynne messingplater og limt inni boggien og tynne ledninger ble ført opp i boggien og nedre del av rammen og påloddet kontaktpunktene som går til de respektive hjullager. Dette ga atskillig bedre strømopptak og modellen går nå meget bra. Slepeskoene er såpass små at de er meget diskret. Skal etterhvert omprogrammere endel av funksjonene/lydene til mer tradisjonelle plasseringer, eksempelvis lokfløyte fra F11 til F2.

Edited by lokomotiv2770 - 03 desember 2015 at 21:08

Demonterte Cmdo 9 igår for å se på dekoderen, enkel oppgave med bare to skruer under vognen. Men det er en 21 pins dekoder der, ikke 8 pins med kabel som bildet fra D&H viser. Har derfor sendt ny forespørsel til D&H om hvor loddepunktene for kondsensatoren er på 21 pins dekoderen. Det er fire aktuelle loddepunkter på ene siden av den monterte dekoderen, så vi får se hva D&H svarer.

Et vesentlig "problem" med dårlig strømopptak ligger i strømopptaket til løpeboggien på denne modellen.
Det er 2 fjærer som sørger for kontakt mellom løpeboggien og rammen. Disse lager ikke kontakt hele tiden. - Spesielt den enden som ligger utenpå en "metalltapp" i lokrammen.
Jeg erstattet hele fjærarrangementet med en loddet forbindelse av tynn isolert tråd. På den måten kan man oppnå like god eller bedre virkning enn med bufferkondensator.
En bufferkondensator er dessuten vanskelig å plassere "usynlig" inne i motorvognen (som dessuten har innvendig lys). En slik kondensator har dessuten kapasitet til å drive motorvognen noen få cm. - så best mulig strømopptak er å foretrekke!

Har fått tilbakemelding fra D&H. Det er en PluX22 dekoder i Cmdo9, ikke MTC21(pins) som jeg skrev tidligere.
Da blir loddepunktene for tilkopling av kondensator endret til ZVS (+) pin 6 og GND (-) pin 5. D&H anbefaler en adapter PluX22 nr.P22-3. Uvisst om det er plass for denne i dekoderboksen på vognen.

Jeg fikk inspirasjon til å se på Cmdo9 i en tidligere utgave som har D&H- lyddekoder.

Edited by Kjell H. - 21 november 2019 at 17:30