Da bruker jeg helix heretter. Takk for rettelsen. Noen som har erfaring med tykkelsen på plater i helix?

Edited by Sven Ole - 06 april 2015 at 21:40

Er spent på å få høre hvordan dette går. På anlegget jeg er i ferd med å føre opp er en av stigningene litt i bratteste laget, i tillegg ligger deler av denne i kurve. Jeg måtte her nedjustere overhøyden på kurven for å ikke miste for mye trekkraft i kurven. NMJ El 11 drar opp tre B3 vogner, har testet med to lok av denne typen. El 13 drar fint opp ei slerke på fem B3 vogner samt ei G vogn. Disse vognene er ute lys så eventuelt strømopptak på vognene som bremser kan jeg ikke si noe om. NSB teakvogner fra Roco synes noe lettere så disse kan det trekkes noen fler av. Nå skulle vel du ha en del fler vogner i trafikk, så hadde det vært opp stigningen hos meg, måtte det eventuelt rekvireres hjelpelok :-P

Puster litt liv i denne tråden igjen. Påsken er for meg en tid med refleksjoner på så mange måter. Også modelljernbane. Og jeg har kommet frem til at jeg gjør som Svein foreslår i et innlegg noe tidligere i tråden, og bygger en egen heliks og tester med forskjellige lokomotiver og vogner. Føler at dette er riktige veien å gå før jeg handler noe mer eller gjør mer vurderinger av epoker, materiell osv.

For oss som ikke har Skd 224-modellen foran oss (og som etter hvert begynner å bli glade for at vi ikke har den...) fremstår dette som en mildt sagt underlig konstruksjon. Det du skriver om at tannhjulene på hjulakslene har samme tannmodul men forskjellig antall tenner, og dermed forskjellig diameter, er enkelt å forstå. Det som derimot er totalt uforståelig er hvorfor lokene er konstruert sånn. Når du beskriver at man ikke bare kan bytte aksler mellom to lok fordi tannhjulet på den akselen som blir flyttet da vil enten bunne i nabotannhjulet eller ikke få tilstrekkelig inngrep, så er det også helt forståelig. For at det skal være sånn må det imidlertid også være forskjellig avstand mellom hjulakselen og akselen for det ovenforliggende tannhjulet på de to akslene på samme lok, og det er noe jeg aldri har sett noe annet sted. Er det noen på fabrikken som ikke kan måle? For at en sånn konstruksjon skal virke tilfredsstillende må man jo ha forskjeller i omsetningsforholdet lenger oppe i tannhjulsrekka også. For meg fremstår dette som en gedigen konstruksjonstabbe som i et normalt bestiller-/leverandørforhold ville utløst øyeblikkelig retur av hele varepartiet og prioritert ny leveranse uten feil, alternativt økonomisk erstatning til bestiller. Jeg tar muligens ikke veldig mye feil hvis jeg antar at modellene er fremstilt i Kina...?

Nå er det sikkert litt på siden av det trådstarter ønsket med denne tråden - men han har nevnt spesielt Skd224, så for ikke å starte en ny tråd så tar vi det her:

Du har helt rett i dine antakelser ovenfor.
Skd224 er dessverre en feilkonstruksjon - og den passerte gjennom kvalitetskontrollen til NMJ. Alle kan glippe - og det er helt greit så lenge de prøver å rydde opp. - Etter det jeg forsto på Finn, så var dette korrekt på prototypen men den kinesiske produsenten i ettertid endret det på egenhånd og uten å informere NMJ. - Man teller sjeldent tannhjul i gearkassene men det burde vært oppdaget da disse lokene hadde problem med dekodervalg og langsomtkjøring.

De har visst om feilen i ca. 2 år nå. Det som provoserer, er at de i ettertid har latt som ingenting ovenfor kundene og atpåtil laget flere utgaver med samme feil.
Selv om ting tar tid i Kina, så synes jeg de nå har hatt rimelig tid til å finne ut hva de skal gjøre og rette feilen. - De burde også ha en "god sak" overfor kineserne så det burde ikke koste noe for dem.
Jeg blir ytterligere provosert når de planlegger et nytt printkort med kondensator til dette loket, i stedet for å rette åpenbare feil.

- Ellers burde ombuffring og problem med lange tog i utforbakker være et problem som lett lar seg løse med kulisser og kortkoblinger. - Forstår ikke hvorfor man tviholder på det 80 år gamle Märklin-patentet med bøylekoblinger i dag?

Edited by Kjell H. - 12 mars 2015 at 11:47

Det er så mange usikkerhetsfaktorer når det gjelder trekkraft på mj-materiell at det ut over noen generelle regler er umulig å si noe mer spesifikt om de enkelte loktypene.
Generelt trekker boggilok med gummiringer absolutt best siden de gjerne følger ujevnheter i sporet best, men det finnes unntak. Det forekommer også at enkeltmodeller av samme type har nokså forskjellig trekkraft.
Lok med stive rammer (damplok) har generelt lavere trekkraft enn boggilok. Store, tunge lok trekker mer enn små lette lok, osv.
Så er det alle konstruksjonsforskjellene som kan ha stor betydning for trekkraften, som vektfordeling, bevegelighet i akslene og masse andre små detaljer.

Hvor lett de enkelte vogner ruller har selvfølgelig stor betydning, men når det blir noe stigning har også vognvekt mye å si. Vogner med belysning kan rulle svært forskjellig avhengig av hvordan strømopptaket er laget. Det verste er vanligvis vogner med kontaktfjærer som ligger an mot innsiden av alle hjulene. Det gir best strømopptak, men bremser som oftest veldig mye, noe som sammen med stigning fort blir veldig tungt.

Jeg slutter meg derfor helt til det Svein sier - bygg en prøvestrekning og test selv.
Du oppgir at stigningen skal være ca 2,2 promille - men du mener vel 2,2 prosent (22 promille)? Det passer med at du har en helix-diameter på ca 150 cm og 10 cm stigning pr. runde.
Hvis du kunne presse ned stigningen til eksempelvis 8 cm pr. runde ville det være en fordel.

Det er også ekstremt viktig at sporet er jevnt i stigningene, og at overgangene mellom flatt spor og stigningen (lavbrekk og høybrekk) er lange og jevne. For boggilok betyr det ikke så mye, men lange lok med stive rammer (særlig store damplok med mange koblede aksler) kan ofte være veldig følsomme for positive ujevnheter i sporet.

Om vi glemmer SDK 224 litt og kommer tilbake til de andre loken.

Jeg har en del av disse lokene.
Dessverre er det ikke så enkelt at man kan bytte aksler/tannhjul mellom 2 lok og derved få lik gearing. De har forskjellig diameter da hvert tannhjul har lik modul (tannstørrelse) men ulikt antall tenner. Derfor kan man velge om man vil ha et tannhjul som ikke bunner i lagerskålene da det først bunner i nabo-tannhjulet - eller ha så dårlig kontakt med nabo-tannhjulet at man risikerer låsing.

Nå har jeg ikke målt trekkraft på denne modellen, men det er oftest slik at hjul har best friksjon mot skinner når de ikke slurer. Når først sluring inntreffer, så må man redusere pådraget for å gjenopprette max. adhesjon. Her slurer det ene hjulet bestandig.

Har minst 2 ganger skissert en løsning for NMJ. Det krever et spesialtannhjul dersom man ikke vil skifte drivverket komplett. Dette tannhjulet ser ut som et "lite bur" med stenger/ruller i stedet for tenner. Disse stengene er festet i 2 hjul som overfører kraften til akslingen. Årsaken til at man må gjøre det på denne måten, er å få plass til 11 "tenner"/ stenger som ikke bygger mer enn tannhjulet med 10 tenner gjør. Man må derfor svekke påkrympingsområdet der kraften ellers overføres til akslingen. Det kan derfor bli dårlig feste. Derfor er det nytt påkrympingsområde på hvert av hjulene som stengene er festet i.
Dette er ingen ny patent som jeg har funnet opp. Det heter "Cage gear" Den er beskrevet her: http://en.wikipedia.org/wiki/Gear

Asgeir wrote: Jeg har ikke Modellen av Skd 224 selv, men en tanke for ned i mitt hode: er det så enkelt at hvis man bytter en av akslene mellom 2 modeller vil de få lik utveksling og rette problemet? Teoretisk ender man da med 2 lokomotiver som går med ulik hastighet, men de spinner i hvert fall ikke på den ene akslingen. Løsningen forutsetter imidlertid at utvekslingen fra motoren og frem til hjulakslingen er identisk (så jeg har jo ikke veldig stor tro på at dette er løsningen.....)

Et problem som da kan/vil oppstå er diameteren på tannhjulene.
Tannhjul med samme modul og forskjellig tanntall vil automatisk få forskjellig diameter, og det er neppe spillerom for dette i overføringen.
mvh
Bjørn

Skd 224 trekker dessverre alltid mindre enn den kunne ha gjort da den har ulik utveksling på begge akslinger slik at ene akslingen alltid spinner.

For det første beklager jeg feil i mitt innlegg. Det er rettet nå. Mente EL 13, ikke EL 12. 

I forbindelse med en tråd på FB, tok jeg opp spørsmål om trekk- kraft på mine lok, stort sett lok fra NMJ (f.eks. DI 3, EL 11, EL 13, SKD 224). Litt forskjellige tilbakemeldinger, men jeg har en spiral (heliks jeg skal forsere på mitt fremtidige anlegg. Her vil diameteren bli ca. 150 cm, stigningen ca. 2,2 promille og det er fra 50- 70 cm i høydeforskjell. Lokene skal kunne trekke inntil 10 passasjervogner eller 25 godsvogner. Perioden og materiell i bruk frem til 1981. Jeg vet at det har endel å si hvor godt vogner ruller, men materiellet vil representere hva som er produsert for denne perioden av de forskjellige produsenter. Det vil kunne være lys med strømopptak for passasjervognene. Noen som har erfaringer, eller meninger å dele. 

Edited by Sven Ole - 11 mars 2015 at 02:05