Jeg har sett en riktig godbit på tyske Ebay. Det dreier seg om et motorvognsett Bm 67 i 3 deler fra NMJ/Philotrain. Settet ser ut til å være i "mint condition", men det mangler orginaleske. Dette får varsellampene mine til å blinke. Hvilen seriøs samler roter bort orginalesken til et sett som er prissatt til 2250€ ??
Det har vært diskusjoner her på forumet tidligere om at man bør tenke seg om når dyre samlerobjekter selges uten orginalforpakning.

Må likevel si at det frister å tømme sparekontoen og benytte desember til et lite familiebesøk iTyskland

Hei
En del av vurderingen bør også omfatte selgers omdømme, antall gjennomførte handler og prosenten positive feedback. Selv handler jeg ikke med selgere med dårligere rating enn 96% pos. feedback og mindre enn 100 gjennomførte caser.

Lykke til!
mvh
Arne L

Da var den solgt, håper den blir norsk igjen

En veldig trist og slitsom erfaring. Jakten på 100% trygghet er nokså teoretisk. Og når vi snakker om forhandlere er det selvsagt nødvendig å ha et mye større volum for vurdere enn 100 salg. Helt enig der. Min tilnærming er nok myntet mer på at mange privatpersoner på Ebay bruker lang tid på å nå 100 salg. Blant disse finnes et stort flertall redelige personer oftest med samme interesse som oss. Mine erfaringer er udelt positive med ett unntak: Posten somlet bort en pakke. Uansett: gjør en vurdering
mvh
Arne L

Det kan bekreftes at det ikke var noen spesielt attraktiv opplevelse, for å si det pent.....
Jeg var imidlertid så heldig at gjerningsmannen befant seg i Norge og ble oppdaget på et relativt tidlig tidspunkt, så jeg fikk tilbake ca 90% av samlingen. Noe var blitt solgt på finn.no, og der er kjøperne ikke sporbare. Det var allikevel noen av disse som tok kontakt med meg, noe jeg satte svært stor pris på. De aller fleste er jo heldigvis ærlige og redelige.

For en alminnelig budgiver var det få tegn som kunne indikere at dette var en person som ikke hadde rent mel i posen. Man skulle i så fall fulgt ekstremt nøye med på samtlige auksjoner. Etter at saken ble rullet opp fikk jeg alle loggene fra QXL, og da ble det mye lettere å se et foruroligende mønster.
De første auksjonene lå ute bare veldig kort tid, mange bare i noen få timer. Det er jo svært uvanlig, men man må jo se etter når den er lagt ut for å reagere på dette. De fleste ser vel først og fremst på avslutningstidspunktet for å vurdere om de må forte seg eller hvis de ønsker å legge inn bud. Etter hvert som kjeltringen så at dette gikk bra ble han dristigere og lot auksjonene ligge lenger. Den korte liggetiden var også mye av grunnen til at jeg ikke oppdaget det før etter en drøy måned.
At bildene var svært dårlige og at fyren åpenbart ikke hadde noe peiling på det han solgte er ikke noe tegn i seg selv på at man er banditt. Det er mange ærlige folk som både er dårlige fotografer og som selger ting de ikke vet noe om.
Noe som imidlertid kunne fått noen små klokker til å ringe hvis man reflekterte over det var at denne fjompen etter hvert begynte å skrive flåsete tekster i beskrivelsene. Av alle auksjoner og salgsannonser jeg har sett på forskjellige nettsteder har jeg sett veldig mange ubehjelpelige og lite informative beskrivelser, og noen ganger humoristiske, men aldri noensinne flåsete uttrykk - bare i dette tilfellet. Man kan godt være en ærlig selger med fine objekter selv om man ikke er noen stor litterat, men ærlige folk er nettopp det - ærlige og oppriktige.

Jeg er ikke uten videre enig i at en person som selger en hel masse over kort tid har et forklaringsproblem dersom vedkommende er nyregistrert. Noen finner ut at de har for mye eller har endret samleinteresse og vil realisere en del av samlingen. Det forekommer også at noen arver samlinger og ikke har denne interessen selv. Det kan være årsaken ved salg av supermodeller uten originalesker og eventuelle sertifikater. Modellen kan ha stått i vitrineskap i flere år, og under opprydding har arvingene kanskje funnet esker og slikt på et annet sted og vet ikke hva det er til.
Helt sikker kan man aldri være, men de organiserte nettauksjonene som QXL og Ebay har mer kontroll på brukerne enn eksempelvis finn.no. Man må uansett bruke egen vurdering og se etter eventuelle faresignaler.

For øvrig vil jeg sterkt anbefale å lage lister over alt sitt materiell, også materiell som ikke er supermodeller med sertifikater og unike serienummer. Jeg har alltid ført lister over alt jeg har anskaffet med anskaffelsesdato, pris og eventuelle andre relevante opplysninger, og nummerert hver enhet med mitt eget listenummer på undersiden og på esken. Det var svært praktisk både overfor politiet og forsikringsselskapet. Da politiet kom til kjeltringen kunne de umiddelbart fastslå at det de fant samsvarte med de listene jeg leverte ved anmeldelsen, og forsikringsselskapet anså listene som fullgod dokumentasjon på hva jeg hadde hatt når jeg til slutt skulle få oppgjør for det som ikke kom til rette. Hvis man har spesielt verdifulle modeller kan det også anbefales å fotografere dem, gjerne på et sted i huset som viser at man har tatt bildet hjemme hos seg selv.