MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Rødberg
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Rødberg

 Post Reply Post Reply Page  <123>
Author
pkonc View Drop Down
Veteran
Veteran
Avatar

Joined: 23 juni 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 208
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote pkonc Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 21 juli 2014 at 18:10
I tømmer sesongen gikk det dobbel SKD 220C i togene i flere år, det finnes bilder av både røde og grønne traktorer sammen foram tømmertog........ til og med på et post kort om jeg ikke husker helt gæli........ eller var det i et PS jeg så det ?
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 21 juli 2014 at 23:25
Helt uten at vi egentlig hadde noe spesielt ønske om det har vi i år fått anledning til å sammenligne trekkraften til 1 stk damplok type 21b mot trekkraften til 2 stk Skd 220c i samme type kjøring på Krøderbanen.
Trekkraftdiagrammene viser at type 21b skal kunne trekke ca 160 tonn i 20 km/t i 22 promille stigning. Dette er maksimal trekkraft, om togvekten blir større vil man ikke komme opp.
220c alene kan i samme stigning trekke ca 170 tonn, men da vil hastigheten ikke bli større enn ca 5 km/t. Hvis man vil opp i 20 km/t kan ikke togvekten være større enn ca 60 tonn.
2 stk 220c kan følgelig klare å få med seg godt over 300 tonn. Da må man imidlertid ha god tålmodighet, full termos og stor matpakke. Så stor belastning i lang tid har den neppe godt av heller. Ved samme maksimaltogvekt som type 21b klarer i 20 km/t greier 2 stk 220c bare ca 15 km/t.

Våre erfaringer viser at dette stemmer bra. 220c kan dra med seg nesten utrolig mye til å være et så lite lokomotiv, men da er det bare så vidt det kreker seg fremover. Allikevel kan det nok tenkes at de som var lei av damploktjeneste så på den som et fremskritt, 220c er jo enkel og behagelig å betjene.
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 22 juli 2014 at 15:09
Det er et bilde fra 1986 i numedalsboka som viser dobbel skd 220 med 28 vogner lastet med tømmer på veggli stasjon retning Kongsberg
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
pkonc View Drop Down
Veteran
Veteran
Avatar

Joined: 23 juni 2008
Location: Norway
Status: Offline
Points: 208
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote pkonc Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 22 juli 2014 at 17:50
Originally posted by kokken kokken wrote:

Det er et bilde fra 1986 i numedalsboka som viser dobbel skd 220 med 28 vogner lastet med tømmer på veggli stasjon retning Kongsberg
 
 
Det skulle vel utgjøre ca 670 tonn med 12 tonns akseltrykk som var det som gjaldt........ skulle være nok på to traktorer det Smile
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 22 juli 2014 at 22:34
Originally posted by pkonc pkonc wrote:

Originally posted by kokken kokken wrote:

Det er et bilde fra 1986 i numedalsboka som viser dobbel skd 220 med 28 vogner lastet med tømmer på veggli stasjon retning Kongsberg

  
Det skulle vel utgjøre ca 670 tonn med 12 tonns akseltrykk som var det som gjaldt........ skulle være nok på to traktorer det Smile


Sydover er bestemmende stigning bare 6 promille, men selv om ikke aksellasten var fullt utnyttet måtte det vært to traktorer for å få med seg et så tungt tog.
Det som er mer overraskende er hvis man kjørte så store tog med 220c, siden de er utstyrt med førerbremseventiler som bare er tillatt for toglengder opp til 28 aksler (14 toakslede vogner).
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 24 juli 2014 at 09:46
Er det noen som vet om det har stått en vannstender på Rødberg stasjon og evt hvor? Har kikket på flere bilder men ikke funnet noe.
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 28 juli 2014 at 15:19
Jeg har en vag formening om at jeg har sett en vannstender på Rødberg for 30-40 år siden, men det kan jo være feil (en såkalt "erindringsforskyvning").

Det ville være merkelig om det ikke har stått minst en vannstender der, og siden det var regulær dampdrift dit helt til høsten 1970 ville det være like merkelig om det ikke var en virksom vannstender til siste slutt. Å drive regulær dampdrift uten tilfredsstillende vannfyllingsmuligheter på passende steder er nesten utenkelig.
Hvordan det ble fylt vann på Rødberg i 1974 da UHB arrangerte en tur dit med lok 252 husker jeg ikke. Hvis man leter i bilder fra den tiden kan det kanskje avklares. Da vi kjørte til Rødberg med 236 i 1978 var det med sikkerhet ingen virksom vannstender der, vi måtte fylle vann med brannslange borte ved kraftstasjonen. Så vidt jeg vet ble det også fylt vann ved kraftstasjonen de to gangene etter 1978 som det gikk damplok helt til Rødberg.
Noe vanntårn har det neppe noen gang vært på Rødberg, i så fall hadde det nok vært inntegnet på stasjonsplanene. Behovet for vanntårn var nok heller ikke tilstede, de topografiske forholdene ligger til rette for tilførsel av vann med god kvalitet, stor kapasitet og høyt trykk rett fra vannledningsnettet.
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 30 juli 2014 at 06:52
Dette bildet er fra UHB-turen i 1974. Den viser at man hentet vann fra en brannkum.


Rødberg 20.10.1974, 21b 252 med UHB utfluktstog. Foto: Svein Sando
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 30 juli 2014 at 15:59
Var slik påfylling av vann på 40-60-tallet også eller ble dette en løsning mot slutten av driftstiden?

Edited by kokken - 30 juli 2014 at 16:00
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 30 juli 2014 at 16:02
Jeg vil tro dette var en særordning, for å tilkalle brannvesenet hver gang loket skulle ha vann i regulær drift ville vært for komplisert.
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 30 juli 2014 at 16:07
Det kan hende at man hadde brukbar tilgang på vann inne i lokstallen.
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 30 juli 2014 at 16:25
Så lenge det ikke er dokumentert noe om vannstender og/eller vanntårn på Rødberg blir jo det meste antagelser.
Det er imidlertid tilnærmet 100% sikkert at det har vært ordinær vannfyllingsmulighet (sannsynligvis med vannstender) på Rødberg fra banens åpning og nær opp til slutten av dampdriften i 1970. Noe annet er helt utenkelig. Da banen ble bygget var dampdriften det normale, og da var det en selvfølge å sette opp vannstendere og/eller vanntårn på endestasjoner og andre steder hvor det var hensiktsmessig.
Vannfyllingsmulighet med stor kapasitet inne i lokstaller har ikke vært vanlig. Når lok stod i stallen kunne man ved behov legge en vanlig vannslange oppi tenderen, og så kunne den stå og fylle langsomt.
Å måtte kjøre inn i lokstallen for å fylle vann er svært upraktisk. Vannstendere/vanntårn var normalt plassert ved togspor for at man skulle kunne fylle uten å måtte flytte loket. På endestasjoner var de gjerne plassert i nærheten av svingskiva, dit skulle man jo allikevel for å snu loket.
Å fylle fra brannkum er heller ikke akseptabelt i alminnelig drift. Som en midlertidig løsning kan det dog ha forekommet, man trenger ikke tilkalle brannvesenet for sånt. Det holder å sette ned en kumstender på vannuttaket.
Det er mulig at vannstenderen på Rødberg ble skadet på en eller annen måte (kanskje frostskadet?) på slutten av damptiden. Hvis man da så for seg at dampdriften ville opphøre om få år kan det godt tenkes at man brukte brannkum for fylling i stedet for å koste på en reparasjon. Om vannstenderen var blitt ødelagt mange år tidligere, eksempelvis på 50-tallet, ville det vært ytterst merkelig om den ikke ville blitt reparert.
Back to Top
Bhal View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Status: Offline
Points: 189
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Bhal Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 31 juli 2014 at 21:05
Har benyttet sommervarmen til å lete etter vannstenderen på Rødberg, og fant den.
I det minste på papiret. Men kombinasjonen sund jernbanefornuft og kilden tilsier at den helt klart har eksistert.
Kilden er Teknisk Ukeblad nr 46, 18 november 1927. Her er det en større artikkel "Numedalsbanen" av Overingeniør S.A Lund om forhistorie, utførelse etc. som går fra side 445 til side 560.
 
Hvis jeg lykkes så er dette linken:
 
Om vannstasjoner finnes følgende;
side 451: foruten Rødberg har to mellomstasjoner vannstasjon og en finnes i reserve på fri linje.
side 459, stasjonene: Lampeland og Veggli er utstyrt med vannstendere.
Rødberg stasjon er utstyrt med nødvendige omløpsspor og et kortere buttspor med lasterampe for frilast.
Her er oppført lokomotivstall for 2 lokomotiver og med tilbygget betjentrom, dreieskive og vannstender.
Så er det bare å finne ut eksakt hvor vannstenderen sto, når den forsvant og hvorfor.
 
Tillegg kl 21:24
I sin "reisebeskrivelse" Damp på Numedalsbanen i 1970, en tur EWJ og CFT gjorde tur-retur skriver EWJ kun om vannfylling på Veggli begge veier. Indikerer kanskje at med damplokene stasjonert i Kongsberg var ikke vannfylling i Rødberg noen kritisk faktor.
Tillegg slutt
 
For spesielt interesserte kan også nevnes at stasjonsbygningen på Rødberg opprinnelig var kraftanleggets handelsforening, og artikkelen sier også at "I direkte fortsettelse videre østover et par hundre meter ligger kraftstasjonens sporgruppe med innløp i selve kraftsstasjonen."
Man skilte altså opprinnelig på hva som var NSB's spor og hva som var kraftverkets spor.
 
med sommerhilsen
Bjørn
 


Edited by Bhal - 31 juli 2014 at 21:31
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 31 juli 2014 at 23:37
Originally posted by Bhal Bhal wrote:


Rødberg stasjon er utstyrt med nødvendige omløpsspor og et kortere buttspor med lasterampe for frilast.
Her er oppført lokomotivstall for 2 lokomotiver og med tilbygget betjentrom, dreieskive og vannstender.
Så er det bare å finne ut eksakt hvor vannstenderen sto, når den forsvant og hvorfor.
 
Tillegg kl 21:24
I sin "reisebeskrivelse" Damp på Numedalsbanen i 1970, en tur EWJ og CFT gjorde tur-retur skriver EWJ kun om vannfylling på Veggli begge veier. Indikerer kanskje at med damplokene stasjonert i Kongsberg var ikke vannfylling i Rødberg noen kritisk faktor.

Formuleringen "Her er oppført lokomotivstall for 2 lokomotiver og med tilbygget betjentrom, dreieskive og vannstender" kan tyde på at den stod i nærheten av dreieskiven og lokstallen. Det er jo også naturlig på en endestasjon. Den mest hensiktsmesige plasseringen sett fra lokdriftens side ville være langs sporet før man kom frem til svingskiven slik at man kunne oppnå best balanse ved snuing.

At det i 1970 ble fylt vann på Veggli indikerer vel ikke at vannfylling på Rødberg ikke var kritisk, tvert imot. Med tunge tog og skifting underveis var nok ikke de 7,7 tonn vann som en type 21 har med seg noe utpreget overskuddsforetak. Banen er 9 mil lang, og ved skifting går det med utrolig mye vann. Strekningen Veggli-Rødberg er 32 kilometer, og har banens sterkeste stigninger. Hvis man har grei mulighet til å fylle vann underveis på 64 kilometer gjør man det. Reisebeskrivelsen forteller jo også indirekte om stort vannforbruk fra Rødberg til Gvammen, og med skifting og opphold på Rødberg var det nok greit å fylle opp.
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 01 august 2014 at 20:09
I dag har jeg vært en tur på Rødberg i forbindelse med hjemreise fra hytta. Jeg leita rundt og fant en sokkel mellom svingskive sporet og det ekstra sporet. Jeg skal legge ut bilde senere. Men når denne forsvant det er ikke lett og si, men søken etter svar fortsetter☺
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
Bhal View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Status: Offline
Points: 189
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Bhal Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 01 august 2014 at 22:27
Som Helge skrev så er det driftsmessig fornuftige området for plassering av en vannstender langs sporet inn til svingskiva, og hvis du har funnet en sokkel i dette området som kan ha vært til en vannstender er jo det helt topp.
 
Til Helge: Gikk ut i fra at EWJ hadde nevnt det om det var fyllt vann på Rødberg, og tenker som så at største togvekt på strekket Veggli-Rødberg-Veggli er fra Rødberg og tilbake. Hvis det var vogn som ikke skulle til Rødberg hadde i det minste jeg ganske enkelt latt dem stå på Veggli. Stigningen opp fra Veggli krever vann, men da er også det meste gjort.
Kneika opp fra Rødberg igjen har helt klart gått langsomt, men damp og vannforbruket behøver derfor ikke vært ekstremt stort. Derfor min konklusjon om at vannfylling på Rødberg kanskje ikke var kritisk.
Og hadde det vært ansett som driftsmessig kritisk så hadde det nok vært stender der og vann haddde blitt fyllt, uansett om EWJ skrev om det eller ikke.
 
mvh
Bjørn
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 01 august 2014 at 22:49
For å få klarhet i dette må vi spørre EWJ som har skrevet artikkelen det henvises til, men det er jo ikke sikkert at han husker absolutt alle slike detaljer etter 44 år.
EWJ skriver også at det var vannfylling på Lampeland på oppturen, det er bare 20 kilometer fra Kongsberg. For meg indikerer det at lokpersonalet gjorde det som er helt naturlig - man fyller opp med vann alle steder hvor man stopper og hvor det er mulig å fylle på en noenlunde grei måte. Da ville det også være naturlig å fylle vann på Rødberg, men for de fleste (les: sånne som oss) er det å fylle vann på en endestasjon hvor loket også skal snus så naturlig at det ikke er så merkelig om EWJ ikke nevner det. At noe ikke nevnes betyr jo ikke at det ikke har skjedd....

Edited by H. Lindholm - 01 august 2014 at 22:49
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 august 2014 at 01:03
Her er det bilde av det som jeg mener er rester etter en vannstender. Man ser tydelig et hull for selve vannrøret, skinnestumpen som ble brukt til å stoppe vannstenderen fra og svinge rundt, samt denne trelemmen.
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
Bhal View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Status: Offline
Points: 189
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Bhal Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 august 2014 at 09:25
Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:

For å få klarhet i dette må vi spørre EWJ som har skrevet artikkelen det henvises til, men det er jo ikke sikkert at han husker absolutt alle slike detaljer etter 44 år.
EWJ skriver også at det var vannfylling på Lampeland på oppturen, det er bare 20 kilometer fra Kongsberg. For meg indikerer det at lokpersonalet gjorde det som er helt naturlig - man fyller opp med vann alle steder hvor man stopper og hvor det er mulig å fylle på en noenlunde grei måte. Da ville det også være naturlig å fylle vann på Rødberg, men for de fleste (les: sånne som oss) er det å fylle vann på en endestasjon hvor loket også skal snus så naturlig at det ikke er så merkelig om EWJ ikke nevner det. At noe ikke nevnes betyr jo ikke at det ikke har skjedd....
 
Og det gjorde jeg i går kveld via mailfunksjonen i "Stasjonen", og her er svaret jeg fikk;
Hei Bjørn!
Dette er så lenge siden at jeg ikke er så skråsikker på hvordan det var, men her er hva jeg mener:
Det var bare vannfylling i Kongsberg og på Veggli (begge veier). På Rødberg tror jeg ikke det var noen vannstender ute, men jeg tror det var mulighet for vannfylling i lokstallen.
Mvh. Erik
 
Og nærmere en fullstendig avklaring kommer vi nok ikke. Som du er inne på Helge, 44 år er lang tid.
Men fundamentet som Kokken har funnet virker jo lovende, og til bruk på et MJ-anlegg ville nå jeg tatt dette som bekreftelsen på at "her sto den".,
Men det hadde jo vært interresant å finne ut når stenderen på Rødberg forsvant, og hvorfor.
 
mvh
Bjørn
 
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 august 2014 at 09:41
Det skal jeg være enig, hadde vært interessant å finne ut når den forsvant. Men når det gjelder vanntilførsel inne i lokstallen så var ikke dette tilfelle før dampen forsvant. Da den ene lokstallplassen ble ombygget til å lagre buss. Hvertfall hvis vi skal tro på NSB's byggningsbeskrivelse av rødberg stasjon. Men hvem kan ha informasjon vedrørende vannstenderen, jernbaneverket? Eller jernbanemuseet?
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 august 2014 at 11:01
Ja her har vi nok svaret. Fundamentet passer til de senere typene vannstendere. Det hadde vært fint med et bilde som viser hvor i landskapet den befinner seg.

Her et bilde av samme type stender på Ski i 1979:


Utsnitt av samme bilde:


De to skinnene som var boltet sammen fot-mot-fot var søylen som bar selve stenderrøret. De eldre typene stendere var av støpejern og "selvbærende", mens denne typen hadde et tynnvegget jernrør som ikke var kraftig nok til å bære utliggerrøret. I utgangspunktet var det ikke noen "stopper" på toppen av bæresøylen, men der det var nødvendig ble slike satt på for å hindre at utliggerrøret svingte ut til uønskede posisjoner (som på Ski hvor det var kontaktledning på nabosporet).

Trelemmen dekker over kummen hvor selve fylleventilen var plassert i frostsikker dybde. Helt inntil trelemmen ser det ut til å være et rundt hull som er gjenmurt, litt mindre enn hullet etter stenderrøret. Der var antagelig søylen med rattet for fylleventilen plassert.

Flere utsagn tyder på at stenderen ikke var i bruk helt til siste slutt på damptiden. Så lenge man ikke har noen sikker kilde vet vi jo ikke hva årsaken kan være, men det er nærliggende å tro at frost er årsaken. Fylleventilen er plassert frostsikkert dypt nede i en kum hvor det skal være et ekstra kumlokk omtrent halvveis nede i kummen som ekstra sikring. Like etter fylleventilen skal det være et dreneringshull som skal tømme hele stenderrøret for vann etter bruk. Hvis dette hullet ikke etterses og holdes åpent kan det stoppes til av rustflak e.l. Det kan da bli stående vann i stenderrøret, og det sprekker når frosten kommer (nettopp dette skjedde på Ski rundt 1980-81).
Om det skyldtes frost eller noe annet, så kan jeg ikke se noen annen årsak til å slutte å bruke vannstenderen enn at den ble utsatt for en skade som det ble ansett som for kostbart å utbedre når man allikevel snart skulle slutte med dampdriften. Hvis man hadde vanntilførsel med god kapasitet i lokstallen var det nok enklere å sette opp en kran med stor dimensjon og slangetilkobling der.

Etter at dampdriften opphørte ble mange vannstendere stående i mange år, og flere av dem var brukbare inntil de ble ødelagt eller fjernet av en eller annen årsak. Personalet som drev med ugressprøyting var spesielt glade i vannstenderne, det var den raskeste og enkleste måten å fylle sprøytetankene deres på.
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 august 2014 at 12:29
Der hvor den rød pilen er ligger denne sokkelen, så den er plassert på svingskive sporet.

Når det kommer til modellbyggingen av denne stasjonen, skal man gå ut ifra at det er var en slik vannstender som du viser til på bilde ovenfor eller skal man gå utifra at det var en av de stenderne som Steinar & Steinar kom med i byggesett? 

Denne typen stender som er på bilde når ble disse tatt i bruk, hvis de er av eldre type?
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 august 2014 at 14:20
Jeg vil tro at stenderen fra Ski er omtrent fra samme persiode som Numedalsbanen ble bygget, og siden fundamentets rester virker å passe godt med den på Ski, er det vel gode grunner til å tro at det var en slik en. S&S sin vannstender er vel mer forsegjort, så vidt jeg husker, og den tiden var vel forbi i 1927 at de spanderte slike påkostede vannstendere, selv ikke på Ski, og langt mindre på en sidebane som egentlig ikke skulle blitt driftsbane engang.
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 august 2014 at 18:37
Ja se der kom plasseringen - akkurat der jeg mente den burde ha vært....

Jeg vet ikke hvordan vannstenderen til Steinar & Steinar er, men den er muligens omtrent slik som den som stod på Hønefoss? Det var en støpejernstender, her fotografert i 1977:




Når man gikk bort fra støpejernstendere og over til de enklere med skinnestolper vet jeg ikke. Det kan jo også ha forekommet flytting og gjenbruk av vannstendere. Vannstenderen i bakken ovenfor Verma på Raumabanen ble ikke satt opp før tidligst på begynnelsen av 20-tallet, men den er av tilsvarende type som Hønefoss-stenderen (dog med litt avvikende utliggerrør).

Stenderen ved Verma er for øvrig litt interessant av flere grunner. Den står ikke på noen stasjon men ute ved linjen, og den har vanntilførsel fra en liten dam litt lenger oppe i lia. Gjennom dammen renner en liten bekk, så det er alltid nok vann der. Tilførselsledningen har stort tverrsnitt og er ikke lang, så kapasiteten er stor. Hvis man er litt for sen med å stenge for vannet blir det vått over alt. Veldig vått.....

Her tømmes Vermastenderen for rustvann før en vannfylling i 1986:

Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 august 2014 at 12:00
Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:

Ja her har vi nok svaret. Fundamentet passer til de senere typene vannstendere. Det hadde vært fint med et bilde som viser hvor i landskapet den befinner seg.

Her et bilde av samme type stender på Ski i 1979:


Utsnitt av samme bilde:


De to skinnene som var boltet sammen fot-mot-fot var søylen som bar selve stenderrøret. De eldre typene stendere var av støpejern og "selvbærende", mens denne typen hadde et tynnvegget jernrør som ikke var kraftig nok til å bære utliggerrøret. I utgangspunktet var det ikke noen "stopper" på toppen av bæresøylen, men der det var nødvendig ble slike satt på for å hindre at utliggerrøret svingte ut til uønskede posisjoner (som på Ski hvor det var kontaktledning på nabosporet).

Trelemmen dekker over kummen hvor selve fylleventilen var plassert i frostsikker dybde. Helt inntil trelemmen ser det ut til å være et rundt hull som er gjenmurt, litt mindre enn hullet etter stenderrøret. Der var antagelig søylen med rattet for fylleventilen plassert.

Flere utsagn tyder på at stenderen ikke var i bruk helt til siste slutt på damptiden. Så lenge man ikke har noen sikker kilde vet vi jo ikke hva årsaken kan være, men det er nærliggende å tro at frost er årsaken. Fylleventilen er plassert frostsikkert dypt nede i en kum hvor det skal være et ekstra kumlokk omtrent halvveis nede i kummen som ekstra sikring. Like etter fylleventilen skal det være et dreneringshull som skal tømme hele stenderrøret for vann etter bruk. Hvis dette hullet ikke etterses og holdes åpent kan det stoppes til av rustflak e.l. Det kan da bli stående vann i stenderrøret, og det sprekker når frosten kommer (nettopp dette skjedde på Ski rundt 1980-81).
Om det skyldtes frost eller noe annet, så kan jeg ikke se noen annen årsak til å slutte å bruke vannstenderen enn at den ble utsatt for en skade som det ble ansett som for kostbart å utbedre når man allikevel snart skulle slutte med dampdriften. Hvis man hadde vanntilførsel med god kapasitet i lokstallen var det nok enklere å sette opp en kran med stor dimensjon og slangetilkobling der.

Etter at dampdriften opphørte ble mange vannstendere stående i mange år, og flere av dem var brukbare inntil de ble ødelagt eller fjernet av en eller annen årsak. Personalet som drev med ugressprøyting var spesielt glade i vannstenderne, det var den raskeste og enkleste måten å fylle sprøytetankene deres på.

Hva stod det på dette skiltet som er på toppen av vannstenderen? Ikke lett og lese utfra bilde.
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
jevistad View Drop Down
FREMO-forummedlem
FREMO-forummedlem
Avatar

Joined: 02 november 2004
Location: Norge
Status: Offline
Points: 1286
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote jevistad Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 august 2014 at 13:29
Originally posted by kokken kokken wrote:

Originally posted by H. Lindholm H. Lindholm wrote:

Ja her har vi nok svaret. Fundamentet passer til de senere typene vannstendere. Det hadde vært fint med et bilde som viser hvor i landskapet den befinner seg.

Her et bilde av samme type stender på Ski i 1979:



Hva stod det på dette skiltet som er på toppen av vannstenderen? Ikke lett og lese utfra bilde.

Kanskje et slikt, dialektvarianter forekom. Det er vel ikke så aktuelt med en slik advarsel på Rødberg :-)


Edited by jevistad - 03 august 2014 at 13:33
Back to Top
ses View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 09 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 3920
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote ses Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 august 2014 at 13:29
Høyspenning livsfare.
Det er sikkert et generelt skilt som fulgte med elektrifiseringen av Østfoldbanen som ble satt opp alle steder hvor det var fare for at man kunne komme i nærheten av høyspenningsledningene. Det virker å være av emalje. Mener teksten videre er noe slikt som "Ledningene med fester må ikke berøres-"
Back to Top
Bhal View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Status: Offline
Points: 189
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Bhal Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 august 2014 at 13:36
Vil anta det er samme advarselskiltet som sto på damplokene, diesellokene og traktorene.
De to øverste radene er "Forsiktig, Høyspenning". På de fleste skiltene mener jeg dett stod i to rader, men det fantes også skilter hvor dette sto på samme rad.
Deretter en regle om ikke å komme nær ledningene eller beftigelsene deres med ildverktøy, vannslange eller annet.
(Husker ikke teksten i detalj)
 
mvh
Bjørn


Edited by Bhal - 03 august 2014 at 13:38
Back to Top
kokken View Drop Down
Fremo og MjF medlem
Fremo og MjF medlem
Avatar

Joined: 24 mars 2007
Location: Norway
Status: Offline
Points: 728
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote kokken Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 august 2014 at 15:53
Nei du har nok rett i det Jon Einar. Ville det stått noe som helst på Rødberg, i og med at det ikke er en elektrifisert bane?
Mvh

Tom-Andrè Engebretsen
http://www.kokken.mj-blogger.no
Back to Top
Bhal View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Status: Offline
Points: 189
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote Bhal Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 03 august 2014 at 16:55
Med 93 km til nærmeste kjøretråd stod det nok ikke noe slikt skilt på vannstenderen på Rødberg nei.
mvh
Bjørn
Back to Top
 Post Reply Post Reply Page  <123>

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,094 seconds.