MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum
Programmeringssporet |
Post Reply 
|
Page <12345 7> |
| Author | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
programmeringssporet 
Veteran 
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
 Post Options
 Thanks(0)
 Quote Reply
 Posted: 17 august 2016 at 22:43 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
MultiControl versjon 0
N-strekningsmodulen skal være Analog likestrøm nå i starten. Jeg trenger derfor en håndkontroller for dette. Tanken er da å lage en kontroller som både kan brukes Analogt og digitalt både sammen med Roco Multimaus, men også sammen med andre kontrollbusser som f.eks. LocoNet, og det hadde også vært fint med en trådløs versjon. Her er mitt første forsøk, basert på en Arduino UNO.  Denne første versjonen har fire trykknapper, men funksjonalitet lik Lenz 100, hvor det er en knapp for å øke hastigheten med et step, en knapp for å øke med 10 step, og tilsvarende to knapper for å redusere hastigheten. Når lokket er stoppet får knappene andre funksjoner. knapp 1 for å gå inn i menyen for å velge DCC adresse, med direkte valg på adresse 1 2 og 3. Knapp 4 brukes for å legge til 3 hver gang den trykkes ned dcc adresse 10 får man da ved å trykke 3 ganger på knapp 4 (3 x 3 = 9) og deretter på knapp nr 1 (9+1=10). knapp 2 og 3 velges for å sette kontroller i kjøremodus enten forover eller bakover. Knapp 4 er konfigurasjon. Det eneste tilbakemeldingen i denne versjonen er en RGB Lysdiode, som blinker i forskjellige mønstre og farger avhengig av status. Hovedhensikten med denne versjon 0 - er å teste ergonomien. Jeg fant fort ut at kontrolleren var for liten. Derfor lagde jeg en litt større kontroller, hvor det også er satt av plass til et XPressNet grensesnitt.  Til slutt et bilde hvor jeg har laget et XPressNet grensesnitt til Arduinoen og koblet til slaveinngangen på den sorte Roco boksen, og helt til venstre noen flere 3d printede komponenter til senere versjoner av kontrolleren.  Edited by programmeringssporet - 17 august 2016 at 22:51 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 08 august 2016 at 10:28 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
3d-printed Skyggestasjon
 Jeg har lenge sett etter alternative løsninger for å bygge underlag til spor. Tradisjonelt treverk har utfordringer både med at det tar lang tid å legge, og ofte gir dårlig spor som igjen fører til avsporinger. Årsaken er ofte dårlig håndtverk. Et annen problem er at all borringen og sagingen gir støv, som igjen gir dårlig regularitet på togene. Erfaringen med Capa plater og balsa som omtalt tidligere er gode. Her er det kniv som gjelder for å kutte. På N-skala modulen har jeg valgt å lage sporunderlaget, først med en 3mm kapa plate, deretter 3 millimeter balsa og over dette 3 millimeter Capa igjen. Deretter kan sporet legges med Woodland 3 mm skinneunderlag. Dette gir et underlag som gir meget god støydempning, og myke overganger til stigninger. Sporunderlaget bør støttes opp ganske tett. For å få denne strekningsmodulen kjørbar uavhengig av andre moduler, lager jeg en skyggestasjon. Denne har to gjennomgående spor, og 4 buttspor. Stasjone ligger på tvers av 10mm aluminiumsprofiler, og med høyde 0, som tilsvarer overkanten av modulkanten som er på toppen av 20mm aluminiumsprofilene. For å feste sportraseen til aluminiumsprofilene har jeg laget et 3d printet feste. Bildet under viser versjon 2 og 3. Versjon 3 har mange monteringshull både vertikalt og horisontalt, for feste av sportraser og for eventuelle fremtidige behov. Profilen egner seg for enkeltspor i H0 eller dobbeltspor i N.  Jeg har også laget en trippelversjon. Det er 5 av dem som er fundamentet til skyggestasjonen.  Rammen er åpen. for å hindre katastrofer ved avsporinger har jeg laget profiler på Siden. Først tegnet jeg en master, med lengde 5 cm. Under kan man se denne, og hvordan den har spor som klemmer sammen capa platene og balsaplaten. På denne måten kan jeg lage stasjonen uten lim, slik at det er lett å fjerne den, hvis det ikke lenger er behov for den.  Masteren er ikke brukt, men den er grunnlaget for en trippelversjon med skruefester som er montert ved hver aluminiumsprofil. En på hver side. Tilsammen blir det da 10 stk av denne:  Det er variabel avstand mellom aluminiumsprofililene, ca 25 - 40 cm. Jeg har derfor behov for en profil, mellom standardprofilene, som er lengdetilpasset i hvert enkelt tilfelle. Da laget jeg tegningen under, hvor jeg kan tilpasse lengden på hver profil før jeg 3d printer dem, like enkelt som å sette sammen bilder i f.eks. Paint.  Årsaken til denne moduloppbyggingen er at jeg kan printe max ca 20 x 20 x 20 cm. For å sette dem sammen ha rjeg laget noen clips. Her er det skruehull, men de nyeste versjonene fungerer greit uten skruer.  Tilslutt et bilde som viser en spesialversjon av clipset med 15 graders vinkel. Alle bildene viser hvilken side som er ned under printing, og det er ganske imponerende hvor godt printeren fester til iunderlaget ved printing  Kanskje litt vanskelig å se hvordan dette er bygget opp, men ved å sammenligne tegningene med bildet av stasjonen - bør det være mulig å se set. Den nederste tegningen viser clipset omtrent midt i bildet av stasjonen. Edited by programmeringssporet - 08 august 2016 at 10:59 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 01 august 2016 at 22:57 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
3d Printed DCC Decoder ?
Nei det er vel noen år til det blir teknologisk mulig, selv om det i dag er mulig å printe med isolert og ledende materialer. Men en enkel ting å lage er 3dimensjonale maler av f.eks. dekodere som man kan bruke for å teste om det er plass til en bestemt dekoder i et lite lokomotiv. Tran har en liten dekoder som er et alternativ i små N-skala lokomotiver, hvor det ikke er plass til en vanlig 6 pins dekoder. Ved hjelp av web-verktøyet på www.tinkercad.com kan man enkelt lage en 3d-mal. Verktøyet er gratis å bruke, etter registrering.  Verktøyet fungerer ved at man henter ett object fra menyen til høyre, og plasserer den på arbeidsbordet, og deretter drar den ut til rett størrelse. Deretter er det bare å eksportere en .sti fil for 3d printing. Her et bilde som viser en Uhlenbrock 73410 Microlokdecoder, og "kopien" til venstre, og Tran kopien til høyre.  Edited by programmeringssporet - 01 august 2016 at 23:06 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 juli 2016 at 05:22 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
N-Skala modul.
Jeg har lett etter inspirasjon for et tysk N-skala annlegg lenge. Nå har jeg funnet det. Dette blir sansynligvis et flerårig prosjekt før dette blir kjørbart. Planen er å bygge en forenklet utgave av en stor tysk sekkestasjon på en seksjon. For å få en kjørbar testbane raskt vil jeg bygge en strekningsseksjon først. Testmdulen har lært meg mye om bruk av Aluminiumsprofiler, Balsa og Kapa plater som byggematerialer. På testmodulen måtte jeg tilslutt forsterke den med noen 10mm firkantmoduler. Her et bilde fra undersiden.  Vi kan her se de tynnere 10mm profilene som er lagt inn mellom langsidene (20mm profiler) På N-skala modulen startet jeg derfor med å bygge rammen med 20mm og 10mm firkantprofiler, samt 10mm L profiler. På innsiden av 20mm profilene har jeg festet L profilene, som 10mm profilene er festet till. På denne modulen har jeg brukt pop-nagler istedenfor skruer - og det sparer ganske mye tid. :   Dette vil være en strekningsmodul hvor hovedsporet vil være dobbeltspor med omtrent konstant stigning på 21 promille omtrent hele veien, med unntak av en stasjon hvor det vil være flatt. Jeg har lagt en 3mm kapa plate oppe i rammen for å prøvekjøre sporplanen, uten høydeforskjeller. Samtidig eksperimenterer jeg med 3D skriveren for å lage fester for skinneunderlaget for å få stigninger. Når dette er klart, kan jeg begynne å skjære ut sportraseene i kapa platen. Edited by programmeringssporet - 23 juli 2016 at 05:39 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 03 juni 2016 at 00:08 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Ting tar tid - Erfaring med 3D printer.
Da Kjell & Co åpnet i Norge i oktober 2015, hadde de tilbud på bl.a. et byggesett for 3D printer. Nå er jeg ferdig med å bygge den. Det er oppgitt at det tar ca 30 timer å bygge den, og det er nok også min erfaring. Jeg satte av et par timer i noen kvelder inntil den nå ble ferdig. Jeg leser at mange sliter med å få den stabil. Minerfaring etter en uke er at etter noen innjøringsproblemer - som stort sett skyldes skruer som løsner - fungerer den utmerket.  Øverst fra Venstre første forsøk, hvor hovedfeilen var glipp i X-aksen. Det ser man tydeligere på forsøk to, hvor printer starter ett sted, før den flytter seg helt feil. Forsøk tre er dette rettet. Neste forsøk (Under til venstre) kan vi se at det fungerer, men skrivehodet var litt for høyt over platen (skal være 0.35mm) slik at utskriften løsnet fra platen, og da var det bare å avbryte. Etter justering av Z-aksen ble det bedre, slik at jeg fikk ut prøvemodellen i det femte forsøket. 3D printeren fungere nå utmerket. Nederst til høyre ser vi den første modelljernbane relaterte utskriften, som er et feste til Servo, som er omtalt lenger oppe i tråden. Foreløpig kunklusjon må være at dette er et glimrende verktøy for å produsere ting for modelljernbanen, der krav til overflate finish ikke er så høye. Kjell & co har også kommet med en ny 3D skriver som leveres ferdigbygget, men kan kun printe 10 X 10 X 10 cm. Dette er nok også et godt alternativ. Fordelen med byggesettet er at man får mere forståelse av hvordan printeren fungerer, og derved letter kan løse problemer. Jeg har nå hatt printeren i bruk i en uke, og den har gått mange timer hver dag. Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å sitte å se på den når den jobber men det er ganske fasinerende å sitte å se på den, selv om enkelte av objektene jeg har printet har tatt opp til 5 timer. Smådeler som f.eks. fester til servoer tar 15 - 60 minutter å printe ut. Edited by programmeringssporet - 03 juni 2016 at 00:28 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 27 april 2016 at 21:06 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Fra RFID Low Frequency (LF) til RFID High Frequency (HF)
I mars testet jeg ut Parallax RFID LF. Jeg oppdaget da at det finnes flere forskjellige protokoller for RFID, og fant ut at RFID transponder kapslene jeg hadde tenkt å bruke ikke var kompatible med RFID leseren min. (Selv om begge var Low Frequency). Jeg bestilte derfor noen flere forskjellige tags, og oppdaget at det finnes ihvertfall tre forskjellige frekvensområder. LF, HF og UHF. To av taggene jeg hadde bestilt var HF. Jeg monterte derfor en Arduino RFID HF leser under skinnene, og plasserte en tag på hvert sitt vognunderstell, og det fungerte utmerket. Til høyre Arduinoen med et RFID Shield. I midten start på en ny versjon av Akseleratormålevognen, og til venstre, en Parallax RFID LF som ikke er i bruk. Skinnene er Roco's H0 gamle RocoLine. Roco N boksen benyttes kun for å støtte opp skinnene. På den første vognen er det en rund klistremerketag, på vogn 2 er det en tag i standard bankkortstørrelse. Jeg har bestilt 25 klistremerketagger, som jeg skal prøvemontere i noen vogner . Det jeg ønsker å teste ut er blant annet: 1. Minimumsavstand mellom taggene. 2. Eventuelle forstyrrelser fra metallvekter i vognene. 3. Hvor fort jeg kan kjøre når jeg leser taggene. 4. Forstyrrer DCC signalet taglesingen. 5. Alternative RFID lesere. 6. Beste plassering av tagger og lesere. 7. Lese tagger fra telefon/nettbrett - NFC-teknologien er basert på RFID HF.
Bruksområder for dette er :
Andre potensielle bruksområder :
Ellers er jeg ganske imponert over digikey. Normalt blir pakker bestilt f.eks. på fredagskvelden levert formidagen på mandagen etter, men denne gangen gikk det ikke like fort(Bestilt onsdag kveld - planlagd levering var i dag kl 1200 i Norge) : Location Date Local Time Activity Og dette klarer digikey.no uten at jeg betaler transportkostnader (ordre over kr 525) eller toll/gebyrer - inkludert i listepris. Her er et eksempel på priser - min siste ordre (priser i NOK - beklager dårlig formatering) : Received Billing Pack List No. Printing Date Currency Type: MSC # 25 1543-1054-ND 5.42960 135.74 25 - Antall
Edited by programmeringssporet - 27 april 2016 at 22:01 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 21 april 2016 at 01:01 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Etter 10 måneder og litt flaks går det sakte fremover.
Siste oppdateringen på EL14 drivverket mitt var 13 juni 2015. I dag kjørte lokomotivet for egen kraft. Det som manglet var kardangledded melom motor og boggi. Disse måtte forkortes. Måten jeg gjorde det på var å kutte leddet to steder og tre endene inn i et kort messingrør med innvendig diameter 2mm. For å teste om lengden ble riktig, limte jeg den sammen med hvitlim. En rask prøvekjøring viste at det fungerte. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle feste dem permanent, men endte opp med å lage to kutt i messingrøret som jeg tenkte å fylle med loddetinn. I denne prosessen blir røret varmt slik at det originale plastleddet smelter litt og fester seg. I utgangspunktet en god ide ? det ble litt varmt slik at den ene enden bøyde seg ca 30 grader ved bogien, men det fungerte alikevel bortsett fra på 250 mm kurver. En ny liten oppvarming med delvis oppretting av plastakselen og ved å sette den med den bøyde enden mot motoren gikk det bra også i 250 mm radie kurver. Jeg har nå et kjørbart chassis med strømoptak på en boggi og drift på den andre (har snudd hjulakselene på den ene boggien - slik at de kan rotere fritt). Planlegger litt mere prøvekjøring før jeg forkorter neste kardangledd. På bildet under står den i kurve med radie 250mm.  Edited by programmeringssporet - 21 april 2016 at 01:18 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 12 april 2016 at 00:10 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Status Testmodulen april 2016
En av funksjonene jeg vill ha på testmodulen, er en Inglenook. Denne blir plassert hvor all styringselektronikken var plassert. Derfor måtte jeg først ta bort elektrokkkortene som ikke var helt nødvendige, men i dag forsvant de siste restene av testoppsettet.  Istedenfor har jeg koblet opp dette på nytt - også denne gangen på et midlertidig sted.  Helt til venstre i bildet over, kan dere se en Arduino med et Adafruit motor shield. Det er også tilkoblet direkte en spenningsmåler for likestrøms kjørestrøm, to reed kontakter for togdeteksjon og en ACS712 som jeg skal teste ut som sporsensor, fordi jeg tror denne vil fungere ok både på DCC og likestrøm. Videre er det plasser i/o kortet mitt som nå har tilkoblet 7 releer. 4 av dem gir likestrømkonstantkjørestrøm på 5,6,7,8,9 eller 12 volt. En av releinngangene gir også tilkobling til en Analog spenningskilde (0 - 12 Volt). Det femte releet er polvender for likstrøm. Rele 6 benyttes til å koble modulen til ekstern styring f.eks. en DCC sentral, Rele 7 velger mellom PWM (Pulsvidde modulasjon - fra motor shield eller ren likestrøm) Rele 1 - 4 er de blå på kretskortet, rele 5 er tilsvarende, men ikke synlig i bildet. Rele 6 og 7 er de store som er motert lenger ned. Til høyre for releene er spenningsstabilisatorene 7805,7806,7807,7808,7809 og 7812. Helt til høyre kan man skimte en INA219 high side strømmåler - som måler strøm og spenning inn på hele modulen, og tilslutt forsøkene mine med en Arduino og en DAC (Digital to Analog Converter) for å regulere kjørespenningen trinnløst med likestrøm. Under er også et bilde av en av reed kontaktene som erstatter en sville i en skinneskjøt. Den er inne i en bit av en rød krympestrømpe. To av godsvognene mine har jeg montert magneter på. Hensikten med dette er å finne ut av en feil i hastighetsmålingene (rundetidene) i forhold til hvor lang tid toget bruker foran optisk sensor. Jeg antar at feilkilden er forskjellig hastighet på rettstrekninger og i kurver.  Edited by programmeringssporet - 12 april 2016 at 00:36 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 03 april 2016 at 22:59 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lyddemping
Et av forsøkene med testmodulen er å teste ut forskjellige skinneunderlag i forhold til lyddemping. Jeg har derfor kjøpt inn en liten mikrofonkomponent til å koble til Arduino. På bildet under er den koblet opp, Det brune kretskortet. kun tre ledninger (3.3 Volt, GND, og Analog lydnivå). Grunnen til alle ledningene, er at jeg også har startet testing av en LTC1257 Digital til Analog converter (ADC). Denne planlegger jeg å benytte for analogtesting. Den kan gi ca 1000 forskjellige spenningsnivåer mellom 0 - 12 Volt. Fungerer greit, men jeg må koble til en utgangstransistor, eller kanskje en LM317. (Litt usikker på hvordan dette bør gjøres)  De første forsøkene med et Roco H0e Lokomotiv ga litt utslag, men ikke så mye, og det var liten forskjell mellom kjøring på skinner rett på Kapa platen og skinner som var lagt oppe på Woodland skinneunderlag. Det var imidlertid litt mere støy når skinnene var limt fast i forhold til skinner som bare lå løst oppå skinneunderlaget, selv om de var limt med Woodlands spesiallim for dette. Jeg må nok få redusert bakgrunnstøyen som kommer fra strømforsyningen (3.3 Volts uttaket, som regnes som det minst støyende uttaket på Arduinoen.) før jeg kan konkludere. Jeg prøvde også å sette opp et større N-Skala tog med en Arnold BR103 og 4 TEE vogner. Da fikk jeg ganske store utslag på lydmålingen selv ved ganske lav hastighet. Arnold lokomotivene var som jeg husket ganske støyende, og det hjelper nok ikke at det ikke har kjørt på 20 år. Jeg har også kjøpt to TRAX lokomotiver, et Arnold Cargo Net som støyer litt mindre enn BR103, og et Hobbytrain Hector Rail. Hobbytrain var ganske stillegående, men hadde en høy motorlyd både ved lave og høye hastigheter. Siste forsøket ble med en gammel velbrukt Fleischmann BR218 - og den hadde både gode kjøreegenskaper og nesten ingen støy i forhold til de andre - etter at den hadde kjørt noen runder. Dette kan nok også ha noe med at dette lokomotivet er godt innkjørt - selv om det er 20 - 25 år siden det kjørte sist.  Edited by programmeringssporet - 03 april 2016 at 23:24 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 29 mars 2016 at 14:36 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Det har stått litt stille her i det siste, men nå er ihvertfall iomodulen montert på testmodulen. Foreløpig driver den 5 releer som benyttes til å teste ut to Roco H0e tog, som jeg fant hos en forhandler i Munchen og Dusseldorf. Planen er å sette opp en liten bane hvor det ser ut som om toget kjører tomt inn i gruven, og kommer ut (det andre) fulllastet. Har da tenkt å styre disse automatisk med en Arduino. Ikke veldig imponert over kjøreegenskapene med likestøm, så jeg skal vel kanskje vurdere å sette inn dekoder for å få bedre kjøreegenskaper og kanskje lys. En annen fordel med denne lille h0e testbanen, er at jeg også kan testkjøre mine gamle n-skala. Foreløpig har jeg testet noen Arnold og Fleischmann. Kun to Arnold (av 7), og et Fleishmann lok (av 6) som ikke fungerte rett ut av boksen. (men kjøreegenskapene var ganske variable, og langt dårligere enn de var på Atlas lokomotivene fra ca 1995 med originaldekoder, som kjørte helt ok på likestrøm. Her må det mere testing og rensing til før jeg kan konkludere i om dette er noe jeg skal se mere på.
 Edited by programmeringssporet - 03 april 2016 at 22:48 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 16 mars 2016 at 14:19 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
IO modulen fungerer bra.
Etter at jeg rettet en liten feilkobling har jeg nå testet modulens 8 første releutganger. Tilkoblingene på kortet er: 4 pins plugger fra venstre : I2C Clock, I2C Data, 5 Volt, GND 10 pins plugg øverst (fra Høyre) : 12V, rele 1, rele 2 .... , rele 8, GND 10 pins plugg nederst : er samme som den første(sett fra kanten av kortet) men rele 9 - 16, (GND er sansynligvis ikke tilkoblet - feil?) 4. Pins pluggen kobles til I2C og power fra Arduino eller Raspberry. Det er to plugger, som er likt koblet, slik at neste kort kan kobles til en av pluggene rele strømforsyning (f.eks 12 Volt likestrøm) kobles til 10 pins pluggen pin 1 (+) og pin 10 (-). Det kan velges forskjellige spenninger i hver plugg. 5Volt fra Arduinoen kan også benyttes. rele (+) kobles til pin 1 og en av utgangene (-). Nå gjenstår kun å teste utgang 9 - 16, og programvare for Arduinoen slik at releene kan styres fra f.eks. JMRI.  Edited by programmeringssporet - 16 mars 2016 at 14:22 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 13 mars 2016 at 22:55 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Litt for mange prosjekter i parallell - her er status :
RFID - Nå har jeg koblet opp en Parallax RFID leser til en Arduino, og jeg kan lese kortet. Problemet er at Parallax leseren ikke leser de små RFID brikkene mine, men kun de store (bankkort størrelse). Jeg må derfor finne noen andre små brikker - eller finne en annen RFID leser :  Jeg har endelig fått to Raspberry Pi Zero (Bestilte dem i desember). Her er et bilde som viser størrelsen. Det er plass til en Zero i en Lima EL14 - (til høyre). For sammenligning har jeg en Intel Edison til venstre. Over en standard Raspberry - og en Arduino :  Reledriverkortet mitt skal nå testes. Jeg har derfor laget et lite kort (i midten) hvor jeg har koblet til et lite rele. Planen for dette prøveoppsettet er å styre releet fra MCP23017, og lese statusen for releet med Arduino Pin2 : (2015 03 16 : oppdaget feilkobling i bildet under)  Edited by programmeringssporet - 16 mars 2016 at 14:02 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 29 februar 2016 at 20:53 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Raspberry P 3i, 4 års Jubileum og defekt bildeserver
I dag ble Raspberry Pi 3 tilgjengelig. Er bl.a. på lager hos kjell.com. Litt bedre ytelse ca 30 %, men har ikke testet med JMRI enda. Da jeg skulle skrive dette innlegget så jeg at bildene kom opp tregt. Bildene i denne bloggen ligger på en av de opprinnelige først 10000 Raspberryene som ble produsert. Den har fungert utmerket, bortsett fra et par korrupte SD kort - siste gang for ca. 1 år siden. En omstart nå førte til at jeg ikke får kontakt med den over nettverket. Jeg må derfor ta en tur til den, og se om jeg får logget på med skjerm og tastatur tilkoblet. Det kan ta noen dager før jeg får gjort det. 2016 03 13 Det ser ut som om alt som skulle til for å få tilbake bildene, var en omstart av Raspberry'en Edited by programmeringssporet - 13 mars 2016 at 21:07 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 22 februar 2016 at 20:47 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Servostyring og kobling av Peco og Roco veksler
Koblingskjema for Peco Electrofrog ligger overalt på internett. For Insulfrog er det mindre informasjon. Den første vekselen jeg koblet til Servo var en Insulfrog (Hjertestykke i plast). I utgangspunktet er det ikke nødvendig å koble den på noen spesiell måte. Standard vil Insulfrog kun koble strøm til et av sporene - slik at den er godt egnet på likestrømsbaner/Analog, ved at den kan brukes til å isolere sidespor. Dette er en grei funksjon, men i mitt tilfelle ønsker jeg ikke å isolere hovedsporet. Her er en tegning av de tilkoblingene jeg har lodded under vekselen min :  Ved å koble sammen grønn 1,2,3 og 4, får jeg kontinuerlig strøm i rettsporet / hovedsporet. Jeg har også koblet sammen rød 2,3 og 4. Da får jeg kun strøm i sidesporet når veksel står i avvik. Slik har jeg gjort det foreløpig, og jeg er litt usikker på hvordan det fungerer uten fjær i vekselen. Det er kun Servoen som holder tungen i kontakt med skinnen rød 1. Uansett er dette en midlertidig kobling, senere skal jeg sette opp et rele for sidesporet. Veksel nr 2 er en Elektrofrog. Denne skal da styres med mikrobrytere på Servoen, men denne er foreløpig ikke tilkoblet :  Foran på testmodulen har jeg to Roco kurveveksler. Her er det kun to sentimeter under skinnegangen, slik at det ikke er plass til servo. Jeg har derfor laget en styringsarm ved at jeg har lodded en liten messingbit i hver ende av et lite messingrør og skrudd røret fast mellom vekselen og bakkanten av modulen, hvor det er plass til servoer inne i fjellet. Inne i messingrøret går det en tynn pianotråd (0,5 mm?), som skal overføre bevegelsene. Jeg har felt messingbiten og rørenden inn i Woodland skinneunderlaget :  Etter at jeg hadde montert vekselen, så jeg at jeg burde malt platen svart, eller laget en mindre spalte til overføringen. Dette gjorde jeg på den neste vekselen :  På bildet ser man også at jeg har lodded på gul ledning for hjertestykkepolarisering. De tynne ledningene, hvit og sort - tilsvarer rød og grønn nr 2 på Peco skjemaene. De er i utgangspunktet unødvendige, men det kan tenkes at strømoverføringen til tungene blir dårlige etterhvert. Jeg kan da koble til ledningene - men jeg bør kanskje lage en eller annen kortslutningssikring siden de er tynne. Tilslutt et bilde som viser hvordan vekselen ser ut etterpå. Overføringsmekanismen er nesten helt usynlig (messingrøret skal skjules i landskapet senere)  Edited by programmeringssporet - 22 februar 2016 at 21:16 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 07 februar 2016 at 09:09 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Målt Spenning
Da har jeg sjekket litt, og målt litt. (https://www.elfa.se/en/multimeter-benchtop-1000-vdc-10-adc-uni-ut804/p/17610092?q=UT804&page=1&origPos=1&origPageSize=25&simi=98.9) Først spenningen i stikkkontakten. I Norge skal den være 230 Volt +/- 10 prosent. Det blir 207 - 253 Volt. I min stikkontakt målte jeg 238 Volt. Med en Multimaus, og den nye strømforsyningen til Roco (10850, 230VAC, 18V DC, 36VA) målte jeg 17,87 Volt likestrøm ut av strømforsyningen og 17,47 volt på skinnene. Litt overasket over hvor lite spenningstapet er i digitalsentralen. Med et enkelt multimeter (Voltkraft VC 130 - https://www.conrad.de/de/hand-multimeter-digital-voltcraft-vc130-1-cat-iii-250-v-anzeige-counts-2000-1090519.html) uten RMS ble spenningen i skinnene målt til 12,4 Volt. Dette er derfor ubrukelig til DCC, jeg har derfor brukt UT804 videre) Tidligere leverte Roco digitalsettene (både LokMaus 2 og Multimaus ?) med en tradisjonell transformator (Roco 10725, 230 Volt, 15V AC) . Det er en stor og tung klump med en ledning som settes i stikkontakten, og en ledning med plugg som går inn i den sorte digitalboksen. Med denne målte jeg skinnespenningen til 22,22 Volt. Dette var uten belastning, og dette viser sansynligvis at denne transformatoren gir store spenningsvariasjoner i sporet. Til slutt målte jeg spenningen i sporet med transformatoren fra mitt eldste Digitalsett (http://usuaris.tinet.cat/fmco/lokmaus_en) - med Roco 10761) . Dette er trafoen som ikke har ledning ut, men kun to kontakter på transformatoren, som kobles til en ledning som kommer ut av den gamle svarte boksen: Roco 10718 merket 230 Volt inn, 15 Volt AC ut. Her kommer det 17,3 Volt vekselstrøm ut av trafo. Spenningen på skinnene målte jeg til 22,00 Volt. Jeg prøvde også med en Fleischmann LokBoss, med originalstrømforsyning. Denne ga 20,22 Volt på skinnene. Jeg ville også finne ut om det var spenningsregulator i de sorte boksene til Roco. Jeg koblet derfor til Laboratoriestrømforsyningen min (Her er det viktig å vite hva man gjør - man bør altid bruke originalstrømforsyningen, men ved å stille inn makstrøm på strømforsyningen til 200mA er faren for brann ganske liten), Og stilte denne på 12 Volt Likestrøm. Spenningen målte jeg til 11,982 Volt, så det er ganske nøyaktig. Med Roco Multimaus og den svarte boksen (den med plugg), og 12 Volt likestrøm inn, målte jeg 11,51 Volt på skinnene (og et strømforbruk på 72 mA.) Neste skritt var å teste med andre spenninger ut av strømforsyningen. Ved 9 Volt var det ikke spenning på skinnene, Ved 10 volt ble skinnespenningen 9,49 Volt. 14 Volt ga 13,53 Volt, Konklusjonen blir da at det ikke er spenningsregulator i Multimaus/Roco sort boks. Spenningen er alltid en halv volt lavere enn inngangspenningen. Jeg testet også den hvite z21 boksen til Roco med 12, 14, 16 , og 22 Volt inn. Spenningen på skinnene var alltid ca en halv volt lavere. Konklusjonen blir da at denne ikke har innebygget spenningregulator for skinnespenningen. En annen konklusjon er vel også at problemene som Roco hadde med for høy skinnespenning, ble løst da Roco gikk over til den lille plug-in strømforsyningen. Neste skritt er å måle spenningene inne i dekoderene, og finne ut om skinnespenningen varierer med belastningen, og om dette påvirker farten, og om det er ulikheter mellom de forskjellige dekoderene. Edited by programmeringssporet - 07 februar 2016 at 09:18 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 24 januar 2016 at 19:34 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Flere innganger og utganger på Arduinoen
På side 1 i bloggen, 18 Februar 2014 startet jeg uttesting av I2C for sensorer. Det fungerer greit, men nå vil jeg lage en ny IO expander, denne gang med fokus på å styre mange releer fra en Arduino. En vanlig Arduino har i underkant av 20 inn/utganger. Arduino Mega og noen andre har flere, men nå er det Januar og det er tid for nesten gratis prosjekter. Arduinoen har en annen utfordring også i forhold til modeljernbane. Man ønsker ofte 12 volts utganger som kan levere noen hundre milliampere. Arduino har 5 (eller 3,3) Volt og 7 50 milliampere på utgangene. For å få høyere spenning og strøm kan man koble opp en ULN2803. Denne kan levere inntil 500 milliampere og ved å koble den opp til 16 Volt, kan den levere ca 14 Volt ut. En annen fin ting med ULN2803 er at den kan brukes med 5 Volt logikk, som er vanlig på Arduino, men også 3.3 Volt som er det en Raspberry Pi har, og som noen Arduinoer også bruker. Her er en beskrivelse av kretsen : https://www.adafruit.com/products/970 Jeg har
tidligere brukt en MCP23008 for å få 8 ut/innganger ekstra på Arduinoen. MCP23017 er dobbelt så stor da den har 16
ut/innganger. Også denne kretsen kan
brukes med 3.3 eller 5 volt. Da jeg så
på dette oppdaget jeg at pinnene på MCP23017 passer nesten perfekt sammen med
ULN2803. Det er ganske lett å bruke et
eksperimentkort med rette baner (2.54mm pinneavstand). Her er noen tegninger som viser hvordan de
kan kobles opp. Både ULN2803 og MCP23017 kan bestilles fra www.elfa.no eller www.digikey.no som man ser av bildet passer dette bra sammen. Her en tegning som viser hvor man må kutte banene:
og her hvordan signalene går i banene (blå linjer- skal være rette men feil størrelse på kretsene)
Og her hvordan 0 Volt (brune) og 5 Volt (røde) skal kobles.
Her er noen bilder som viser hvordan kretsene (soklene er loddet fast - hvordan banene er brutt)
Det siste bildet viser status i dag - hvor I2C expanderen er ferdig koblet men driverkretsene ikke er ferdigkoblet).
Neste skritt er å test om jeg får kommunikasjon med I/O ekspanderen. Her er et program som sjekker kommunikasjonen : http://playground.arduino.cc/Main/I2cScanner Og slik så det ut - første forsøk og med suksess.
https://learn.sparkfun.com/tutorials/i2c
Edited by programmeringssporet - 24 januar 2016 at 19:58 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 22 januar 2016 at 23:03 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Einar,
Enig med deg. Har endret dette nå. Oversikten kommer fra lokomotivkonfigurasjonsprogrammet mitt. Skal endre dette til å gi lettere lesbare oversikter |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
einjen
Veteran
Joined: 17 september 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 1335 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 21 januar 2016 at 10:21 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
hvis du erstatter "no" med to streker "--" så blir det lettere å se.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
--
Einar Næss Jensen Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk http://einarblog.homemade.no/einarblog |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 20 januar 2016 at 23:10 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Erfaringer med 250mm Radius.
På så krapp radie blir overhengene ganske ekstreme. NEM 103 har ikke data for så krappe kurver, men jeg forsøkte å utvide tabellen i NEM 103 til å dekke inn dette. Resultatet jeg kom til var at avstanden fra innsiden av ytre skinne til maks utslag blir 27,75mm (jeg har brukt 12 mm ekstra utslag (E) i tillegg til rettstrekning hvor overhenget er 15,75 mm). Mine tester har vist at de fleste lokomotivene og testvognen min klarer seg med 20 mm, slik at jeg sparer 7 millimeter i forhold til normen. Med 350mm radius sier normen at utslaget blir opp til 36,7 milimeter for de lengste vognene. Mine tester viser at B5, B7, IORE og BM 69 har størst utslag. Jeg klarer meg med 20 millimeter. Jeg har testet flere lokomotiver på 250mm Radius - Her er status : (OK=Lokomotivet sporer ikke av, -- = Lokomotivet sporer av, blank = ikke testet enda)
Edited by programmeringssporet - 22 januar 2016 at 23:05 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 07 januar 2016 at 20:22 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Kurver med flexiskinner
Min erfaring med flexiskinner er at det er vanskelig å få til gode skjøter på skarpe radier som R1, R2 og R3. Jeg bruker derfor sjelden flexiskinner til dette. Til testmodulen trenger jeg 7 og en halv Roco R1 (250 mm) skinner. Jeg har kun 5 av dem, og de gikk ut av produksjon for ca 15 år siden, og jeg tror ikke at noen andre produsenter har tilsvarende. Alternativet mitt blir da å forsøke med flexiskinner. Jeg tok en 3mm kapa plate og laget en mal med tre av skinnene jeg hadde. Jeg kunne da legge en flexiskinne rundt denne malen og sette dem fast med noen klemmer (litt vanskelig å se at det ligger en kapaplate inne i halvsirkelen).  Papirlappen ligger under printplaten fordi den er litt tynnere enn svillematten. Jeg ønsket å lage en skinne tilsvarende to skinner (60 + 60 grader). Jeg fjernet tre sviller i hver ende og loddet på en lite printplate i hver ende. Etter på tok jeg av klemmene - og flexiskinnen beholdt formen mellom loddingene.  Etter litt kutting skinnen og printplatene, er skinnen klar til bruk    Edited by programmeringssporet - 07 januar 2016 at 20:26 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 03 januar 2016 at 16:53 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Aluminiumsrammen
I dag monterte jeg flere firkantrør og en keystone ramme med 12 posisjoner til rammen   Rammen veier nå 2.7 Kilo. Hovedhensikten med å utvide rammen oppover er for å kunne få en modul som står stødig når den vippes opp 90 grader for koblingsarbeid under, og for å ha mulighet for å lagre modulen på høykant. En annen fordel med denne byggemetoden er at alle sidekantene kan taes av for å få tilgang til modulens innmat. Keystone festet skal benyttes for alle strømtilkoplinger. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal ha av tilkoblinger med her er et forslag jeg vurderer (fra toppen) : 1 - LocoNet 2 - USB 3 - USB 4 - XpressNet 5 - HDMI 6 - xpressNet 7 - CanBuss 8 xPressNet Master 9 - Fremo DCC Red 10 Fremo DCC Black 11 Ethernet 12 - Power 18Volt Edited by programmeringssporet - 03 januar 2016 at 17:05 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 26 november 2015 at 20:43 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Alternativ til DCC decoder i H0 - Autonyme tog?
Ny $5 Raspberry Pi Zero (65mm x 30mm x 5mm) og en Explorer HAT med H-Bridge, samt en USB wi-fi eller Bluetooth adapter - og man har en alternativ mulighet til å styre togene - eller helt selvstyrende lokomotiver / Autonyme ?. Må nok basere dette på ERTMS tankegangen - vanskelig å få lokomotivene til å oppfatte lyssignalene ? |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 11 november 2015 at 00:00 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Koblinger og strømdistribusjon
I denne tråden er det forklart mange muligheter for strømdistribusjon. Jeg liker ikke å ligge under anlegget for å lodde. Jeg har derfor valgt en litt annen måte å gjøre det på. Komponentene jeg bruker er :  De finnes med 2 - 15 ledere, max 3 Ampere, så det holder til mye i MJ, og koster ca. kr 1 pr tilkoplingspunkt ved kjøp i litt større kvanta. Fremgangsmåten jeg benytter er at jeg benytter et printkort med 2.54 mm avstand og sammenhengende baner. Jeg klipper opp dette i passende størrelser, lodder på kontakter (antall avhengig av behov) og borrer hull for monteringsskruer, her er det bilde av en nesten ferdig modul :  Deretter er det bare å skru den fast under anlegget. Neste skritt er å lage distribusjonskabler og tilkopling for lokale strømforbrukere. For dette er det anbefalt å bruke en krympetang (kr 200 - 300), men det går også med lodding. Med krympetangen tar det noen sekunder for hvert tilkoplingspunkt - og så får man en mye sikrere tilkobling enn lodding. Man må brekke av en kontakt fra kontakremsen, putte den inn i tangen, klemme til litt, putte inn ledningen, og klemme til helt. Her ser dere resultatet (denne gang inne i målevognen min) :  Hvis ledningen skal gjennom trange hull - er det nå det skal gjøres før man putter kontakten inn i hylsen (Dytt den inn med en liten flat skrutrekker - den kan også taes ut igjen med en liten skrutrekker - den på bildet er alt for stor)  Til slutt er det bare å putte pluggen inn i sokkelen :  På denne måten har jeg laget en stabil buss - under anlegget som gjør det lett å ta ut, eller endre ting uten å bruke loddebolten. Hvis behovet for flere kontakter oppstår på et bestemt punkt - er det bare å bytte printplaten med en med flere sokler. Fremgangen på målevognen går sakte men sikker videre. Siste nytt er at jeg har fått tak i en 3.3 Volts utgave av Arduino Pro Micro. Disse leveres uten påloddene "pinner". Bildet under viser vanlige, men jeg har valgt å bruke noen andre (som egentlig er for store Arduino UNO).  Normalt bruker man en med 12 pinner, men jeg fant bare en med 10, slik at jeg mister 4 innganger - men det er ok i dette tilfellet.  På toppen av kortet skal jeg montere Bluetooth adapteret. En av sensorene jeg vurderer å montere i prøvevognen - er et akselerometer. Med dette håper jeg å kunne måle ujevheter og dårlige skjøter i sporet. Jeg tester dette ut med to vogner - hvor lasteprofilen er langt over alle grenser :  Fra Vestre, Aksellerometer, måler lodrette og sideveis bevegelse, men foreløpig kun i to dimensjoner, Deretter en arduino UNO (5 Volt) med et kort med tilkoplinger foran. Vognen til høyre har LI-PO batteri ladeopplegg, og spenningsstabilisator inne i vognen. Bryteren har tre stillinger : Lade, av, på. Til høyre er tilkoplingen for lading. Det er montert en kapaplate på vognen hvor jeg har skrudd fast en Arduino UNO32 (3.3 Volt) med diverse komponenter for spenningsmåling av batteriet, Bluetooth adapteret på toppen, og tre ledninger fra den andre vognen, med +5 Volt, gnd, og serieinngang med måleresultat fra aksellerometeret. Nå gjenstår bare litt på programvaren før jeg kan konkludere om dette fungerer eller ikke. Gjør det det er det bare å lage dette med mindre komponenter. Når det gjelder styringen av testmodulen - har jeg koplet opp en 5 volts spenningsregulator (78S05), slik at testmodulen nå kun trenger 12 volt inn.  kretskortet har i også to kondensatorer. Det er fem tilkoplinger : Spenning inn (12 volt)- røde kabler. Jord - sorte kabler to gule. rød - 5 volt ut De to gule kablene går til en "High Side" strømmåler, INA169 Analog DC Current Sensor Breakout - 60V 5A Max . Helt til høyre i bildet er under er denne montert - sammen med en 0,5 ohms motstand.  Andre ting som er nytt er skruetilkopling på en av arduinoene, og et nytt kort med 4 releer, som benyttes til likestrømsstyringen, hastighetsteg og retning. Edited by programmeringssporet - 11 november 2015 at 01:01 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 06 november 2015 at 00:33 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Takk for tilbakemelding - En DNS server hadde feilet - rettet nå |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
b e pedersen
Medlem i MJF 
Joined: 02 november 2004 Location: Norway Status: Offline Points: 1081 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 05 november 2015 at 14:28 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bildeserveren er visst pt ute av funksjon ....
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Bjørn Egil
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 31 oktober 2015 at 22:00 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Sporveksel nr 2
Her er et bilde av servoen for neste sporveksel :  (Beklager uskarpt bilde - fotoapparatet mitt er på ferie, måtte bruke et nettbrett istedenfor) Her kan man se en eksperimentell overføring fra servo til sporveksel, hvor jeg har delt pianotråden i tre, og koblet dem sammen med rekkeklemmer/sukkerbiter. Hensikten med dette er å få en enkel mulighet til justering av overføringen. Jeg kan også eksperimentere med ulik fjærbelastning ved å bytte ut det midterste ledded, enten ved å bytte pianotråd (nå har jeg 0.8 mm), eller endre formen/lengden på tråden. På servoen er det også prøvemontert mikrobrytere. Den til høyre er justert, den til venstre er foreløpig ikke justert. Edited by programmeringssporet - 31 oktober 2015 at 22:09 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 24 oktober 2015 at 15:05 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
http://www.rfidshop.com/hid-global-12mm-glass-tag-em42004102-237-p.asp Edited by programmeringssporet - 24 oktober 2015 at 15:06 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
einjen
Veteran
Joined: 17 september 2005 Location: Norway Status: Offline Points: 1335 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 24 oktober 2015 at 13:29 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Hei.
Hvor har du kjøpt rfid brikker/transpondere
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
--
Einar Næss Jensen Words of wisdom are easily spoken, but they are cheap talk http://einarblog.homemade.no/einarblog |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 oktober 2015 at 16:15 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hei, Takk for tilbakemelding - og beklager sent svar. I utgangspunket skal datastyringen vite hvor hvert enkelt lok og vogn er, og vite hvem som er koblet sammen i hvert tog. Det burde derfor ikke være nødvendig med RFID. Unntaket er når jeg gjør manuelle forflytninger av materiell. f.eks. sette et nytt lok eller vogn på sporet. På leting etter gamle skinner til testmodulen, så jeg også gjennom det jeg har av N-skala. Ved forsøk på å lage noen togsammensetninger med dem, fant jeg ut at stort sett alle passasjervognene ligger i feil esker. Det er en stor utfordring for meg å holde orden på hvor vogner og lok er lagret, og å få de tilbake i riktig eske. En mulighet jeg har sett på er å bruke en strekkodeleser (kjøpe den for et par år siden, men har ikke prøvd den) på eskene (som ofte har ferdige strekkoder) - og hvis jeg hadde RFID transpondere på vogner og lok kunne jeg fått en ganske automatisert prosess med å pakke ut og pakke ned vogner og lok. Jeg har derfor bestilt noen RFID brikker - som jeg tenker å montere i noen godsvogner. Lokomotiver kan jeg stort sett identifisere ved å lese CV'er fra dekoder. Det optimale hadde vel vært å identifisere med bildegjenkjenning, og kanskje også lese loknummer. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
programmeringssporet
Veteran
Joined: 12 desember 2013 Status: Offline Points: 405 |
Post Options
Thanks(0)
Quote Reply
Posted: 23 oktober 2015 at 16:04 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hei, Takk for tilbakemelding og beklager sent svar - er på reise. Jeg fikk målt pianotråden min - den er 0.8 mm. I og med at jeg skal bruke separate kontakter for hjertestykke-strøm, tror jeg at det ikke nødvendig med noe særlig press. Peco har sterke fjærer på sine veksler, men alle andre fabrikater, som jeg har prøvd, har mye svakere press. Jeg tror at hvis jeg fjerner fjæren i Peco vekslene - vil denne fungere helt ok med svakere fjæring. Dette skal jeg prøve på den neste. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Topic Options
b e pedersen wrote:|
Post Reply
|
Page <12345 7> |
| Tweet |
| Forum Jump | Forum Permissions You cannot post new topics in this forum You cannot reply to topics in this forum You cannot delete your posts in this forum You cannot edit your posts in this forum You cannot create polls in this forum You cannot vote in polls in this forum |
Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.
This page was generated in 0,109 seconds.
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.
This page was generated in 0,109 seconds.