MODELLJERNBANEFORENINGEN I NORGE (MJF) - forum

  New Posts New Posts RSS Feed - Programmeringssporet
  FAQ FAQ  Forum Search   Events   Register Register  Login Login

Programmeringssporet

 Post Reply Post Reply Page  <1234 7>
Author
HelgeBe View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 24 mai 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 131
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote HelgeBe Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 11 januar 2017 at 22:31
Skal servoen og resten av mekanismen plasseres under sporveksleren?

Helge B.
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 10 januar 2017 at 23:00
Helge,

Takk for info.  Løsningen med utveksling med forskjellige lengder på armene har jeg ikke tenkt på - det var en enkel og grei måte å gjøre det på.  Hovedargumentet mitt for denne relativt kompliserte tannjulsnedvekslingen, er at når den først er konstruert, kan jeg printe ut mange, og installerer dem fort.  Målet mitt er at det tar maks 30 minutter å  sette opp en ny servo.  For å få til dette må jeg standardisere.  N-skala Stasjonsmodulen min er basert på kuber 150 x 150 x 49 mm.  En komplett ferdig servostyring må derfor lett kunne monteres innenfor denne rammen med ferdige skruehull.  Hvis hver servostyring kommer ned i størrelsen 150 x 75 x 45, får jeg plass til to i hver kube.  Med en komplett servostyring mener jeg : Servo, nedveksling, fjæring, to mikrobrytere for polarisering og kanskje to mikrobrytere for posisjonstilbakemelding.  I tillegg til dette skal det også være plass til styringselektronikken.  Enten velger jeg en Arduino pr. styring, eller så styrer jeg en gruppe med servomoduler fra en Arduino.

Pris er selvfølgelig også avgjørende for om dette er fornuftig.  3D printing er tilnærmet gratis (< kr 10) når man ser bortifra kostnaden for selve printeren, koster plasten kr 300 pr. kilo.  Et tannhjul veier kanskje 10 gram.  Servoen som du linker til koster ca 25 kroner.  En "Arduino prosessor" ca. kr 20.  Det bør derfor være mulig å lage en komplett styring til omtrent kr 100 kroner pr stk. inkludert dekoder/styringselektronikk.  For 50 sporveksler blir totalkostnaden kr 5000,  eller kr 10000 hvis man regner med prisen for 3d printeren.

Når det gjelder vognbelysningen din ser jeg to aktuelle løsninger :
1.  Bruk ir-fjernkontrollen din, men legg til en reed kontakt for å slå på, og en reed kontakt for å slå av.  Du kan derfor få strømforbruk = 0, når anlegget ikke er i bruk, men krever at du sveiver over vognene med en magnet for å slå på fjernkontrollelektronikken.

2  Jeg vil også anbefale deg å vurdere MERG  PMP19 - Automatic Coach Lighting.
http://www.merg.org.uk/kits.php#sect31
Medlemmer kan kjøpe et bygggesett som du lodder sammen selv - men prosessoren leveres ferdig programmert.    Merg har også en bok - alle kan laste ned. 

http://www.merg.org.uk/ebook.php

Her er mange av kittene til MERG dokumentert med PMP 19 er desverre laget etter at boken ble laget - så den mangler.  Selve byggesettet koster 1,3 Engelske Pund.  Medlemskapet koster ca kr 200 for et år - inkludeet 3 - 4 blader i posten.

Jeg tror jeg har bruksanvisningen til PMP 19 på papir, så den kan jeg evt. skanne, men jeg tror du må være medlem for å få tilgang til mikrokoden / programmet til prosessoren.

Anbefaler egentlig alle å laste ned boken - her er det mye å lære og mange referansekretser som kan være greie. 

Her er en liste over byggesett, alt fra gasslampe simulator, servostyring til komplette DCC systemer.

http://www.merg.org.uk/kits.php#sect31


 
Back to Top
HelgeBe View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 24 mai 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 131
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote HelgeBe Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 januar 2017 at 23:23
Hei

Takk for forslag angående vognbelysning. Det meste går meg imidlertid litt over hodet. Jeg behersker dessverre ikke programmering av hverken den ene eller det andre. Det kan synes som Train Tech sin løsning er basert på bruk av et akselerometer.

Forslaget om å bruke en IR sensor satt meg på ideen med å gjøre et lite forsøk. Jeg pillet ut innmaten fra et fjernstyrt juletrelys og la det oppe under taket inne i en vogn sammen med et AAA batteri. Selv om IR mottakeren peker oppover oppunder taket går det fint å slå av og på lyset med fjernkontrollen på god avstand og i forskjellige vinkler. En slik løsning ville være god nok for meg da jeg bare driver med manuell kjøring. Jeg hadde håpet jeg bare kunne hekte på noen flere lysdioder. Imidlertid så trekker denne saken 2,5 mA når lyset er av og det er for mye hvis man skal få akseptabel levetid på batteriet.

Så det jeg trenger nå er en liten dings som kan kobles sammen med en IR mottaker, som trekker minimalt med strøm i hvilemodus og som ikke behøver programmering, f.eks noe a la en 555 IC.

Helge B.
Back to Top
HelgeBe View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 24 mai 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 131
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote HelgeBe Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 januar 2017 at 21:21
Hei

Billige servoer og annet RC utstyr kan du f.eks. kjøpe fra www.hobbyking.com i Hong Kong. Jeg har handlet mye derfra både til meg selv og andre. En servo som sikkert kan gjøre nytten er denne: servo

De små lineær servoene er laget for å være spesielt lette. Jeg er usikker på levetiden til disse.

Pass på at du handler fra butikken i Hong Kong («Global») og ikke andre steder. Det gir de laveste prisene og rimeligst frakt.

Selv om disse servoene er små så har de et kraftig moment og kan sikkert dra løs en pens eller ødelegge den. I tilfeller hvor en servo driver noe som kan møte en mekanisk hindring har man derfor ofte en fjær eller noe annet i overføringen som gir etter ved for høy kraft, en såkalt «servoredder».

Normal vandring for en servo er 90°. Den kan gå lenger men da må man passe på at man ikke kommer til den indre mekaniske sperren eller enden på pot-meteret som sitter på utgående aksel.

Ved å lage en smart overføring kan man imidlertid sikre at bevegelsen aldri går over en bestemt lengde uansett hvor langt servoen dreier. Under har jeg prøvd å illustrere et eksempel med bruk av en eksenter på servoen og en returfjær. Ved å endre på forholdet mellom lengdene på armene kan du få den utvekslingen du vil.

Helge B.



Edited by HelgeBe - 07 januar 2017 at 21:24
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 januar 2017 at 12:39
Hei,

Ja jeg tror det blir bra - men er litt skeptisk til holdbarheten til PLA plastenhvis jeg lager det for lite. 
Hvis jeg må bestille deler printet i andre materialer, blir det kanskje for dyrt.

Jeg har litt troen på å forenkle, som du sier med kun å bruke en motor som står på kontinuerlig.  Det løser problemet både med justering og fjæringen.

På N-skala stasjonsmodulen, har sporplanen jeg jobber med for øyeblikket ca 65 veksler.  Sansynligvis blir det veldig trangt noen steder - alternativet ditt med en lineær servo blir da veldig aktuell.  Tenker også på små stegmotorer som et alternativ,  eller lineærmotorer, men de er litt dyre.  Gi meg gjerne tilbakemelding hvis du kjøper servoer, og du er fornøyd med leverandøren, men det skal vel litt til å bli like gode som digikey.no med leveranse på døren med UPS fraktfritt - ved bestilling over kr 420 (servoene jeg tester med nå koster fra 50 - 80 kroner avhengig av om de har drev av nylon, karbon eller metall)

Antar at belastningen til mitt bruk er minimal i forhold til f.eks. radiostyrte droner / fly.

Ved automatkjøring kan man kanskje regne med at en sentral sporveksel skifter opp til 4 ganger pr. minutt.  Det gir 240 ganger i timen.  Ved kjøring to timer i uken, gir det 100.000 skifter i løpet av fire år.  Må derfor lage en konstruksjon hvor det er enkelt å skifte slitedeler.

Tror jeg skal sette opp en test hvor jeg legger over hvert 3. sekund - da vil en ti timers test gi 12.000 skifter.
Back to Top
steinel View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF
Avatar

Joined: 27 januar 2016
Location: Norge
Status: Offline
Points: 821
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote steinel Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 06 januar 2017 at 07:45
Det blir bra Smile

Jeg har planer om å bruke bitte små lineære servoer som på bildet. De kan enten kjøres som en servo, eller så kan all elekronikken fjernes. Men en passende seriemotstand kan de bare stå og dra bitte lite grann strøm når de treffer enden, eller evt kjøre de med en passe lang puls.

Har ikke sjekket så nøye enda, men de koster godt under 50 kroner pr stk med free shipping fra kina.


Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 06 januar 2017 at 01:23
Jakten på et effektivt servofeste for sporveksler.

Hittil har jeg brukt et 3d printet feste for servoer (lenger oppe i tråden).  Dette fungerer ok, men det krever justering av pianotråden mellom servo og sporveksel.  Jeg er på jakt etter et servofeste som kan skrues fast i sporvekselen uten noe justering, utenom i programvare.  For å få til dette tror jeg det er enklest med et gir basert på nedveksling med tannhjul.  Jeg har derfor printet ut noen tannhjul i forskjellige dimensjoner med forskjellige størrelse på tennene, for å teste ut dette :


Denne første prototypen drives av en standard micro servo med utslag 180 grader.  Nedgiringen gjør at den gule stangen, til venstre i bildet, kun beveger seg 5 millimeter.  Denne første prototypen er alt for stor, men hvis den fungerer funksjonellt, blir neste skritt å se hvor liten jeg kan lage en ny en.  Tenker å koble denne opp til en sporveksel, og teste litt før jeg går videre med dette.


Edited by programmeringssporet - 06 januar 2017 at 01:32
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 28 desember 2016 at 07:50
Hei,

Litt avhengig av hva du prioriterer :

Den rimeligste løsningen jeg har sett er basert på en refleksiv ir sensor som peker nedover mot skinnene.  Når vognen starter å bevege seg vil refleksjonene endre seg bl.a. p.g.a svillene, og lyset tennes.

Dette kan du kjøpe som et byggesett fra merg (PMP21 - Pocket Money Project).  Medlemskapet koster ca kr 200 pr år.  byggesettet tror jeg koster rundt kr 50.  Ulempen med denne er at du må lage hull i vognen for sensoren.

Alternativt kan dette lages med en liten Arduino og en refleksiv ir sensor.  Dette vil nok også koste ca kr 20 for Arduino prosessoren og ca kr 10 for sensoren, og ca kr 20 for andre komponenter - samme pris som Merg, men du slipper medlemskap.  Du kan nok også spare noen kroner ved å bruke en rimeligere prosessor, men da vanskeligere programmering ?

Alternative løsninger :
Montere reedkontakter  i vognen og styre med magneter.  Magnet på høyre side når toget forlater skyggestasjonen, og magnet på venstre når den skal slukkes,  eller gjøre det tidsbasert ?

Finne en microkontroller med magnetometer/accelerasjonsmåler.  Her kan BBC Mico:Bit være et alternativ når den blir tilgjengelig snart.  ca kr 150 ?.  Vet ikke hvor langt ned strømforbruket kan settes.  Du kan også finne løse kort med Accelerometer/Magnetometer som du kan koble til f.eks. Arduino.  Dette er omtalt lengre opp i bloggen - som målevogn.  Da koster brikken ca kr 70 + Arduinoen.

Radiobaserte løsninger.  Bluetooth Low Enrergy.  Finne en kontroller med dette.  Sentralenhet som sender ut meldinger om hvilke vogner som skal tenne belysning kontinuerlig, når anlegget er i drift.  Microcontroller starter opp f.eks. hvert 10 minutt, og sjekker om det er noen signaler.  Hvis den mottar signal sjekker om aktuell vogn skal tenne lysene, hvis ikke gå i kort sleep modus på 1 minutt før neste test.  Hvis signal mangler, gå tilbake til lang sleep.  BBC Micro:Bit eller andre kontrollere til ca kr 150 ?.  Kan evt. kombineres med reedkontakt.

wifi - f.eks. ESP8266 THING DEV BOARD.  Egen router som kun er på når anlegget er i drift, slik at kontroller kun sjekker om denne er tilgjengelig før den går i sleep mode igjen.  Her er en beskivelse av hvordan komme ned i 0.077 mA (77 Microampere).  Ligger også lenker om hvordan gå ned til < 10 uA der ).  Ulempen med denne er nok større strømforbruk/lengre tid for  å kommunisere - men enkelt kort , og rimelig pris i forhold til BLE) ca kr 100  - 130 for kortet.

Nordic Semiconductor i Trondheim har også noen kule radiobrikker.  Den kan du kjøpe som en ferdig Arduino modul fra Kina via USA som en komplett Arduino med batterifeste til  ca kr 350 for 2.  Litt stor, hvis du har lyst på en utfordring, koster radiobrikken kun kr 15, men den er liten, ca 2x3 mm - 20-VFQFN Exposed Pad.  Fordelen med løsningen til Nordic er at her har du full kontroll.  Dette er på mange måter forgjengeren til Bluetooth BLE.  Det står vel Nordic brikker i samtlige trådløse tastaturer fra bl.a. Microsoft.

Håper noen av disse alternativene kan være aktuelle - jeg har ikke prøvd noen av dem.


Edited by programmeringssporet - 28 desember 2016 at 08:26
Back to Top
H. Lindholm View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 17 november 2006
Location: Norway
Status: Offline
Points: 1096
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote H. Lindholm Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 23:51
Originally posted by jhh61no jhh61no wrote:

Forvirringen skyldes sikkert at man ikke har den greske bokstaven for "my"
På en vanlig Windows-pc har man lett tilgang til både µ og alt mulig annet av spesialtegn. De finnes i det fine lille (men akk så oversette) programmet "Tegnkart" (eller "Character Map" på bortenlandsk). Der kan man også finne hurtigtaster for mange av tegnene.
µ får man ved å holde nede [Alt] mens man fortløpende taster 0181.
Andre aktuelle tegn (som jeg bruker relativt ofte) kan være:
€ = 0128
‰ = 0137
© = 0169 
° = 0176 (gradtegn)
± = 0177 (pluss/minus)
¼ = 0188
½ = 0189
¾ = 0190
ß = 0223 (tysk dobbelt-s)
Back to Top
HelgeBe View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 24 mai 2005
Location: Norway
Status: Offline
Points: 131
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote HelgeBe Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 26 desember 2016 at 23:14
Hei

Interessant tema. Er det kanskje mulig å få innspill på hvordan man kan lage en løsning som dette: link

For oss som bruker skinner med midtlederen kan det spare arbeidet med å montere slepesko på alle vogner.

Helge B.
Back to Top
jhh61no View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 686
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote jhh61no Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 24 desember 2016 at 00:47
Forvirringen skyldes sikkert at man ikke har den greske bokstaven for "my"

Er heller ikke kjent med GoldCaps med høyere spenning enn 5V så da må det evt seriekobles.

MEN - dette er lys i vogner og ille driftskritisk og tenker jeg at kombinasjonen PRIS og GODT NOK får være tilstrekkelig😜
Jarle H Hansen

Bergen



Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 23:34
Hei,

Takk for info.

Jeg googlet litt på betegnelsen på kondensatoren i bildet : 470 efk 2y2
Da fikk jeg opp f.eks. denne :

https://www.amazon.de/Geringe-470-105c-Panasonic-Marked/dp/B00LX6Z6TK

Geringe 470 uf 25 V


Det ser ut til å være stor forvirring på eBay og andre steder mellom Milli Farrad (mF / mfd) og Microfarrad (uF).

1 Millifarrad = 1/1000 Farrad
1 MicroFarrad = 1/1000000 Farrad.

Hvis du ser de tre eksemplene jeg nevner er den første på : 220µF ±20% 6.3V Aluminum Polymer Capacitor

De to andre er supercaps på 10 mF(10000 uF) og 100mf(100000 uf).

Supercappene har derfor mye høyere kapasitet - Mitt raske søk på eBay fant ingen SuperCaps med spenning høyere enn 5 - 6 volt.  Det samme gjelder utvalget på Digikey.

(jeg har veldig god erfaring med digikey.no som leverandør.  OK priser vesentlig lavere enn f.eks. Elfa på mange varer,  kort leveringstid, normalt 2 dager, og de har en "norsk" nettbutikk, så ingen tollgebyre - og gratis frakt over kr 500)
Back to Top
jhh61no View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 686
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote jhh61no Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 22:01
Hei igjen
LED stripene er typisk av denne typen https://www.ebay.de/itm/361333683877 eller lignende

Har ikke datablad men det finner du sikkert basert på de opplysningene som er her.

Mellom strømopptak kobler jeg en diode 4007N pluss 1K motstand og kondensatoren.
Kondensatoren holder lavt lys lenge men når strømmen forsvinner helt så reduseres lysstyrken forholdsvis raskt. Ved kjøring holder lyset seg veldig stabilt.

Du finner en liten oppskrift her. http://mjmessen.no/DCC/LEDStrips.htm

Om du søker etter følgende på eBay etter "smd capacitor 470 mF" finner du nok noe som kan brukes
Jarle H Hansen

Bergen



Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 21:08
Originally posted by jhh61no jhh61no wrote:

Hei

Jeg har laget lys av LED striper. Jeg har da brukt SMD kondensatorer 470 mF 25V som holder lyset sånn noenlunde stabilt. Tar da strøm rett fra sporet uten dekoder.

Regner med at du får dem vesentlig billigere kondensatorer på eBay..


For vogner med kun LED belysning foretrekker jeg 5v eller lavere på kondensatorene.  På lokomotiver er det enklest med kondensatorer på 16 eller 25 v.  Har ikke funnet noen til en ok pris - i riktige dimensjoner.  Har du mere info om de du har brukt ? type ? dimensjoner ? link ?

Hadde også vært interessant å høre hva strømforbruket ditt på lyset er.  Har du målt hvor lenge kondensatoren på 470mF kan levere strøm ?  NMJ nye Skd 224 skriver NMJ har en kondensator på 1F.  Den kan kjøre i noen sekunder uten strøm. Strømforbruket ditt bør vel være mye lavere ?
Back to Top
jhh61no View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 686
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote jhh61no Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 20:52
Hei

Jeg har laget lys av LED striper. Jeg har da brukt SMD kondensatorer 470 mF 25V som holder lyset sånn noenlunde stabilt. Tar da strøm rett fra sporet uten dekoder.

Regner med at du får dem vesentlig billigere kondensatorer på eBay..
Jarle H Hansen

Bergen



Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 19:59
Hei,

Foreløpig er det dårlig med kondensatorer - fikk ikke tid før Jul.

Jeg skal forsøke å redusere spenningen fra 5 Volt og nedover.  Prosessoren fungerer ned til 2 volt, man usikker på hvor langt ned jeg kan gå uten å redusere frekvensen (PIC 12F629 20 MHz).
Jeg må også sikre at diodene får nok spenning.

Deretter skal jeg justere ned strømforbruket, ved å legge inn større formotstand eller redusere CV'er / PWM.

Når dette er gjort skal jeg teste forskjellige kondensatorer.  Her er tre alternativer :

http://www.digikey.no/products/en?keywords=399-13660-ND
399-13660-ND

220µF ±20% 6.3V Aluminum Polymer Capacitor

Size / Dimension  Dia (5.00mm)
   
priser pr stk i NOK:

1     3,51000    
10     2,44500    
25     2,00400   
50     1,71180   
100     1,46720    



http://www.digikey.no/products/en?keywords=399-10789-ND
399-10789-ND
10mF -20%, +80%(EDLC) Supercapacitor 5.5V Radial, Can 300 Ohm @ 1kHz

0.433" Dia (11.00mm) Height - Seated (Max)     0.217" (5.50mm) 
1     14,71000   
10     11,91900    
25     10,83800    
50     10,40360    
100     9,10320  

http://www.digikey.no/products/en?keywords=%20%09399-10793-ND%20
399-10793-ND 

100mF -20%, +80%(EDLC) Supercapacitor 5.5V Radial, Can 100 Ohm @ 1kHz

Size / Dimension   Dia (11.00mm) 
Height -  (6.50mm)

1     15,56000
10     12,56000
25     11,4160
50     10,95760    
100     9,58800
 






Vurderer også om jeg skal bytte til en Attiny prosessor - slik at jeg kan utvikle med Arduino.  Mye enkler utvikling - og ikke behov for å investere noen hundrelapper i programmerer (Microchip pickit 2 / 3)


Edited by programmeringssporet - 23 desember 2016 at 20:22
Back to Top
jhh61no View Drop Down
Medlem i MJF
Medlem i MJF


Joined: 05 november 2004
Location: Norway
Status: Offline
Points: 686
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote jhh61no Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 06:36
Veldig spennende !
Antar du også har lagt inn en kondensator for å redusere blinking ?
Jarle H Hansen

Bergen



Digitrax SuperChief/Empire Builder. TrainController Gold/TrainProgrammer 8.0B5,LDT, LocoIO, Zimo++
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 23 desember 2016 at 04:26
Flere Vogner.

Etter tysk G10 og norsk G3, skal jeg nå starte opp med, vogner fra neste generasjon tyske vogner.  G10 var den første standardiserte lukkede godsvognen (A2), fra generarasjonen Verbandsbauart.  Neste generesjon kalles Austauchbauart.  Hovednyheten var standardisering av deler.  Videretutviklingen av G10 ble Gr20 eller Kasel.  Ganske lik G10, men med buet tak.  Denne ble produsert i mindre antall.  Jeg har 3 av dem - alle fra Roco.

Passasjervognene har jeg ikke jobbet så mye med enda.  Hovedutfordringen er innvendig belysning.  For meg er det uaktuelt å sette inn dekodere til flere kundre kroner i et hundretalls passasjervogner.  Jeg vil derfor bygge dette selv.  Første forsøk er en Epoke 1, toakslet Piko passasjervogn.  Deretter skal jeg gjennom ca. 10 vogner, som i Norge ble ombygget til BFV1.  Jeg printet ut et nytt innertak, med monteringsfester for 3mm LED og motstander. Her kan dere se at jeg har gjort et forsøk med 2 gule og 2 hvite LED :


Det ble litt for bredt - slik at jeg måtte klippe av ca 1mm på hver side. Fra oversiden ser det slik i ut :

Forsøksmontering i vognen :

Jeg hadde tenkt å test kombinasjonen av Gul og Hvit LED for å blande fargene.  Det var ikke vellykket, da den Gule ikke var synlig når det hvite var på.  Her sere dere et bilde med Gul i den ene enden og hvit i den andre :


Når man går helt ned, ser man også LED'ene som stikker ut av taket:


Et nytt forsøk hvor jeg har printet i Gult og fellt inn hvite LED,  jeg før derfor en fin blanding av hvitt og gult lys :


Her har jeg også laget en 4 funksjons dekoder.  Mellom ledningstilkoblingene til høre, kan man skimte en liten firkant - som er overflatemontert brolikeretter.  Deretter 5v spenningsstabilisator.  Selve prosessoren er montert på undersiden av platen, men man kan se tilkoblingene, bl.a. de røde ledningene:


Her tester jeg platen før montering.  Vi kan se at lyset er ganske gult, bortsett fra diodene som skal inn i toalettene, bak det hvite vinduet:


Her er sluttresultatet - Det eneste som gjenstår er å endre cv'ene for å få litt lavere lysstyrke på toalettene - de hvite vinduene på midten, men først skal vognen inn i tog med rute rundt juletreet.   :

Når denne trafikken avsluttes på nyåret, skal det testes ut kondensatorer for å unngå blinking - og deretter setter jeg igang en liten serieproduksjon for Donnerbuchse / BFV1 vognene.


Edited by programmeringssporet - 23 desember 2016 at 05:00
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 09 desember 2016 at 13:39
Hvor dum kan man  være ?

RFID leseren fra Adafruit er relativt dyr - og den tar mye plass - på toppen av en Arduino.  Kjell & Co har noen mindre og rimeligere RFID lesere for Arduino.  Jeg kjøpte en av dem, lagde et skall med monteringsfester mot svillene, og jeg var igang med en identifisere vognene mine.


Dette fungerte bra, så jeg kjøpte en til, printet ut et nytt feste, og modifiserte programet på Raspberryen til å lese fra to samtidig.  Alt dette skjedde i går kveld.  Ved prøvekjøringen virket ingen ting.  Det er stort sett en generaltabbe å gjøre så mange endringer på systemet samtidig.  Jeg måtte derfor gå tilbake til en gammel versjon av programmet, men virket fortsatt ikke, hverken den gamle eller den nye leseren.

Da jeg koblet bort den nye - begynte den gamle å fungere igjen - vet enda ikke hvorfor, men kanskje Raspberryen ikke kan levere nok strøm til to ?

Den nye var fortsatt et problem.  Den fungerte før montering under skinnene :


Etterhvert fant jeg ut at den kun leste når brikken var helt inntil - ikke når den var montert i vognen.  En stund lurte jeg på om det var fordi det var en nyere versjon  - eller er det bare variabel følsomhet i disse Kinagreiene ?  Jeg demonterte den - og plutselig virket den.  Noen som ser hva feilen kan være ?

Jeg har holdt på med å teste hvordan metalvekter i vognene forstyrrer RFID signalene - Det jeg ikke tenkte på var at den nye RFID leseren var montert rett over Aluminiumsrammen til modulen.  Det var derfor bare å fjerne denne leseren - og se om jeg kan finne et nytt sted å montere den.

Jeg har montert RFID brikker i flere av G10 vognene:

Fra venstre, en Roco vogn med 4 8 mm muttere den oprinnelige vekten monter 10 mm over rfidbrikken.

I to andre vogner har jeg klistret på to forskjellige RFID brikkene der vekten tidliger var originalmontert.

I vognene under har jeg printet ut en erstatningsvekt (1 gram) som jeg har klistret brikken til :  Hensikten er å montere brikken 1 mm lavere.




JEg har også laget første prototypen av feste for NSB G3 vogner - hvor originalvektet også fester koblingene - En 3d printet profil erstatter denne :


En prøvekjøring av toget - ga denne meldingen på Raspberry Pi'en :

RFID 991 NUMBER 040 ID NSB GF 31010
RFID 991 NUMBER 041 ID NSB GF 31012
RFID 991 NUMBER 042 ID NS G 14438
RFID 991 NUMBER 043 ID NSB G 34212
RFID 991 NUMBER 044 ID KPEV BRESLAU 600 094
RFID 991 NUMBER 045 ID K.Bay.Sts.B Gm Munchen 35846
RFID 991 NUMBER 046 ID DB G10 124 573
RFID 991 NUMBER 050 ID NSB G3 8737

Fokuset nå blir å utvide programmet i Multicontrolleren, til å skrive ut dette også på LCD panelet.

Jeg jobber også videre med N-stasjonsmodulen.  Her er en planleggingsoversikt :





Edited by programmeringssporet - 09 desember 2016 at 14:05
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 desember 2016 at 00:49
MultiController med Touch display.

I dag fikk jeg endelig montert en Arduino Pro Micro inn i den Multicontrolleren som har et grafisk Touch Display.  Den stikker litt ut nederst på kontrolleren, men den er ok for testing og programvareutvikling. Etter at jeg hadde koblet sammen displayet og Arduinoen, lastet jeg opp et lite tegneprogram, og som man ser på bildet fungerer dette ok.  Jeg kan derfor starte utviklingen av programvaren for dette, samtidig som jeg kan vurdere fysiske knapper på kontrolleren.  Jeg planlegger med 4 skyvepotensiometere, og ser om jeg får plass til noen fysiske knappper og.  Denne kontrolleren har litt høy prioritet fordi jeg ønsker å lese tilbakemeldinger fra sensorer, og kunne styre bl.a. penser og lydfynksjoner, uten å bruke nettbrett/PC.


Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 27 november 2016 at 23:44
RFID.

I dag har jeg satt opp Testmodulen igjen.  Hovedaktiviteten var å flytte eletronikken til et bedre egnet sted, men jeg fikk også tid til å teste litt med RFID, og vognvekter av metall.  Det viser seg at allerede når jeg legger en standard ROCO vognvekt en millimeter over RFID brikken begynner lesingen å fungere, men det er noe støy.  Ved å flytte den 5 milimeter over - ser det ut som om den ikke forstyrrer mere.  Jeg har også prøvd å legge 8 stk. 6 mm muttere en milimeter over brikken og oppå der, to standard ROCO vognlaster, og det ser ut som om dette ikke forstyrrer lesingen.  Dette er prøvd med opp til 12 Volt likestrøm med et Fleischmann 40001 lokomotiv.  Den eneste utfordringen er at jeg ikke klarer å lese to vogner etterhverandre uten å redusere farten.  Jeg må sjekke om dette kan fikses i programvaren.

Neste skritt er å teste med en rimeligere RFID leser, PWM styring og DCC styring, og deretter kan jeg starte med å montere RFIC brikker og vekter i G10 vognene mine.




Edited by programmeringssporet - 27 november 2016 at 23:49
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 21 november 2016 at 02:05
Stasjonsmodulen i N-Skala.

Da har jeg begynt på denne modulen også.  Hovedårsaken er at jeg vil prøve å lage en modul som er 3d printet fra bunnen, uten aluminiumsprofiler.  Modulen skal bli omtrent 2 meter x 90.  Den skal stort sett bestå av en sekkestasjon.  Forrbildet blir sansynligvis München Hauptbahnhof, men sterkt forenklet og forminsket.  Modulkassen blir 9cm høy i forkant, og 16 centimeter i bakkant.  Inne i denne vil jeg lage en del spor, som kan iludere S-Bahn nettet rundt Munchen.  S-Bahn i Munchen le åpnet i forbindelse med OL i 1972, da mange tidligere lokalbaner ble omgjort til S-Bahn og det ble bygget en tunell fra Hauptbahnhof, under sentrum av Munchen mot Ostbahnhof (?).

P.g.a. plassmangel på byggebenken, kan jeg ikke lage hele modulen nå.  Jeg har valgt å dele opp  modulkassen i et rutenett på 15x15cm.  Dette passer også bra i forhold til maks størrelse på 3d printeren min.  Først printet jeg hjørnet i venstre front.

Her kan man se hvor en av S-Bahn linjene har endestasjon.  Denne er tenkt synlig i en åpning i modulveggen.  Her vil stasjonen ligge på en 1mm bunnplate i modulen.  Stasjonen vil også ligge helt inntil kanten - også her med en 1mm profil.


Neste komponent er venstre bakre hjørne.  Her har jeg lagt vekt på at denne skal støtte og stabilisere hele modulen.  Jeg har derfor printet den ut i ganske grove dimensjoner.  Begrensningen har vært printetiden.  Jeg foretrekket å kunne følge med / være i nærheten når printeren går, og da er maks tiden i praksis rundt 16 timer, og det var det det tok å printe denne komponentet. 


Jeg Skal også lage noen støtte komponenter inne i modulen.  Her er en standardtegning jeg regner med å printe ut ganske mange av.  Printetid 5 timer.


For å binde hjørne sammen trenger jeg modulkanter.  dette er laget som firkantåpninger som jeg skal lukke med noen lokk - som sansynligvis festes med magneter. for lett adkomst til modulens indre:


Tilslutt noen bjelker som benyttes mellom kantprofilene - og de sentrale bunnprofilene - toppen av denne profilen blir stående 45 milimeter over bunnen, slik at de nivå to vil være montert på slike profiler, men bjelken er såpass tykk, at det må lages spesialversjoner der spor på nivå 1 går under. :


Her er et bilde av første prøvemontering av de printede komponentene.  Det er ganske tydelig å se rutenettet på 15x15 cm.  Her er det totalt 6 ruter som er printet ut

Nå skal jeg teste ut, printe flere standardkomponenter, og starte å lage spesialkomponenter der bjelkene kommer i komflikt med sporene.  Total printetid hittil er ca. 35 timer - så det er ingen ambisjoner om å bli ferdig med denne modulen fort, men foreløpig konklusjon er at dette egentlig er ganske raskt, og det er gøy når komponentene passer sammen på første forsøk, bl.a. fordi alle er tegnet i samme program og prøvemontert i programmet før printing.  Stabiliteten tror jeg blir bra, men jeg har satt av plass til 20 mm firkantprofiler av aluminium hvis det blir nødvendig.




Edited by programmeringssporet - 21 november 2016 at 02:20
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 november 2016 at 03:27
Status November 2016

Denne månedens fokus på godsvogner er tysk G10 og lignende.  Målet er å utruste de 6 første med RFID brikker.  Her er et bilde som viser de seks første, fra Roco, Brawa og Fleischmann.  Fleishmann utgaven blir en liten utfordring, fordi dørene kan åpnes.


Fra 3d-printeren kommer det stadig ut nye ting.  Her er nyeste versjonen av Multicontrolleren.  Den til vestre har fått en ekstra regulering til å styre damplok.  Den skal skyves helt til høyre hvis man skal fremover.  Etter at lokomotivet har satt seg i bevegelse, skal den skyves litt til venstre for å redusere dampforbruket (Dette er slik jeg forstår det , men har jo aldri kjørt ekte damplokomotiv selv).  Tilsvarende skyver man den til venstre for å kjøre bakover.

Jeg gjør også forsøk med 3d printet svingskive.  Her er første forsøk med ringskinne med diameter 17,8 milimeter, som er maks av hva jeg kan skrive ut på min printer.  Vi kan se på bildet at den er litt sammenklemt øverst, men dette retter jeg ved å flytte den en milimeter ned før neste printing.  Et annet problem er at den ikke er rund, men består av mange korte rette biter.  Dette er ikke noe feil med 3d printeren, men begrensinger i den geometriske figuren jeg brukte i thinkercad.  Jeg har nå funnet en annen figur - som ikke har denne begrensningen.  Denne skal brukes i neste prøveprint.


Tilslutt - her er et bilde av hvoran man enkelt kan digitalisere Liliput Tigerli.  Jeg tror det finnes to grenerasjoner av denne.  Den jeg har, er basert på splitt-chassie hvor rammen er delt i to elektrisk og hver del brukes for å koble hjul til lys og motor.  Passer dårlig ved Digitalisering.  Måten jeg gjorde det på er at jeg først fjernet koblingen mellom motorbørster og chassis (tror det var en del jeg fjernet - noen år siden jeg gjorde det).  deretter loddet jeg strømforsyningsledningene (Svart og rød) til bakre lampe, og brun + grå til motorbørstene.  Hvit og Gul har jeg ikke brukt.  På denne måten får man en enkel digitalisering, hvor begge lampene lyser hele tiden - det er ok på et skiftelokomotiv.  En bedre løsning hadde vært å borre et hull i hver rammedel, skru inn en skrue og lodded rød/svart ledning til skruene.  Da kunne man også fått til lysstyring ved å isolere disse fra chassis og koble dem til dekoder.


Jeg foretrekker alltid å montere dekodere med plugg, slik at jeg senere kan bytte dekoder.  Her har jeg brukt ESU 6 pins sokkel med passede Zimo dekoder.  Det frister veldig å montere en Lyddekoder i dette lokomotivet.  -  Etter at bildet ble tatt, klippet jeg av litt av pluggen på dekoderen, slik at pinnene ble kortere, og fikk bedre plass.

(NB det er en feil på DNS oppsettet mitt - dette innlegget har derfor hardcoded ip adresser til bilder-  andre innlegg mangler bilder for øyeblikket)


Edited by programmeringssporet - 07 november 2016 at 03:48
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 27 oktober 2016 at 01:19
Vekt og RFID  

Den 3d-printede modulrammen er ferdig.  Den ble relativt stabil til slutt, men den er lang unna vridningsstivheten på moduler jeg har laget med 20mm aluminiumsprofiler.  Fordelene med denne 3d-printede er at høyden kun blir 12 mm, 10 mm for profilen, og 1 milimeter over og under denne for 3d-profilen.



Vekten på denne rammen (80x30 cm) er 667 gram.  Av dette er 409 gram plast.  En tilsvarende modul med 20mm Aluminiumsprofiler veier ca. 620 gram.  Profiler til denne koster kr 250.  Tilsvarende for 10mm er kr 138 for aluminiumsprofilene.  I tillegg kommer plasten.

Kostnaden for de 3d printede delene er vanskeligere å estimere.  I ren plast koster det kr 299 for en kilo, slik at råvareprisen blir kr 122, totalt kr 322 for modulen.  Hvis man skal ta med kosten for 3d-printeren kan det gjøres slik :

Innkjøpspris 3d-printer kr 5000.-
Totalt har jeg printet ut ca 2kg plast, av dette er ca 20 prosent til denne delen, slik at man kan regne maskinkosten for modulen til kr 1023.  Totalprisen for modulrammen blir da kr 1345.  Denne prisen vil reduseres etterhvert som jeg bruker 3d printeren mere.

Det jeg ikke har regnet inn er tidsforbruket.  Jeg har kanskje brukt 5 timer på å tegne delene.  Printetiden er ca 3 timer pr del for de store delene, totalt 42 timer, og ca en time pr del for de små totalt 18 timer.  Printetiden blir da ca 60 timer.

Dette var ikke en rask og enkel måte å lage en modul, men kosten pr modul blir lavere hvis jeg lager mange.  Vridningsstabiliteten på rammen ble bra etter at jeg monterte disse kryssene :


Jeg har også jobbet videre med godsvognene.  Noen forsøk med RFID har vist at det er problematisk med vektene som ligger i vognene.  Jeg har kjøpe inn 35 RFID Tags som ikke er laget til å montere på metall.  Tanken var å klistre disse rett under vektene som ligger i bunnen av mange vogner.  Hovedutfordringen er CAD87 åpne vogner fordi disse er støpt i en del.  En annen utfordring er at de ikke har vekter.  Totalvekten for vogner er kun 10 gram.  NEM normen sier at de bør veie 50 gram.  Den amerikanske normen nesten det dobbelte. 

Neste vogntype er norsk G2/G3 from CAD87.  Her er totalvekten ca 40 gram, og det er nesten på normen for en vogn på ca 9cm lengde.  Utfordringen med denne er at metallvekten fester koblingene, slik at jeg ikke kan fjerne denne, som jeg må for å få RFID til å fungere.

Jeg har mange vogner basert på tysk G10 og lignende.  De fleste er fra ROCO.   Her er vognvekten i overkant av 40 gram.  av dette er metallvekten 12 gram.  Dette er en ganske enkel vogn å vekte opp til litt over 50 gram.  Samtidig vil jeg få RFID til å fungere ved å flytte metallvekten.  Jeg har derfor laget et stativ for å teste ut forskjellige plasseringer av metallvekten. 

Her har jeg benyttet ROCO G10 vekten med CAD87 vognen.

På bildet ser man i midten CAD87 vognen med stativet som flytter vekten opp ca 25 milimeter, og det ser ut som at jeg nå kan lese taggene.  Andre ting man ser i bildet er hvordan vekten i CAD87 G3 vognen er en del av konstruksjonen.

Jeg ønsker også å teste ut en loddrett plassering av vekten:

Dette er også et godt eksempel på når 3d printing er en god ide.  Jeg brukte under 5 minutter på å tegne denne, og samtidig som printeren printet ut denne i løpet av en time - kunne jeg gjøre andre ting.


Her er vekten plassert loddrett, og rett over RFID taggen, og også dette ser ut til  fungere.


Her kan vi også se at stativet også passer i G2/G3, bortsett fra den nederste delen som må lages tilpasset hver enkelt vogn.

Neste test er prøvekjøring på testmodulen, med forskjellige hastigheter, og vektplassering, samt alternative metaller til vekting.



Edited by programmeringssporet - 27 oktober 2016 at 02:06
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 oktober 2016 at 08:33
Epoke I - II.

Planen var å fortsatt kjøre epoke 1 i Oktober, men jeg endret denne litt til å fokusere på treakslede damplokomotiver.  På bildet under har jeg nå på normalsporet fra venstre :

  • Tysk BR 89 fra Fleischmann fra et digitalt startsett jeg kjøpte i Hamburg på Salg (100 Euro) med Lokonet basert Digitalsentral, Lok Boss.  Etter sammenslåingen av Tyskland og opprettingen av Deutche Reichbahn rundt 1920 ble det designet nye lokomotiver,  Einheitslokomotive.  Det minste av dem var BR89.
  • To akslet lok - nå klassifisert somLänderbahnen lok.
  • To sveitsiske Tigerli - tilsvarende konstruksjon som NSB type 25 og 43 (fra hovedbanen).  Den til høyre er Analog, den andre har en Zimo dekoder.
  • På Smalsporet har jeg et treakslet H0e lok fra Roco, og et annen  Einheitslokomotive, BR80 i N-Skala.  Begge uten dekoder.


Hensikten med dette utvalget er å sammenlike strømopptak for 2 og 3 akslede lok,  sammenligne kjøreegenskapene for N skala med H0 og H0e, og teste kjøreegenskapene med og uten dekoder i Analogdrift.


For styringen har jeg tegnet og printet ut noen ny utgaver På bildet fra venstre :

  1. Den opprinnelige, som fortsatt er den jeg bruker for kjøring både Analogt og Digitalt, på N-skala og H0, med en standard Arduino innebygget.
  2. Modell B,  hvor all elektronikken er basert på Arduino Feather, som omtalt tidligere.  Jeg har nå også montert 4 knapper, under displayet.  Denne skal brukes for å teste ut optmal lengde på skyvepoteniometerene.
  3. Roco Multimaus for referanse.
  4. Modell C,  hvor jeg har montert en standard Arduino i Hodet.  over denne er et Wi-Fi kort og over denne igjen er et 16x2 LCD display.  Modell C er basert på tidligere modeller, men tegningen i ThinkerCAD er nå blitt så kompleks at jeg ikke klarer å endre denne mere.  Denne brukes nå som primær utviklingsmodul for programvaren.  Det mangler fortsatt støtte for WI-FI og XPressnet/Lokonet i programvaren.
  5. Modell D, har jeg kun printet ut som et forsøk hvor hovedhensikten var å lage bedre plass nederst for tilkobling av USB, XPressnet og Lokonet.
  6. Modell E, er en videreutviklet Modell D, som er smalere på midten.  Den skråner inn i seks graders vinkel på midten og går ut igjen med samme vinkel.  Noen feil i tegningen som gjør at jeg kanskje ikke bruker denne.
  7. Modell F, er som Modell E, men her går den ut med 12 graders vinkel, og fortsetter slik at den blir bredere på toppen.  På denne har jeg nå laget et hode, med et lite grafisk Touch display.  Jeg får da en kontroller, både med mekaniske kontroller for de vanligste funksjonene, og et Touch grensesnitt for konfigurasjon og andre funksjoner.  Dette er det endelige målet, men det er nok et stykke frem.  Dagens utgave er fortsatt uten tilkoblinger og prosessor.   Modell F er en renere tegning som er lettere å modifisere.  På bildet har jeg printet den ut med en kropp som er 140 mm lang, men jeg kan også printe den ut med lengde opp til 190 mm på min printer.




Edited by programmeringssporet - 07 oktober 2016 at 09:30
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 22 september 2016 at 10:09
Epoke 1 på Sidesporet (ca 1905).
Jeg har laget en plan for å sørge for at alle lokomotivene mine blir brukt en gang i blant.  Planen er å fokusere på en bestemt epoke og lokomotivtype hver måned.  I September startet jeg med 2 akslede damplokomotiver som ble bygget i epoke 1.  Jeg ønsker å ha tre lokomotiver på banen. 
Av toakslede lokomotiver har jeg kun tre stk :

Fleischmann 4000, fra startsett som jeg kjøpte i 1978.  Dette var det andre (eller tredje ?) Fleishmann lokomotivet jeg kjøpte.  Lokomotivet skal være modell av Königlich Bayerischen Staatseisenbahnen (K.Bay.Sts.B.) type D VI.  Lokomotivet ble brukt mye de første årene, og har vært utsatt for flere alvorlige ulykker.  Det kan jeg se ved at skorstein mangler og diverse sprekker og andre skader.  Jeg ser også at jeg har byttet ut original Fleichmann kobling med bøylekoblinger.

For noen år siden kom det en ny versjon av dette lokomotivet fra Fleischmann, både i detaljerte utgaver med lyddekoder og i enklere hobbyversjoner, bl.a. i startsett.  Jeg har en av hver. På bildet under kan man se hvor mye mindre den nye utgaven er:



En morsom ting er at denne lokomotivtypen også har vært brukt i Norge.

Jeg tar også i bruk tre toakslede passasjervogner fra Epoke 1.  Her har jeg kun tyske vogner fra forskjellige jernbaneselskaper.

På godsvognsiden, er det enklere.  Jeg ønsker å kjøre med seks godsvogner.  For noen år siden kjøpe jeg noen N vogner fra CAD87.  Da jeg byttet til Fleischmann kortkobling (Profi)fikk jeg et problem.  Vognene har ikke kortkoblingsmekanisme, slik at de kun fungerer på rettstrekning med Profikoblingen.  Ikke engang den relativt slake Rocopensener kjørbar med to vogner med kortkobling :



Løsningen ser ut til å være å lage nye koblingsfester.  Her er tegningen.
 


Den første jeg printet ut er plassert på den midtterste vognen i bildet over.  Med dette testfestet blir koblingen plassert så langt ut at den kan kobles med en annen N vogn med standardfeste.

Jeg gjør nå en del prøvekjøringer før jeg bestemmer meg for endelig lengde på festet, og deretter printer jeg ut i sort for alle N vognene mine.

 Når jeg først var igang med 3d printeren,  gjorde jeg også noen forsøk på å printe ut egne deler av understell for N vogner.  Ikke akseptabel kvalitet - det kan man se på et av bildene over.






Edited by programmeringssporet - 22 september 2016 at 10:29
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 14 september 2016 at 00:45
MultiControl Model B

Den første kontrolleren jeg bygget har blitt multi.  Jeg bruker den nå til å styre N-Strekningsmodulen, Analog DC,  og H0 Testmodulen, både med Analog DC og Digitalt med DCC++

Model B er den neste jeg bygger.  Den første Model A, er litt lite brukervennlig med kun 4 trykknapper og en RGB LED for tilbakemelding.

Model B er først og fremst en utviklingmodell for å teste forskjellige komponenter :

Her kan vi se de fire hovedkomponentene :
Til venstre Nederdelen med plass til en Arduino - Leonardo i bildet.
Øverst til høyre overdelen av kroppen, med et betjeningspanel med tre skyvepotensiometere.  Det i mitten for å styre motorkraft, og de to på siden for bremser.
Nederst til høyre har jeg laget et universelt hode.  I denne står det nå en Adafruit Arduiino Feather 32U4.
Dette er en enkel Leonardo kompatibel Arduino i litt mindre format, men også med støtte for lading og forbruk fra et Li-Po batteri.  Over denne står et 15 segment Alpha numerisk 4 siffers display.  Det er også plass til 4 eller 6 trykknapper - men de er ikke på montert enda.

Bildet under viser en prøvesammensatt kontroller.  Som vi ser er den relativt stor, og litt klumpete.  Hodet er bare en funksjonell prototype - som har plass til flere forskjellige displayer.
De tre hullene nederst er til vippebrytere - til f.eks. retningstyring.  Problemet er at disse kommer i komflikt med Arduinoen under - men det er ikke noe stort problem fordi,  jeg da har plassert Arduinoen i hodet istedenfor.



I forhold til en Roco Multimaus er kontrolleren ikke spesiellt behagelig å holde.  Jeg har derfor begynt å tegne på en ny versjon,  Model C, hvor kroppen er litt smalere på midten :


Her er en tegning av den første jeg printer ut -  hvor alt igjen er basert på løse komponenter.
Her har jeg også valgt å lage kroppen i en del for å slippe å skjøte den.  Skruehullene til hodet, og både slissen under og over for deksler og betjeningspaneler - skal være kompatibel med model B






Edited by programmeringssporet - 14 september 2016 at 01:08
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 07 september 2016 at 00:36
3d-printed, Lettverksrammeverk

Det har blitt lite modeljernbane i det siste.  Har vært opptatt med design av programvareløsninger for en stor leverandør av skala 1:1 - som posisjonerer seg i forhold til ERTMS til europeiske jernbaneforvaltninger, og da er det faktisk ganske nyttig med erfaring fra modelljernbane.

For N-skala anlegget blir stasjonsmodulen ganske stor.  Sporplanideen er basert på en model med lengde 2 meter og bredde mellom 60 cm og  1 meter.  Den blir såpass stor at minimal vekt blir viktig.  Jeg lager derfor en liten testmodul på 80 x 30 cm, hvor jeg forsøker å kombinere 3d-printede profiler med tynne 10x10mm aluminiumsprofiler.  Tidligere har jeg altid basert modulene på 20x20 mm profiler.

Bildet viser 4 hjørneprofiler-som aluminiumsprofilen tres inn i, 8 parallelle profiler, som klemmes inn på aluminiumsprofilen, og 6 tverrprofiler, som er skjøvet gjennom parallellprofilene.  Mellom hjørneprofilene til venstre kan man også se to koplinsstykker som binder alt dette sammen.

Det som gjenstår er resten av koblingsstykkene, og så må jeg tegne noen kryssprofiler som skal koble sammen 3d profilene, og den sentrale aluminiumsprofilen. Jeg trenger da 3 kryssprofiler.  Håpet er da at dette bir stabilt nok, og at 3d profile sitter fast - slik at det ikke blir nødvendig å skru dette sammen.

Er fortsatt usikker på om dette blir for spinkelt - og evt hvor mye støtteprofiler som er nødvendig - eller om jeg skal gå tilbake til 20x20 profiler.


Edited by programmeringssporet - 07 september 2016 at 00:48
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 02 september 2016 at 23:08
Tilbake til N-skala, strekningsmodulen.  

Et av hovedmålene med denne modulen, er å få den kjørbar fort.
Selve ideen med modulen er at toget kommer inn på høyresporet enten oppe eller ned på venstre side, følger sporet, og kjører ut igjen.  Her er første versjonen av sporplanen :


For å få litt lengre kjørestrekning har jeg laget en ny versjon - her er bare det ene sporet avbildet :


I første omgang har jeg kun bygget det nederste laget.  Hovedsporet blir da slik :


For å få litt flere muligheter, har jeg laget en skyggestasjon, og et skjult spor som vil gjøre det
mulig å kjøre toget i ring - når sporene blir ferdig :


For å få modulen kjørbar nå har jeg laget et midlertidig overgangsspor, og et ekstra midlertidig parallelt skjult spor :



Status nå er at jeg har en enkel rundbane med en tospors stasjon.  Konseptuelt ser den slik ut :


Men jeg kan også ta i bruk skyggestasjonen, slik at kjøremulighetene blir slik, med opp til 5 tog :

Neste skritt er å koble til Arduino for automatisk kjøring.

Edited by programmeringssporet - 02 september 2016 at 23:19
Back to Top
programmeringssporet View Drop Down
Veteran
Veteran


Joined: 12 desember 2013
Status: Offline
Points: 405
Post Options Post Options   Thanks (0) Thanks(0)   Quote programmeringssporet Quote  Post ReplyReply Direct Link To This Post Posted: 29 august 2016 at 15:45
Sidesporet

Nå har jeg begynt på enda en ny modul.  Denne er tenkt primært som programmeringsspor, både for H0 og N.  Tenker også å bruke den til å teste ut om jeg har noe tallent for å bygge fjellskjæringer.

Hovedprioritet er å få et lett flyttbart programmeringsspor, som også kan benyttes som sidespor på andre baner, og få det ferdig fort.

Jeg tok derfor to hylle plater på 80 x 30 cm, (16 mm) og skrudde sammen i 90 graders vinkel, slik at den ene blir grunnplaten, og den andre bakveggen.  I Bakveggen skar jeg ut et hull på ca 25 * 40 cm.  Deretter ble fjellformasjonen bygget med 3mm kapaplater, som ble dekket med byggeskum på boks.  Tilslutt ble dette delvis dekket med forfarget gips :




Bakfra ser det slik ut - Her blir det plass til bl.a. en Roco z21 og en Raspberry Pi + noen servoer og litt annen elektronikk - når jeg får skåret bort overfødig byggeskum:


Skinnemateriellet er foreløpig er Roco gamle RocoLine med gummiunderlag.  Jeg hadde en pens og noen rette skinner liggende - Slik at jeg i løpet av noen timer fikk et ferdig lett flyttbart progrmmmerinsspor.  Skinnene ligger foreløpig løst, slik at de kan fjernes når jeg gjør forsøk med maling e.l. på fjellveggen


Edited by programmeringssporet - 29 august 2016 at 15:56
Back to Top
 Post Reply Post Reply Page  <1234 7>

Forum Jump Forum Permissions View Drop Down

Forum Software by Web Wiz Forums® version 12.05
Copyright ©2001-2022 Web Wiz Ltd.

This page was generated in 0,078 seconds.