Fikk nettopp en ny tanke. Rommet utenfor skapet - er det helt off-limits eller er det mulig å bruke litt av det mens du kjører togene? Har du mulighet til å "låne" litt plass utenfor kan du jo lage en modul som du kobler til når du skal kjøre, modulen kan lagres på en hylle over anlegget inne i skapet når den ikke er i bruk.

Å spenne 1,8 m for en jerbanetracé (og enventuelt en smal stripe 'lett' landskap er i seg selv ingen stor sak.
2 stk 1"x4" på høykant under finérplate (i snitt TT) bør være greit.

Hei!

På denne link finnes noen bilder av ett slikt anlegg i N-skala.

Edited by Roger - 29 januar 2013 at 22:32

Tja...en slik skjult stasjon vil jo spise plass av synlig kjørebane. Tenker jeg legger et spor som går i tunnel bak stasjonen. Det er morsomt med tog som forsvinner og plutselig dukker opp et sted. Jeg måler for å sjekke hvor mye stigninger jeg kan ha for å få noe høydeforskjeller og denne broen jeg jakter på. Ser ut til å være ca 810 cm kjørebane i ytterkant rundt hele anlegget. Med 3% stigning gir det mulighet for ca 12 cm høydeforskjell og det er ikke mye. Kanskje jeg skal heve stasjonsområdet så vinner jeg noen cm.

Hvordan går det med planleggingen? Ut ifra bildene av rommet/skapet kan de se ut som det er en døråpning til venstre - stemmer det? Hvor stor er den, og kan det være tenkelig med en FREMO-tilkobling her? Isåfall kan jo oppstillingsstasjonen bygges som en modul - da slipper du å ha oppstillingsstasjonen bak eller under hovedstasjonen. Sporplanen blir da ikke låst i forhold til fall/stigning - da er det mye lettere å få til landskap, og ikke minst kanskje et sidespor til.

Hei!

Takk for tips. Foreløpig la jeg bare ut finèr for å vise hvordan tanken er, men jeg skal passe på i overgangen. Nå forsøker jeg med prøve og feile metoden på å få en sving til å stige jevnt 3%. Støtteklossene er kuttet 3 grader i overkant. I mitt hode er det bare på plassere de ut, men i svingen har jeg ikke helt klart å finne ut hvordam de skal plasseres.  Når jeg har skjønt det så kommer det noen fler finèr bilder.

_marius wrote: Det er to skyvedørsåpninger i klesskapet. Et til meg på kortenden på 40 cm og et på langsiden til kona på 90 cm. Foreløpig legger jeg fremomodulen på is til skapet er ferdig bygget, men jeg kan jo legge ut en ekstra pens i tilfelle. Jeg må en tur til butikken for å kjøpe noen penser for videre oppmålinger.

Hei!

• Wartime

Konseptet kan nok tilpasses den plass du har i skapet.

Hei!

• Stjørdal

 

Skinnene er snart på plass og det fungerer nesten! Lokomotivet lugger veldig og stanser til tider enkelte steder så strømmen er ikke optimal. Trodde ikke man måtte være elektriker og jeg forstår ikke helt hva jeg skal gjøre med kortslutninger når jeg penser om.

Leste noe om isolerlasker. Det har jeg ikke, men kuttet sporet med dremel slik at "halvdelene" av banen ikke er i kontakt med hverandre. De fungerte delvis, men når toget kjører over blir det kortslutning. Er det noen raske tips med bilder uten bruksanvisning? Jeg er ikke helt motivert for studier i elektro.

Her ble det plass til en elv. Sidespor til industri av foreløpig ukjent type.

Stasjonsområdet. Sporet langs veggen skal gå i tunnel.

Her kommer Lysaker eller Kylling bro. Har planer om å bygge opp av gips. Broen kan  løftes rett opp og holdes i stilling av magneter og en tapp i hver ende under sporet.

Strømopptaket til banen går foreløpig via disse skruene. Hovedsporet er loddet fast. Broen hviler på skruene slik at sporet får strøm. Broen er provisorisk, men fungerer foreløpig.  

Dette begynner å se veldig bra ut!

Det med at toget lugger mye kan rett og slett ha med skitt på skinnene å gjøre. Peco-skinner er langt fra rene rett ut av esken, så det er viktig at du går over skinnetoppene og rengjør de godt etter at du har lagt skinnene.

Litt usikker på hva du mener med "halvdelene av banen", hvor er det du har kuttet skinnene? Lurer også på hvor mange matningspunkter for strøm du har, og hvor de er plassert. Har du en sporplan du kan legge ut, hvor du markerer både skinnekutt og matningspunkter? Kan godt være en enkel håndtegnet skisse, bare den er tydelig og korrekt.

Du trenger ingen dyptgående studier i elektro, men det er noen enkle prinsipper som bør følges for at ting skal funke

Svein


Edited by Svein_A - 09 mars 2013 at 08:01

OK, da tror jeg at jeg forstår problemet. Du har kun ett matningspunkt for strømmen, nede til høyre på sporplanen? Og du bruker Peco Electrofrog veksler?

Hvis du bruker Pecos Electrofrog betyr det at froggen, dvs. skinnekrysset, er elektrisk ledende. Ettersom vekselen ligger til det ene eller andre sporet, må krysset kobles elektrisk til tilsvarende. Det betyr at du MÅ isolere BEGGE skinnene som går inn i krysset fra utsiden av sporvekselen (det finnes unntak fra dette, men glem det her). HVOR du isolerer har du en viss frihet til, men det enkleste er å gjøre det der sporvekselen slutter. Sett inn isolerlasker i stedet for metallasker på de to skinnene som kommer fra krysset. Utover det skal du IKKE lage sporisoleringer på banen (såfremst du ikke har sporsløyfer ++ diverse avanserte unntak). Dessuten bør du ha FLERE matepunkter på banen, jevnt fordelt, for å sikre at alle sporene har DCC-strøm. Husk at sporvekslene nå utgjør elektrisk brudd for den ene skinnen.

Så til selve vekselen. Skinnekrysset (hjertestykket, froggen) må få strøm avhengig av vekselstillingen. Den enkleste, men ikke helt anbefalte, måten er å la tungene på vekselen ordne dette. Så vidt jeg husker er Pecos electrofrog-veksler ordnet slik fra fabrikkens siden. Dvs. at vekslene legges rett inn uten noe mer. Det forutsetter imidlertid at skinnene fra tungene og helt inn i sporkrysset er elektrisk ledende. Electrofrog mener jeg har en isolering på disse skinnene som ses godt fra oversiden. Men hvis man ser på undersiden av vekselen, skal det være to ledninger (jumpere) som overkobler de to isoleringene. Når vekselen ligger til den ene siden går strømmen fra skinnen tungen ligger mot, gjennom tungen og fram til skinnekrysset. Siden den andre tungen ikke ligger inntil sin skinne (kalt stokkskinne), får den ikke strøm fra den skinnen. Slik fungerer tungen som en elektrisk vippebryter avhengig av vekselposisjonen.

Mange stoler ikke helt på tungene som brytere, bl.a. fordi de over tid kan være upålitelige som kontakter, særlig etter ballastering, skinnemaling o.l. Dessuten regnes metoden som lite DCC-sikker fordi en avsporing i vekselen lett kan føre til en kortslutning mellom den tungen som ikke ligger inntil og stokkskinnen tett ved, siden de alltid har motsatt polaritet. Mange ønsker derfor å ha mer kontroll med matingen av skinnekrysset og ordner det enten ved vekselmaskinens innebygde elektriske vippebryter (Tortoise har 2 slike per maskin), et eget relé (avansert) eller egen manuell bryter (bør være mekanisk koblet til vekselomleggeren). Da bryter man de to jumperene og mater krysset direkte fra den eksterne vippebryteren.

Takk begge to! Forstår det litt mer nå selv om det må modnes litt i hodet. Blir lodding framover.