Vurderer å styre togene, sidesporene, signalene etc. fra PC. Har Tortoise sidespormotorer.

Det er nok flere systemer som kan alt det du spør om, men siden jeg bygget et anlegg for over 20 år siden med de funksjonene, kan jeg jo si hva jeg gjorde, i PC-ens barndom. Jeg brukte Bruche Chubbs CMRI-system som han beskrev gjennom en rekke artikler i Model Railroader fra 1985 og utover. Det krevde den gang at man gjorde "alt" selv, fra etsing av printkort, lodding av elektronikkomponenter og programmering (i Basic) av PC-en som styrte det hele. Men dermed ble det hele også ganske rimelig og man lærte enormt selv.
Systemet gikk i korthet ut på at man på en måte bokstavelig talt la ut en del av PC-ens hukommelse på anlegget (nesten som utlagt tarm), og lot den utlagte hukommelsen styre signaler, veksler og regulatorer. (Dette var om ikke før DCC, så i hvert fall i dens barndom også, så opplegget var beregnet for vanlig analogdrift, men altså digitalt styrt.) Tilsvarende var andre deler av hukommelsen koblet til spordetektorer, brytere o.l. Dermed kunne PC-en lese hvordan anleggets elektriske tilstand var, og den kunne endre denne ved å skrive ting i hukommelsen, som dermed endret vekselstillinger, regulatorinnstillinger osv. Systemet er helt universelt, slik at det kan drive nesten hva som helst av elektriske ting som det skjer noe med hvis en leder jordes, og tilsvarende at det kan teste om en elektrisk leder ligger til jord eller ikke. Dette til jord eller ikke er da logisk av eller på, digitalt 0 eller 1.
Elektronisk er dette et relativt enkelt system siden det lar seg produsere hjemme av amatører med interesse for elektronikk. Utfordringen lå først og fremst i programmeringen, selv om den også i sin grunnstruktur var enkel. Det var en Basic-kommando for å lese en hukommelsescelle, og en annen for å skrive til den, og en slik skriving var nok til å legge om en veksel, for eksempel. Ved så å bygget seg opp fra den enkle til mer komplekse strukturer, er det mulig å lage programmer som gjør kompliserte ting og gjør det automatisert. (På Gardermobaneanlegget ble dette ført så langt at togene gikk helautoamtsik med korrekt aksellerasjon, oppbremsing, signalgiving - det hele overvåket i sanntid fra en togledersentral hjemme hos meg 50 mil unna.)

CMRI lever fortsatt og er utviklet i løpet av de 25 år siden det startet, men man slipper å gjøre alt dette selv - om man ønsker det. Ferdige elektroniske kort produseres og programmer kommer også mer eller mindre ferdig i moduler under navnet JMRI.

Nyttig lenke om JMRI og CMRI i dag: http://jmri.sourceforge.net/help/en/html/hardware/cmri/CMRI.shtml

Lenker til mine erfaringer (artiklene omhandler mer enn CMRI):
http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?nid=3&vis=227
http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?aut=&vis=233&nid=3

I TMJK prøver vi nå denne nye utgaven av CMRI. Foreløpig har vi ikke prøvd det ordentlig mot PC ennå, for vi er i strekke kabel, lodde- og monteringsfasen. I den nye varianten støttes også DCC.

Men det må nok sies at man må ha en viss interesse for både elektronikk og programmering og er villig til å investere en del tid i det, for det er et system som krever at man skjønner hva som skjer rent funksjonelt, slik at man kan få dette til å gjøre akkurat de tingene man selv ønsker. Men er man kommet dit, er det nesten ingen grenser for hva systemet ikke kan brukes til. Det er virkelig universelt. MJ er faktisk bare én av mange mulige anvendelsesområder. Sånn sett er det nok ikke et nybegynnersystem.


Edited by ses - 21 mai 2010 at 20:29

Prøv å få fatt i siste nummer av Modell & Elektronikk (nr 2 / 2010). Der er beskrevet sporveksel- og makrokontroll pluss togautomatisering ved hjelp av NCE"s Mini Panel. Ser ut til være noe for deg.

Hei

Brattås wrote: Takk for svarene. Skal gå i tenkeboksen før jeg bestemmer meg.   Svein. Har du en beskrrivelse av tilkoblingen fra PC til anlegget?

Jeg referer til Easee Interface sine produkter: http://www.easeeinterfaces.com/products.htm

Den enkleste måten, og sikkert mer enn nok å starte med, er å bruke en såkalt SMINI som er en kombinert "mottager" og 72 inn/ut-ganger, altså 72 av/på-tilkoblingspunkter til noe på anlegget. Den koster som byggesett $159, $249 som ferdig og testet. Dertil trenger man en RS485 ($40 som byggesett, $60 ferdig).  Det er alt.

RS485 er en overgang mellom RS232-porten på datamaskinen, og en mer robust double twisted pair bus som man kobler alt annet til.

Så tilkoblingen er rett og slett først en RS485, så en SMINI som man henger på busen fra RS485. Hva man så bruker de 72 inn/ut-gangene til, er opp til hva man vil ha gjort på anlegget.

En utgang kan drive små on-off releer direkte, som for eksempel kan drive Tortoise vekselmotorer. Utgangene kan også drive LED direkte, som i signaler. Inngangene kan brukes til å føle på bryterstillinger, eller kanskje det jeg finner mest interessant: spordetektorer. CMRI har egen DCC-vennlig spordetektor,  DCCOD ($19 byggesett), som føler om det står et lok eller annen strømbruker på en sporstrekning. Denne fungerer funksjonelt helt likt som sporfelt på forbildet.

CMRI-systemet sørger for alt hva det skal være av sporveksler, signaler, sporfelt, stillverk, o.l. SMRI har også ting for analog drift av lokomotivene. Hvis man bruker digital drift av lokokomotivene (DCC), løses det ikke via CMRI, men via JMRI som kan kobles til nesten hva det skal være av DCC-systemer. JMRI er altså programvaren på datamaskinen som kobler det hele sammen og som gjør det nyttig.

For å kjøre lokene digitalt må man ha DCC. Det har ingen ting med JMRI å gjøre.
Meg det aner meg at jeg ikke helt svarer på spørsmålet ditt?

JMRI er et program som kan kommunisere med både DCC og CMRI.

TMJK er midt i anskaffelsen av både JMRI og CMRI. Vi har DCC fra før.


Edited by ses - 23 mai 2010 at 18:42

Har brukt NCE i noen år nå. Først den enkle versjonen med PowerCab og CP6 for kortslutningsvern, deretter oppgraderte jeg til 5-Amp systemet og la samtidig opp flere tilkoplingspunkter for håndkontroll og to stk EB3 kortslutningsvern. Har og to enkle håndkontroller til bruk for besøkende.

Hovedenheten har RS-232 tilkopling til en PC, bruker vanligvis den og JMRI for programmering av dekodere (dekodere fra Viessman og Zimo).

Anlegget virker helt fint, har ikke noe å utsette på det. Det jeg har vært mest fornøyd med er muligheten for en lav inngangsterskel og å kunne oppgradere om/når behov. Og kortslutningsvernet har reddet meg mer enn en gang.

Det med RS232 er nok et poeng. Jeg trodde at alle mine maskiner var utstyrt med slik port, men sannelig mangler den på de nyeste. Jeg vil imidlertid tro (håpe) at hardware-leverandørene for det MJ-utstyret flere snakker om kommer med passende USB-tilkoblinger også. Ellers faser de jo seg selv ut etterhvert. Nå er det vel mange som ikke bruker sin nyeste maskiin til permanent oppkobling mot et MJ-anlegg, så sånn sett er dette kanskje ikke et akutt problem for mange ennå. Men det vil endre seg. 

ses wrote: Leste litt på JMRI-nettsidene, og problemet med manglende RS232-port på nyere computere er selvsagt for lengst oppdaget. Løsninger er enkel: en vanlig kommersiell USB to Serial adapter. Så dermed var den innvendingen ryddet av veien.

Ja det er riktig, men stabiliteten er ikke alltid like imponerende.
Jeg har slitt med noen ja.
Så kommer annenhåndsverdien på sentralen, den er ikke stor.
Men muligheten for å få tak i en veldig rimelig er jo tilstede.

Hilsen Nils

Digitalsentralen, som en tilslutt velger og kjøpe.

Leser jeg Nils riktig så mener han vel at å kjøpe en digitalsentral med RS232 blir som å kjøpe en gammel PC; Det er mange av dem på markedet og fordi det ikke er nyeste teknologi bør de være billige å anskaffe. Men skulle du forsøke å selge en brukt en senere er det ikke stort å få igjen av investeringen...

Det var nå som..
Snike inn et innlegg sånn uten videre mens jeg holdt på og skrive da...

Hilsen Nils

Takk, Nils, nå ble det hele forståelig for meg. Jeg er helt novise i DCC så det med at det skulle være RS232-porter i selve kommandosentralen lå helt utenfor min kunnskap om dettte. Hovedbudskapet ditt er jeg selvsagt helt enig i, at man bør vite hva man kjøper med tanke på at den teknologiske utviklingen ikke for fort må gjøre ens investeringer ubrukelige.