Bruk av fugeskum i landskapsforming.

Jeg har aldri helt hatt sansen for gips til å forme landskap med.

Sølete, sprøtt og vanskelig å ettermontere trær og busker i.

Derfor har jeg stadig forsøkt andre ting.

Fant etter hvert ut at styrofoamplater var brukendes til landskapsforming, men det var en del tilpasningsarbeider med disse.

Tidligere har jeg brukt gipskluter oppå kyllingnetting, så hvorfor ikke fugeskum?

Jeg har også forsøkt papplater (greit) og plastposer som underlag (ikke greit, skummet tørker ”aldri” da det ikke kommer luft til på undersiden)

Jeg fester først fluenettingen til modulkassen med stiftemaskin. Stiftingen er bare for å holde nettingen på plass, det er selve skummet som stiver av konstruksjonen

Jeg prøver å ha en tykkelse på ca. 3 cm. for skummet.

Mindre hull trenger ikke dekkes med fluenetting, da skummet har nokså god hefte/fyllevne.

Man kan også grovforme landskapet med noen isoporblokker etc. for å spare på skummet.

Dette er også med på å stive av konstruksjonen ved store hulrom.

Så legges tynne strenger med skum over nettingen.

Pass på at skummet får kontakt med treverket i kantene til modulkassen, da dette stiver av konstruksjonen når det har tørket.

Vær forsiktig på avtrekkeren, for mye pådrag vil bare føre til en haug med skum som er hul inni.

Pass på at strengene har kontakt med hverandre ellers vil det som regel bli hulrom her, samt at da ekspanderer skummet utover istedet for til sidene.

Fall ikke for fristelsen til å legge flere strenger oppå hverandre ”vått i vått” for å få tykkere lag, det vil garantert dannes store hulrom.

Vent heller til skummet har tørket med å legge på flere lag hvis du skal lage tykke formasjoner.

Se også til at skummet trenger gjennom fluenettingen her og der slik at skummet blir armert.

Arbeidet bør utføres i godt ventilerte omgivelser (men varmere enn +5^oC), da skummet avgir en del helseskadelige stoffer.

Hvis du ikke bruker opp hele boksen, kan du skylle påføringsrør og dyse i aceton.

Du kan også la den stå med påføringsrøret påskrudd, og så skjære vekk tuppen neste gang den skal brukes, så er den klar til bruk.

Når skummet har tørket (ca.1 døgn) begynner moroa, men dette bør også utføres i ventilerte omgivelser, da det unnslipper en del avgasser nå når det skjæres i.

Det kan med fordel brukes en fintannet brødkniv til dette, s.k. ”laserskåret”

Man må nok regne med å etterfylle med litt mer skum noen steder, da det som regel ikke er til å unngå at det blir en del luftbobler.

Fjellskjæringer og bart fjell lager jeg fortsatt i gips da dette vel er det nærmeste man kommer ekte stein J

Gipset fester seg også godt i skummet på grunn av porene.

Fjellskjæringen hogges til og etterfarges med krittpulver el. og bindes med fiksativ

Så males resten av landskapet med et tykt lag med lateksmaling for å tette porene.

Lateksmalingen danner en relativt sterk hinne som beskytter skummet mot skade i tillegg til å være grunnfarge i landskapet.

I den våte malingen strør jeg gjerne sand eller annet som gjenspeiler løsmassene i området man modellerer.