Hei Magne!

Det må jo bare sies at det sitter i utgangspunktet ingen regulatorer i lokomotivene! Da ser vi bort fra digitale systemer.

En motor reguleres på samme måten enten den kjøres på AC eller DC ved å øke eller senke spenningen i ankeret. Forskjellen er at en DC-motor har en permanent feltmagnet mens en AC-motor har et viklet felt. I DC-motoren snur retningen ved at støm-retningen i ankeret snus. I AC-motoren snur man ikke strømmen i ankeret, men skifter feltvikling isteden.

Det du sier om at en AC-motor gir høyere dreiemoment ved lave turtall er helt korrekt fordi det da går en kraftigere strøm gjennom serieviklingen, og det fører til en kraftigere fetmagnet.

Problemet med de tidligere Märklin motorene har vært at de bare hadde 3 segmenter på kommutatoren. Dette gjelder jo også for eldre Fleischmann og Lima motorer. Hvordan de nyere motorene til Märklin er vet jeg ikke noe om, så de vil jeg ikke uttale meg om. Det eneste jeg vet her er at de har brukt en del Faulhaber motorer.

MVH, Tom

Etter at det har blitt billigere å produsere elektronikkort enn elektromekaniske komponenter, så er det få - om ingen fordeler tilbake med de gamle allstrømsmotorene (eller vekselstrømsmotorer som noen kaller dem). Dette har også Märklin sett og de leverer meg bekjent ingen nye lok i dag med mekanisk omskifter og allstrømsmotor. Dagens elektronikk gjør at "hoppene" som gamle Märklin-lok gjorde ved rettningsskifte er borte i tillegg til at kostnadene totalt blir rimeligere med å bruke elektronikk + likestrømsmotor enn allstrømsmotor + elektromekanisk omskifter.

En likestrømsmotor er mye lettere å kontrollere mht. turtall enn en vekselstrømsmotor og etter at man var i stand til å støpe kraftige permanentmagneter som holder magnetismen over mange 10-år  (på 60-talet) har ikke dreiemomentet for likestrømsmotorer vært noe problem. Dette ser man godt på at nye Märklinlok med likestrømsmotor og elektronikk er mye mer kontrollerbare enn de med det gamle systemet.

Antall poler på ankeret er i og for seg underordnet (om det er 3, 5 eller flere) mht. trekkraft, men har en viss betydning for laveste kontrollerbare turtall og hvor jamt motoren skal gå. - Det blir omtrent som med biler og en 8- kontra 4- sylindret forbrenningsmotor med samme ytelse.

Rent historisk var det nettopp de små dimensjonene på kraftige allstrømsmotorer som var årsaken til at Märklin valgte vekselstrøm for sitt H0-system på 30-tallet. Det var da ikke materialteknologi til å lage så små likestrømsmotorer at de fikk plass i modellene. - I dag er forholdet omvendt. I tillegg var det heller ingen god likeretterteknologi tilgjengelig. De som måtte huske selén-likerettere vet begrensninger på effekt og dimensjon - og ikke minst prisen.

Til slutt må det presiseres at likestrømsmotorer også har effekter som ikke alltid er like positive i MJ-sammenheng. En av dem er den oppbremsing som en roterende motor med jernanker får når strømmen slåes av. Dette forårsakes både av magnetfeltet og den strøm motoren leverer som "generator" til lyspærer ol. som måtte være på loket eller banen. Dette kompenseres med svinghjul (større roterende masse), skråstillte/overlappende poler, jernløse rotorer (system "Faulhaber") og elektronikk som "isolerer" motoren som generator.

Håper at dette var oppklarende og ikke alt for teknisk vanskelig å forstå?