På begynnelsen av 90 tallet startet MJ gruppen i NJK Bergen planleggingen av sitt modulsystem (modulanlegg).  Siden vi var delt mellom AC og DC brukere, bestemte vi oss for å bygge et anlegg som tilfredsstilte begge leires krav.  Vi valgte derfor PECO flex spor med en kobber midtleder fra samme fabrikat (tror jeg).  Det viste seg vanskelig å få til og det ble ikke pent.  Særlig var det vanskelig å få til i sporveksler.  Vi endte derfor opp med Märklin K skinner på våre første moduler.  Etterhvert har gjengen i Bergen latt AC sporet falle.

Takk for svar, Morten, selv om det var et svar jeg fryktet.

Hei Jon,

i klubben hvor jeg er medlem, DMJK, hadde vi tidligere et modulanlegg bygget med K-skinner. På noen steder var det selvbygget midterleder på Peco spor, hovedsaklig noen sporskiftere. Og vi har fortsatt en Peco fleksskinne, festet med korkunderlag på en kryssfinerstripe, og med en nennsomt tilbøyet hjemmelaget midterleder. Denne har vi tatt vare på -av nostalgiske grunner- og fordi det er et fint stykke håndverk.

Det jeg vil frem til med dette er at det nok lar seg gjøre å bygge egen midterleder og det kan nok sikkert la seg gjøre å få det pent også. Men det kommer til å ta forferdelig mye tid, for du har tydeligvis planer om å bygge deg et stort anlegg.

Jeg ser at Gleng MJ-klubb har bygget et Märklin-anlegg med ballasterte C-skinner. Resultatet synes jeg er beundringsverdig, men sporskifterne er fortsatt "trikkeradius"

K-skinnene er -som du sier- altfor grove, med en skinnekode rundt 107-108. Jeg tror vel kanskje det beste for ditt vedkommende vil være en kombinasjon av C-spor og selvbygg.

KL fungerer selvsagt bare for el-lok. Du skrev vel ikke hva slags lok du hadde, så derfor forsøkte jeg meg med et svar som jeg selvsagt antok ikke ville være særlig aktuelt. Men sett fra et forbildetrosynspunkt, så er KL, eller strømskinne a-la T-banen i Oslo og noen baner i England, ekte tredje-skinneleder. Så jeg ville ha det nevnt, siden en del faktisk ikke tenker på den muligheten.

Jeg kan godt tenkte meg at ekte KL-drift vil være noe problematisk med digitaldrift, uten at jeg har særlig mye erfaring med den type drift i det hele tatt. Fraslag (mellom strømavtager og tråd) er et kjent fenomen i 1:1, og da er problemet antagelig enda større i modell.

I min märklinperiode brukte jeg en del operativ KL, og det var faktisk den gang en grei måte å kjøre to lok uavhengig på samme strekning, en med strøm gjennom slepeskoen og en annen gjennom KL. Det fungerte utmerket den gangen med Märklins KL, men akk, den er dessverre så langt fra virkeligheten.

Derfor valgte jeg helt bort KL når jeg konverterte til 2-skinne i 1970. Dels fordi naturtroheten ikke tilfredstilte mine krav, dels fordi KL hindrer god tilgang til sporene. På Gardermobaneanlegget var KL kun til beskuelse. Strømavtagerne berørte ikke tråden med fikk et par mm under hele tiden. På den type publikumsanlegg ville det vært alt for sårbart om vi skulle bruke operativ KL.

Jon Einar Vistad har imidlertid vist her på forumet og i MJ-bladet nylig, at det går an å lage operativ og tilnærmet skalariktig KL. Vanskelig, men imponerende! Jeg var så heldig å fikk ta dette i nærmere øyensyn i mai, og her et bilde fra det som viser operativ KL av ypperste kvalitet.:



Edited by ses - 04 august 2008 at 22:53

Takk for respons fra både Svein og Henning.

Knut,

Ja da så..

rosenblad wrote:   Jeg har aldri angret på at jeg konverterte til 2-skinne drift (uten å ville starte en ny diskusjon).

Jeg synes det må være helt legitimt å diskutere og vurdere de ulike systemenes pro et contra og ulike egenskaper, uten dermed å havne i en ørkesløs krangel. Mange av oss har drevet med begge systemer og har nyttige erfaringer med begge. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å opphøyde det ene systemet framfor det andre på en slik måte at de som ikke deler mitt syn for øyeblikket, ikke fortjener å bli hørt på. Diskusjonen i denne tråden har i så måte vært eksemplarisk!

Svein, som sikkert er alt for lett havner i metabetraktninger

<> v:* {behavior:url(#default#VML);} o:* {behavior:url(#default#VML);} w:* {behavior:url(#default#VML);} .shape {behavior:url(#default#VML);} <>

Jeg vet jo ikke om det ikke er noen som har prøvd her, men jeg tror de fleste er såre fornøyd og godtar punktkontaktene som en del av pakka, helt enkelt. Det samme med de andre kompromissene man må inngå, som flenser og hjulbredder og sporprofil og radier og sporveksler og heftringer og blindaksler og ledding av damplok og forkortede vogner m.m ...

Når man setter spørsmålstegn ved disse tingene er det gjerne fordi man legger større vekt på modellbyggersiden og forbildetroheten. Og da er det kort veg til å oppsøke 2-skinnedrift. Selv gikk jeg over allerede som 12-åring, i frustrasjon over M-skinner som jeg syntes liknet svært lite på forbildet. Og som 14-åring bygde jeg sporet mitt selv ...

Likevel finnes det mye fint med punktkontakter. se f.eks på dette anlegget.

K-skinner kan gjøres ganske pent. Men det er jo skikkelig grovt, når man ser etter ...

Har du noen gang sett på slike ting som proto 87, f.eks? Det er fint, det!


Det interessante her er at du virker som du vil bygge så forbilderiktig som mulig, men føler deg låst til Märklin av ulike årsaker, og søker å kompensere det med å bygge deg rundt problemene med selv å lage punktkontakter. Jeg synes det er en vinglete og arbeidskrevende rute du antyder, med håndbygging av punktkontakter og ombygginger av veksler og rullende materiell. Du kunne jo bruke tiden og energien som skal til for å få til dette på å håndbygge veksler og spor for toskinnedrift - og dermed få et uvanlig flott spor som gjør akkurat det du vil.

Men. Kanskje du ikke skal begynne med denne avgjørelsen i det hele tatt? Kanskje du heller skal tenke ut ideen til det anlegget du vil bygge? Hva det er for en banestrekning, forbilde/inspirasjoner/nasjonalitet, historien bak, trafikkunderlaget, landskapsform, tidsperiode etc. Vil du kjøre forbilderiktig eller ei, vil du bygge forbilderiktig eller friere, vil du ha mye landskap eller mye spor, vil du kjøre korte eller lange tog, ha større byer eller bare småsteder, ha industri/havner/skifting - eller stort sett hovedlinjedrift?

Når du har grunnet grundig på dette kan det være at svaret på det du lurer på kommer av seg selv. Kanskje du ender opp med håndbygget norsk på 1920-tallet ... eller Märklin i Tyskland på 1950-tallet ... eller noe helt annet. I mellomtiden foreslår jeg at du bygger din første Fremomodul! Så får du bygget noe mens du tenker!

Jon,
Henning har tydeligvis gitt deg litt å tenke på. Spennende fyr.

Jeg prøver å tenke litt høyt her:
Går det an å ha et kombinasjonsanlegg?
F.eks hovedbane med 2R og en sidebane med 3R? eller omvendt?
Det går helt sikkert an å lage et par-tre spor for kombinasjonsdrift. Andre har vel gjort det.
Her kan vogner skiftes mellom tog.
Et lokstallområde kan også enten være felles eller to-delt.

I et ModelRailroader fra i fjor var det en tysker som bygde et stort utstillingsanlegg basert på en dobbeltsporlinje fra Union Pacific.
Det ene sporet var for  3R og det andre 2R. Sporsløyfene mellom disse to sporene var dummies.

Det viktigste du kan gjøre, er vel å finne fram til et anlegg du  vil like å bygge og kjøre på?

Har førøvrig sendt deg en PM

En liten variant av hovedbane/sidebane idéen til Knut; Hva med å modellere en landegrense? Da kan du benytte vekselstrøm på den ene siden og likestrøm på den andre, og så har du en sentral systemskiftestasjon. Ofte er det jo slik i virkeligheten at lok som kan kjøre i ett land ikke kan kjøre inn i det neste... 

Lars Erik la i dag inn en link til  MMM -Mälar Modul Møte:
MJ modulbanor i H0 i Mälardalen för både 2-räls och 3-räls, sammankopplade i en övergångsmodul för spännande gemensamma trafikspel !
Der finnes en del tips om hvordan bygge 3R fra 2R skinner og kobling av elektrisk for blandet drift.
Se bl.a. om bygging av to moduler.

De har også laget en egen 3R-wiki!


Edited by KnuT - 09 august 2008 at 19:44

Isolerte skinnekryss fjerner et hvert behov for styring av strømmen. DCC-folket får si om dette er å anbefale for DCC. Sikrere strømopptak krever imidlertid aktiv mating av alle skinnekryss der polariteten vil være avhengig av kjøreselsretning. For en vanlig veksel ordnes det enklest ved å styre vekselen med en vekselmotor som også har relekontakter. For tiden anbefales vel Tortois sin saktegående og stillegående motor som har to kontaktsett og som er omtrent umulig å ødelegge, da den kan stå under spenning hele tiden, selv om det er tilstrekkelig at den får strøm i det den skal legge over. En kryssveksel er egentlig ikke noe annet enn fire veksler tredd i hverandre. Operasjonelt er det som to veksler da to tungesett kobles sammen og det uansett ikke er mer enn to skinnekryss. ELektrisk kobles en kryssveksel da som to veksler hver for seg.

Det er derfor først ved sporkryss at det kan være behov for det du kaller smarte kobler og ekstra releer. Men noe virrvarr trenger det ikke bli. Det skal holde med ett relé for hvert kryss. Det må da styres på en eller annen måte av hvilket av de to kryssende sporene som har kjøretillatelse. Hvis sporkrysset er sikret med signaler, vil signalstillingen kunne styre sporkryssreleet; i noen tilfeller kanskje også erstatte hele stporkryssreleet hvis signalene styres av releer med tilstrekkelig antall kontaktsett. Hvis alt dette styres via PC, finnes det sikkert greie måter å styre dette på uten alt for mye kompleksitet.

Litt til terminologien:
Hvis man ønsker å følge 1:1-teminologien, så kalles det skinnekryss der to enkeltskinner krysser hverandre, det som mange i MJ-sammenheng ofte kaller "hjertestykke" etter tysk påvirkng: Herzstück. Et sporkryss er der to spor (med to skinner hver) krysser hverandre. Et sporkryss innebærer derfor fire skinnekryss, men bare to av de skaper elektriske utfordringer ved to-skinne-drift.


Edited by ses - 24 august 2008 at 12:48

På et svensk MJ-forum finner du et interessant innlegg som viser selvbygg av spor for 3-leder. Masse bilder!