carlf wrote: Det at du tar for mange av påstandene seriøst sier at du kanskje bør ta en titt på definisjonen: no.wikipedia.org wrote: Kåseri er en sakprosatekst. Ordet kommer av fransk causer, som betyr å prate. Kåseri er en sammensatt, og en muntlig skrivemåte. Et kåseri har som regel behov for både humor, ironi og at forfatterens eget synspunkt kommer fram. Et hovedelement i kåseriet er det uventede. Tankene bør være uventede og helst være overraskende. Et kåseri blir ikke bra om man snakker om noe som alle vet eller er veldig velkjent.

Der må jeg si jeg er uenig med wikipedia. Skoleåret 06/07 gikk jeg i på VK1 og i den norskboka de underviste i der, hadde en annen definisjon på kåseri. Denne har jeg ikke nå, men jeg har leksikon.
Ifølge Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon fra KUNNSKAPSFORLAGET, utgitt i 1980, er definisjonen på kåseri følgende:
kåseri: (fr. causerie), lett, underholdende foredrag; kåsere, fremføre et kåseri; kåsør, person som kåserer.

Da dette leksikonet ble utgitt 7 år før jeg ble født, 15-20 år før wikipedia, antagelig 8-9 år før du ble født og rundt eika"s ungdom, vil jeg mene at det er leksikonet som har den rette definisjonen på kåseri.

carlf wrote: La meg skrive om den setningen litt: Hvilket strømsystem (kan kalles "3- eller 2-skinnesystemet, og alt som følger med det fra produsenten sin side") som i summen er best kommer mer ann på hvilken modellbygger som kan utnytte det solgte strømsystemet best (les: Problemene kommer når en mj-er med sjelvene fingre skal sette alt i live og gjør en serie små og store bommerter.) enn om AC eller DC er best (les: Hvordan elektroner beveger seg i en kobbertråd har ingen videre betydning for hvilken som er best i bruk (bare ikke elektronene står stille da...)).

Du merket kanskje at den fulle forklaringen var litt lengre, jeg regner nemlig med at man leser hele avsnittet (da sparer jeg endel tastetrykk), gjerne også hele kåseriet, da hadde du skjønt at det er ulike "hva" jeg henviser til... Rundt alt det andre du har skrevet om kåseriet mitt vil jeg henvise til alt du forhåpentligvis har lært om kåserier på den obligatoriske grunnskolen. For ja, det er et kåseri, selv om du setter det i gåsetegn (jeg gidder ikke å forklare noe mer rundt gåsetegn, du finner det vel i den samme boka som det står om kåserier i).

Såvidt jeg kan se har jeg ikke kommentert stort annet om ditt såkallte "kåseri". Men jeg har tillatt meg og være uenig i enkelte av utsagnene du kommer med i ditt innlegg. Jeg gikk ut av grunnskolen før du var født, og føler ikke noe behov for å slå opp i bøker hva definisjonen på kåseri er, men derimot har jeg ikke noe i mot å diskutere påstandene du kommer med i innlegget ditt, og som du da sikkert har skjønt at jeg delvis finner forvirrende skrevet, og som jeg delvis er uenig i.

Eirik

carlf wrote: Da henviser jeg igjen til utdraget fra kåseriet mitt i tidligere innlegg her.

Er ikke det å møte seg selv i døra da?? Hvordan kan hva som er best IKKE komme an på hva som er best? Det er jo det du skriver og påstår her, og det er jo et umulig utsagn...

Du påstår og at alle DC folk mener de har det beste systemet, samtidig som du kun få setninger etter proklamerer at det ikke finnes noe som er det beste. Jeg tror de færreste DC folk faktisk har valgt dette systemet fordi de mener det er overlegent best på alle punkter, eller fordi de mener at Märklin er noe dritt. Jeg vil heller tro bl.a. følgende grunner er blandt faktorene som får DC folk til å bli DC folk:

• Større utvalg av modeller innenfor det tema som de ønsker å modellere
• Mer detaljert og bedre utseende modeller
• Penere skinnegang
• Billigere modeller

Dermed har det lite med flertall, mindretall og demokrati å gjøre slik du forsøker å vinkle det til (har du foresten den samme meningen når det gjelder alt av demokrati??)

Det er ikke tvil om at Märklin modeller er meget solide, men for den vanlige mann på et normalt hjemmeanlegg, så tror jeg nok f.eks. Fleischmann modeller og vil holde like lenge som Märklin, uten noe vesentlig mer teknisk vedlikehold. Det eneste som nok er nødvendig er noe mer renhold av skinnegang (behovet for renhold av skinnegang stiger proposjonalt med tiden fra siste gang man kjørte på anlegget) og av lokhjul. Og hvis man f.eks. ser på detaljeringsgraden på både Fleischmann og andre DC produsenters modeller sammenlignet med Märklins så sier da tydeligvis et flertall (ref: ditt utsagn om at DC brukerene er i flertall) av modelljernbaneentusiastene at de foretrekker penere modeller på bekostning av en liten økning i renholdsbehovet.

Eirik

Egentlig er det ikke snakk om vekselstrøm og likestrøm lengre?
Vi snakker heller om 2- eiier 3-skinnedrift?

Märklin har forlengst innsett de moderne likestrømsmotorers overlegenhet og selv levert slike motorer i de aller fleste lok de produserer i dag (kan noen si hvilke lok som har allstømsmotor i dag?).

Årsakene til dette er sikkert mange:
Bedre virkningsgrad (= lavere stømforbruk ved samme ytelse)
Bedre reguleringsegenskaper.
Mindre dimensjoner.
Lavere støy.
Lettere å regulere elektronisk (digitalisere).
Billigere å produsere.
Forutsigbar dreierettning.
Ikke "kaninsprett" ved rettnigskifte.
---Slik kan man fortsette å lage en enda lengre liste.

Dette har Märklin innsett, slik at de fleste lok som produseres nå må utstyres med elektronikk for at de kan kjøres på det gamle vekselstrømsystemet. Fordelene med likestrømsmotorer ser ut til å forsvare den merkostnad som elektronikken  utgjør. Dessuten går tendensen i retning digitaldrift og da blir denne "merkostnad" i forhold til et rent likestrømslok ubetydelig.

Derfor sitter vi tilbake kun med de fordeler og ulemper som 2- eller 3-skinnedrift fører med seg. Dette er en smakssak og ikke verd å diskutere.

Nå har jo Märklin kommet med C-sinusmotorer. Hvorfor kan man bare spekulere i men det satt trolig "langt inne" for de mest edsvorne märklinistene å oppdage at "hjertet" var en likestrømsmotor?
C-sinusprinsippet er kun brukbart for digitaldrift etter min mening og må være en stor skuffelse for "de trofaste" analogmärklinistene - men det er nå i hvert fall ikke likestrømsmotor!

Andreas wrote: Men samtidig er ikke K - skinner så veldig langt unna, ...

Jo, faktisk er de veldig langt unna hvis du ser etter. Spesielt sporvekslene har langt igjen til å ligne en tradisjonell jernbaneskinne.

En annen ting: Hvis noen sier at Roco er noe dritt, så blir ingen fornærmet! Hvis noen derimot sier at Märklin er noe dritt, da ...

Hvorfor denne bunnløse lojaliteten til et merkenavn???

MY1201 wrote: Jeg skiftet fra AC til DC fordi Märklin ikke hadde så mange norske lok. Og så var prisen 100-300kr høyere for et Märklin-lok enn samme i DC, det hadde også noe å si. Hadde Märklin hatt flere norske modeller og lok, så hadde jeg fortsatt vært "Märklinist".

skjønner ikke hva du snakker om.....Roco,heljan,gereide,A.M.T.,NMJ topline og superline,hobbytrade,viggo amundsen etc.....alle leverer norske lok,vogner og motorvogner for marklin-sitt skinnesystem....

eika wrote: Jeg vet ikke helt om jeg syns jeg har sett noen som mangler "respekt for andres valg" i denne tråden ennå, men det jeg har sett er enkelte som påpeker at likestrømsskinner SER penere og mer korrekte ut enn märklin skinner, og at en Heljan eller Roco Di3 av moderne design SER penere ut enn en gammel utdatert støpeform fra Märklin, og det må vel alle Märklinbyggere og være enig i? All respekt fra min side til de som velger å benytte Märklin, for uansett hva man samler så snakker vi om leketøy i en eller annen variant. Men også "Märklinister" må vel kunne innrømme at om det er utseendet som teller så står f.eks. ikke Märklins skinner øverst på listen over de mest forbilderiktige, enig? Eirik

Må si meg enig i mye av det du sier her Eirik. Likestrømskinner er mer korrekte det skal jeg ikke krangle med noen på (hadde tapt) Men samtidig er ikke K - skinner så veldig langt unna, men nå setter 3 skinnesystemet driftsikkerheten foran utseende akkurat når det gjelder skinner.... Enig angående Di3 også, må si det er ganske dårlig av Marklin å ikke gjøre noe med dette...

Samma fordømte greia hver gang...  For de som ikke har klart og følge med så er det faktisk fordeler og ulemper med begge systemer, noe som burde være klart for de fleste som har drevet med H0 en stund Hvilket system man velger å satse på ut i fra disse fordelene og ulempene er fullt og helt opp til den enkelte, om man liker skinner uten midtleder eller om man ønsker et system som anses som mer driftsikkert og mindre vedlikeholdskrevende med tanke på støv osv er helt urelevant, det viktigste er at man satser på et system som passer best etter de tankene og meningene man har kommet opp med! Selvfølgelig er det normalt at hver enkelt favoriserer sitt eget system. Men man får for helvete ha litt respekt for at andre har andre meninger om hva som passer dem best.... Det går an og i hvertfall late som man er voksen av og til 

einjen wrote: Vel, uansett hvordan du vrir og vender på det så er det modeller. Med og uten midtleder. Det blir ikke 100% uansett.

Brio-tog er også modell

Men spørsmålet er hvor langt unna 100 % man skal være. Vanlige jernbaneskinner ligner ikke mye på Märklins. Og når man ser at de lanserer en modell av DI 3 anno 2007, med den originale kåpa fra 70 eller 80-tallet og et "periskop" (som liksom skal ligne lyktene på forbildet) på taket, så viser de at utviklingen stoppet opp for mange år siden. 

GeirG wrote: Slik at vi alle måtte bruke de stygge Märklin skinnene med den alt for synlige og unaturlige midtlederen? Nei takk!

Uff, tenk en stasjon som Gandal med midtledere!  

Legge ned tid og krefter på å få alt perfekt, for så å legge ned Märklin-spor???

...Nei, værre mafiaklan enn pingvinene skal du lete LENGE etter carlf !!!  Hvitsnippforbrytere hele gjengen...og de gjør jo ikke så mye for å skjule det akkurat...Du bør doble dosen Wallace&Gromit !!!

Roger Abel

...Hva med 3+2-skinnedrift?...altså 5 skinnedrift